DET SKAL VÆRE STRENGT Å BRUKE SPRÅKET
....
har noen bestemt
Det skal være strengt å bruke språket
har jeg fått høre
Jeg kjenner en dyslektiker som kveles
fordi det brøles av forakt for stavefeil
Jeg kjenner en dyslektiker som øver seg i høytlesing
på tross av alles sukk over øvelsen
Jeg kjenner en ungdom som elsker å skrive
men som mister motet av lærerens språk-kritikk
Jeg kjenner en 95-åring som gjerne deltar i offentlig debatt
men som sliter med dagens språkføring
Jeg kjenner en 75-åring som har mye flott på hjertet
men som kjemper med forståelsen av vår digitale verden
Jeg kjenner en styreleder som gjerne publiserer
men som gruer seg til å avgi sin skriftlige rapport
Jeg kjenner en 4-åring som forteller fantastiske historier
men som gråter av å ikke kunne skrive ordene
Jeg kjenner en journalist som ikke sjekker språket før deadline
fordi da ville tiden til fakta-research falle bort
Jeg kjenner en forfatter med dysleksi og taleangst
som kjemper sitt livs vei med og mot kritikerne
Jeg kjenner en som skriver litt sms-språk på debattsider
men som i mange år har vært språklærer
Jeg kjenner en småbarnsforelder som så gjerne vil
men ikke alltid får det til
....
Jeg kjenner en student som forkaster pensum
fordi de ikke får lese "Bondestudentar" på dagens bokmål
Jeg kjenner en som ser nedlatende på dialektføring
men som har foreldre fra Nord-Møre
Jeg kjenner en som forakter skrivefeil
men som sjelden ser egne tegn- og stavefeil
Jeg kjenner en som flirer rått av ønsket om å skrive på dialekt
men som synes franske dialekter er sjarmerende
Jeg kjenner en som dømmer intellekt, kunnskap og menneskeverd utifra tale- og skriftføring
men som glemmer å utforske, og utvikle, seg selv og sin samtid
....
Kjære alle sammen
Det skal være strengt å bruke språket
har noen bestemt
Det skal være strengt å bruke språket
har jeg fått høre
Eller hva?
....
Språk tøyer tanken
Ja
Det lille hjertet banker mot håndflaten hans. Det minste hjertet. Det største han noensinne har kjent.
Digitalt vs fysisk - ja, takk begge deler, eller?
Her er noen strøtanker. Kom gjerne m dine også :-)
J tenker m stor skrekk på den dagen familien min sier at j ikke får lov til å fylle huset m bøker lenger.... Grøss.... D r en skremmende tanke å skulle tvinges over i digital lesing. J r svært digital ellers, så d har ikke m tekno-vegring å gjøre. D r bare så mye nostalgi, m.m., knyttet til det gammeldagse bokformatet. Se bøkene kose seg i hyllene... mimre når øynene streifer en tittel... bokryggenes farger som livner opp rommene... Ja, d kan være mange grunner til å like den fysiske boka. Noen kan jo fx være historisk viktige gjenstander (sjeldnere utgaver, førsteutgaver osv). Dessuten ser j liksom for meg at barna skal arve de beste innbundne utgavene. Men tenk om de vil ha et fullstendig digitalt liv i fremtiden? - De r ennå små. Kanskje vil de se frihet i å eie bøker kun digitalt (mindre å dra på når man flytter, utnyttelse av areale til andre formål, hele biblioteket tilgjengelig hvor som helst...). J ser tross alt at d kan by på mange fordeler å ha et digitalt bibliotek. D kan også lette letearbeid, notater, forskning o.a. betraktelig dersom boka r i digitalt format. J lander kanskje på sikt på en mellomløsning der kun de bøkene som, av ymse grunner, r viktigst for meg får forbli i huset i fysisk format. Følelsen av at man etterhvert kommer til å drukne i bøker r jo ikke helt komfortabel for en som egentlig like hvite, tomme vegger!
Jeg har lest alle bøkene om "Julie" av Anne Karin Elstad om igjen i år. Leste dem nok tidlig på åttitallet men jeg synes bøkene var like gode nå. Har derfor lyst til å lese "Folket på Innhaug" om igjen også. Var på et besøk på Bekkestua i dag, og på vei tilbake til parkeringsplassen var jeg en tur innom senteret og oppdaget der en spennende butikk "Aliblabla" bokhandel og antikvariat. Stakk innom og tro det eller ei, der fant jeg alle 4 bindene om Innaugfolket pent innbundet og til en billig penge. Skal garantert tilbake og bruke mer tid i 2 etasjer med bøker av alle sjangere. Fornøyd med dagen.
Før bodde folk over alt i Finnmark, selv på de mest forblåste og karrige plassene. Historien om Danker-Anna er en fantastisk historie fra en tid som er i ferd med å gå i glemmeboken. I dag høres historiene nesten for utrolige ut, men vi har vel glemt vår forhistorie. Boken handler om et kvinne som lever på grensen av der det går an bo, på karrige og forblåst plass langt vekk fra "sivilisasjonen".. Det finnes kanskje mange tilsvarende historier, men de er kanskje allerede glemt. Arild Mikkelens har sørget for at historien om Danker-Anna lever i dag også. For de som er født i Finnmark eller har slekt fra Finnmark, er boken nærmest obligatgorisk å lese.
-Ville du hatt livet ditt om igjen Anna?
-Storparten av det ja. Det har vært mange fornøyelser og fine greier. Man barndommen min var for rå. Den var nesten ikke levelig. Den unner jeg selv ikke min verste fiende, om jeg har noen, og det har jeg vel....
