Bokelskere.no

Kom litt tregt igang med denne, kanskje fordi jeg var så opptatt med flere andre bøker samtidig, men syntes den var litt kjedelig i starten - spesielt den historien om søstrene og litt langdrygt om deres forhold til Henry. Da slukte jeg delene om Caroline. Det interessante var at det etterhvert byttet fokus - Caroline ble mer og mer uinteressant, mens de andre ble mer og mer spennende. Alt i alt likte jeg boken godt.

Kanskje en av de mest levende bøkene jeg noen gang har lest. Den skriker mani og livslyst og underliggende identitetsproblemer som utrykker seg gjennom et rasende livstempo. En god bok å lese om vinteren. Gjør en varm og glad og trist samtidig.

Drister meg til å vekke denne tråden til live igjen. Bærer på en drøm om en dag å få besøk av noen som sier "heisann, denne så interessant ut", for så å sette seg godt til rette i sofaen min og slappe godt av med den boka han eller hun har funnet seg. For å øke sjansen for at denne beskjedne drøm skal gå i oppfyllelse har jeg lyst til å skaffe meg et variert utvalg av såkalte kaffebordsbøker.

Jeg leste denne for ganske kort tid siden, og for en kraftfull og sterk bok det var – en bok som virkelig gjorde inntrykk. Jeg sitter faktisk med følelsen av at det vanskelig skal gjøres å finne et verk som er stort bedre, og følgelig er jeg fullstendig enig i det første du skriver.

Og helt uten at jeg har lest noe av Morrison på engelsk, så tror jeg nok som deg at hennes stil er vanskelig å oversette. Men jeg kan ikke huske at jeg så noe galt i oversettelsen. Stilen var utvilsomt svært spesiell sammenliknet med stort sett alt annet jeg har lest, og krevde litt tilvenning, men språket syntes jeg rett og slett fløt voldsomt godt.

Men i og med at språket var såpass spesielt er jeg ikke overrasket over at en kan ha forskjellige oppfatninger av det og meninger om det.

I 2013 er det 100 år siden "Barn av tiden" (originaltittel: "Børn av Tiden") kom ut.
Førsteutgaven var i bokhandlerne i slutten av november.
Jeg siterer fra Lars Frode Larsens etterord:

" "Barn av tiden" var det mest omfangsrike verk Hamsun hadde publisert siden "Ny jord". Førsteutgaven var på 448 sider. Og den nye, "historiske" Hamsun ble godt mottatt av publikum. Boken skulle bli hans største salgssuksess hittil, med et opplag på 14 000 før året var omme."

Jeg har tenkt å gjenlese denne hundreåringen. Det blir vel også til at jeg leser fortsettelsen, "Segelfoss by" (1915) og den tredje romanen i August-trilogien, "Men livet lever" (1933),
siden handlingen er lagt til Segelfoss.

Har også tenkt å lese Hamsuns brev fra dette året, 1913, ialt 59 stk. + de artiklene han skrev (finnes i bind 27 i Hamsuns Nye Samlede: "Taler på torvet II").

Får se om jeg finner noe sekundærlitteratur om Hamsun i 1913 og om de tre romanene, f.eks. i Hamsun-Selskapets skriftserie.

Kanskje det til og med er noen som er interessert i en felleslesning av Segelfoss-bøkene? Håper dere gir lyd fra dere i så fall.

Godt Nytt Hamsun-år i 2013 :))

Jeg leste denne boka for (relativt sett) lenge sida. Ei fantastisk bok av en fantastisk forfatter. Er ikke helt enig i at oversettelsen var stedvis krøkkete - som jeg husker det nå. Uansett er Toni Morrison inne blant mine topp 3-bøker, og jeg anbefaler deg alle bøkene hennes. Hun var en verdig nobelprisvinner i 2008(?) for boka Kjærlighet. Kos deg!

Jeg er litt feig sånn at jeg veldig sjelden avbryter ei bok, jeg vil helst vente så lenge som mulig for å gi boka en rettferdig sjanse. Og ofte kan det ta litt tid å komme inn i bokas rytme og få utbytte av det jeg leser. De to bøkene jeg kommer på akkurat nå som jeg har slitt med i begynnelsen, er Falkbergets An-Magritt og Lenz' Tysktime. I An-Magritt slet jeg med språket. Det ble en tung blanding av gamle dialekt-uttrykk, tysk, latin og svensk som skapte liten flyt i lesingen til å begynne med. Men så løsnet det, og historien om An-Magritt bare vokste og fengslet meg mer og mer. Tysktime synes jeg ble veldig langsom i mange partier, så jeg måtte "være i en langsom rytme" selv før jeg greide å se historien.

Så er det ikke alltid at det gir den helt stor opplevelsen selv om en sliter seg igjennom ;-) Jeg vil ikke si at det har vært bortkastet tid likevel (er det så ille så avbryter jeg...), men Dickens' Store forventninger ga meg ikke så veldig mye.

Jeg lurer jo litt på hva det er som får meg til å fortsette å lese de bøkene som butter litt imot, og det er nok en forventning om at det kan komme noe det er verdt å slite litt for. Så leste jeg denne artikkelen i Adresseavisen i går: Kunsten å lese. (Vær oppmerksom på at du må scrolle en del fpr å få fram artikkelteksten under bildet.) Ivar A. Bjørgen snakker her om at det må være noe i boka som kan løfte og bevege deg. Hvis du i tillegg vil at boka skal sette spor i deg, må du bidra selv med å sette deg inn i forfatterens opplegg og vurdere tankene bak. Sitat: Avgjørende for utbyttet av den aktive lesningen er i hvor stor grad det er noe å oppdage ved å søke etter konstruksjon og mening. Igjen kan altså utbyttet skyldes både forfatteren og deg.
Og det er kanskje dette som avgjør om vi sitter igjen med følelsen av at det har vært verdt strevet eller om det ikke har gjort noe særlig inntrykk på oss?

Det er noe med forfattere som drar tematikken inn i språket. Liker det så godt.

Definitivt min favoritt blant Saabye Christensens historier. Et fantastisk språk forsterker historien så til de grader. Elsker denne boken.

Kindle er helt suveren. Jeg leser utrolig mye mer etter at jeg fikk den.
Å kjøpe fra Amazon er det aller enkleste. Kjøper man norske bøker med epub-format må disse først konverteres via PC med et gratisprogram som heter Calibre. Så sender man boka opp til sin egen konto på Amazon og den havner da på ditt brett. Din konto på Amazon blir dermed din egen bokhylle. Du kan når som helst hente bøker der til den dingsen du måtte ønske.

Kindle kan anbefales på det sterkeste.
Jeg leser aldri p-bøker lenger. Det er svært tungvindt og upraktisk.

Tja, synes nå jula er en koslig tid jeg, hvor de som kan burde benytte muligheten til å tilbringe tid med familien.

I ettermiddag set eg kursen heim til jul, og då kan det gå so som so med lesingi, iallefall til (jule)freden senkar seg utpå dagen andredag, når storfamilien har komme og reist att. Men eg har nett byrja på The Marriage Plot a Jeffrey Eugenides, og finn hovudpersonen skremmande kjent (les: meg, sett reint vekk frå fylleangst og ei litt lengre liste mannlege bekjentskapar), so dette gler eg meg til! I tillegg vert I Midtbøs bakkar, memoarane til Halldis Moren Vesaas, med heim, saman med dei fire siste kapitla i Julemysteriet - det er like spanande i år som tidlegare...
Ynskjer dykk ei velsigna høgtid, kvar på sin måte og sin stad!