-Hadde jeg hatt så godt som folk har det i dag, hadde jeg blitt 200 år, sier hun og blåser seg opp. - I dag er det bare å trykke på knappen, likevel klager de og har nesten ikke tid til å si god dag. Sånn var det ikke før, da vi hadde mye å gjøre og gjorde alt på mest tungvinte måte. Vi hadde da tid. Vi gikk på besøk til hverandre, tok et slag eller lekte med ungan... det har ikke folk i dag.
- I dag ligger kvinnfolkan og røyer og drar seg og studerer skit!! Ikke rart at de har nerver. Vi sto tidlig opp og vi jobba oss i seng... vi hadde ikke tid til å dørke nervan, sier det gamle saftige kvinnfolket.
Ekkel og vemmelig og fantastisk skrevet. Ordene fløt sammen i et av de beste litterære verkene jeg noen gang har lest. Språket alene gjør denne boken verdt å lese. Tematikken er heldigvis også svært interessant, til tross for at en virkelig, virkelig vemmes av bokens hovedperson..
Dere sier at krigen er nødvendig. Utmerket! De som synes det skal inn i forreste linje i første angrep.
Har sett teater oppsetningen av Anne Frank. Den var også utrolig bra. Boken er verdt å lese, men som andre har sagt er det jo tankene til ei jente man sitter å leser. Jeg husker enda boken den dag i dag. Enkelte deler bedre enn andre, men det er jo også naturlig. Bør leses, men dette er ikke en krim bok med fart og spenning. Så forventer man mye fart og spenning tror jeg man blir skuffet. Leser man den derimot utfra det perspektivet at dette tilhører vår historie og at dette er det Anne Frank opplevde tror jeg man får mye igjen.
Menneskene glemmer hurtigere sin fars død enn sin farsarv.
Jeg vil slå opp med verden, jeg sender ringen tilbake
Hvad vet verden? Intet! Man vænner sig bare til en ting, man akcepterer den, man erkjender den, fordi ens lærer har erkjendt den før en, alt er blot og bar antagelse, ja endog tid, rum, bevægelse, materie er antagelse. Verden vet intet, den akcepterer bare...
I høyden, et tynt og gjennomtrengende lys, i nattens nærhet; dette må være lesingens sted, et stille rom i fritt fall, her sitter jeg og faller, der ligger du og leser.
Vakkert skrevet om et vanskelig tema, og det uten å bli alt for trist. Jeg leste ut boka på en dag, da den var veldig fengende. Tøft gjort å skrive en så ærlig bok om det å miste barnet sitt. All respekt og ære til forfatteren.
Og nå har jeg lest den om igjen, og den besto prøven med glans, til tross for at jeg visste hvordan det gikk! Men så kunne jeg jo kose meg desto mer med alle de detaljerte skildringene fra Manderley, ute og inne, som bidro til at jeg følte at jeg virkelig var der! Og den navnløse hovedpersonens egen rike fantasi gjorde jo at jeg - som hun - så like klart for meg alt som ikke hadde skjedd;) Dette er et lite mesterverk!
Riktignok ingen bok, men jeg glemmer aldri den episoden av Seinfeld der de oversatte Make-up-sex med sminkesex.
Irriterer meg til tider så grundig over dårlige oversettelser at jeg hvis mulig velger å lese på originalspråk...har en tendens til å bli litt vel opphengt i språk.... Men det jeg lurer mest på er hvorfor alle typer "dialekter" i amerikanske bøker oversatt til norsk må høres ut som en blanding av Teskjekjerringa og Arve Oppsahls fullemann?
”og været skiftet og så ble det sommer og så videre”, Pedro Carmona Alvarez
Vinner av P2s Romanpris 2012.
Boka handler i bunn og grunn om hvor hardt en tragedie kan ramme, om hvor tragisk tragedier kan utvikle seg til å bi større og større for flere og flere hvis man ikke klarer å ta tak i og bearbeide sorgen. Den har også mange gode bilder på menneskelig kommunikasjon, og mangel på kommunikasjon – selv om også det er en kommunikasjonsmåte. Fine utmalende tidsbilder både fra USA og Norge. Likte boka fantastisk godt. Pedro beskriver også hvor sterk kjærligheten kan være, selv om han ikke får respons på den. Jeg leser ofte en bok som musikk; teksten er tekst, tegnsetting og flyt er rytmen og musikken. Sterke tekster krever ikke så god flyt – akkurat som med popmusikk, og her skriver Pedro inn musikkreferanser også :-)
Han skriver godt, gode skildringer, varierer språket fra veldig sakte og utmalende, lyrisk og av og til oppramsende - og det likte jeg godt. Trist bok, om søken etter noe. En bok som tar opp: Kjærlighet. Kultur. Musikk. Vanskelig ungdomstid. Og ikke minst dette med hvor vanskelig det er å takle vanskeligheter hvis du ikke har en trygg plattform, kjenner deg selv og ditt kulturelle ståsted. Dagsaktuelt, universelt: hvor mange må ikke flykte fra sitt land, sitt folk, sin kultur etter traumatiske hendelser?
Bruk litt tid og føl dere frem til flyten i språket. Pedro er musiker og varierer veldig intensiteten i det. Tenk også over hvem det er som er fortellerstemmen her.
Dette er den første boken av tre i en serie. Ser veldig frem til de neste bøkene.
De siste seks innleggene mine er fra de bøkene som var nominert til Romanprisen 2012. Diskusjonene ligger på nrk podkast, og dere kan lese mer om opplegget her: http://blogg.nrk.no/bok/p2s-romanpris-2013/
Run along and make friends with Mrs Danvers; its a good opportunity.
Vakker, godt språk, forløsende! svak slutt!
6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre....