Bokelskere.no

Boken tar opp et interessant og viktig tema (asylpolitikk), og innimellom er det noen riktig morsomme beskrivelser av det engelske samfunnet sett med en Nigeriansk jentes øyne. Men jeg synes ikke boken er så veldig god. Flere ganger hadde jeg lyst til å gi opp, men måtte allikevel høre den ferdig - og mye av den måtte jeg faktisk høre to ganger fordi jeg ikke forsto helt hva som var poenget. Bokens slutt forsto jeg rett og slett ikke; er det mulig i en "jeg-roman" at Jeg-fortelleren dør? Antakeligvis har jeg misforstått denne romanen - men jeg forstår at forfatterens intensjon har vært god. Boken nådde bare ikke helt fram til meg.

Noe er det ved måten Erik Fosnes Hansen skriver på. Jeg blir fanget !

Jeg liker måten han komponerer historien. Dette med de mange historier som han på en måte fletter sammen til en hel historie. Det at han samtidig greier å flette inn en god del interessante fakta i disse historiene, gjør det hele iallefall for meg enda mer spennende. Om det er mytologi, biologi eller astronomi han skriver om spiller ingen rolle. Han får alt til å bli interessant og jeg er et nysgjerrig menneske så jeg sluker alt han skriver.

Det er nteressante menneskeskjebner han skriver om i denne boken. Spesielt synes jeg historien om Leo "Spot" gjorde inntrykk. Vidunderbarnet ! De andre historiene vedr bl.a. Jason, David og Petronius var også rørende og interessante å lese. Fosnes har evnen til å beskrive psyke like så mye som viten innforbi materien.

Jeg er også som andre her på Bokelskere forundret over at denne boken ikke er blitt mer omtalt.

Boka "Beretninger om beskyttelse" som Erik Fosnes Hansen også har skrevet, er ei av mine favorittbøker. "Salme ved reisens slutt" minner litt i måten den er skrevet på med alle disse små historiene som bindes sammen. Om den ikke havner blandt mine favorittbøker, synes jeg klart at "Salme ved reisens slutt" fortjener en fem`er i terningkast. Og som boka "Beretninger om beskyttelse" synes jeg også denne boka vil tåle å bli lest flere ganger !

Hver gang Tove Nilsen har kommet med en ny bok, synes jeg hun skriver bedre, varere og vakrere enn forrige gang. Nå kan hun ikke skrive bedre, har jeg tenkt. Og tatt feil. Hver gang. Muligens har jeg en fordel av å ha vokst opp samtidig i nabobygda Oppsal, men«Nede i himmelen» er den beste boka hennes. Språket er så nydelig, observasjonene så «små» og presise og stemningen så ektefølt at det er umulig å ikke bli misunnelig på Tove Nilsens talent.

Nok en perle av en bok fra Muriel Barbery! Kanskje litt enklere i formen enn "Pinnsvinets eleganse", men nok en gang satt jeg og leste og fordøyde setninger flere ganger og nøt hver side.

Leser ikke voldsskildringene langsomt, hopper snarer over dem. Men det er noen beskrivelser av landskap som er suverene. Det samme gjelder i "Grensetrilogien".

Ja, det kan sies på den måten også...leste denne på engelsk av "historisk" nysgjerrighet, ikke en bok jeg hygget meg med, og absolutt ikke en "feel-good" bok, men for ikke å være struts og gjemme hodet i sanden, leser jeg denslags innimellom...(Uten direkte sammenligning forøvrig sidestiller jeg det med dette at jeg leste American Psycho for en del år tilbake av samme grunn)

Frastøtende, ja. Europeisk kolonihistorie er vel stort sett frastøtende? Jo, dette er USA, men likefullt europeisk kultur som erobrer nytt land. Dette er historien om de skitne og loveløse menn som alltid går foran og rydder plass for "sivilisasjon og kultur", som gir plass for bibliotekarer, ingeniører, førskolelærerer og sosionomer. Som blir gjemt og glemt så snart lov og orden er etablert. Som settes i fengsel. McCarthy har her skrevet et epos over disse skitne, bedritne, hardhudete jævlene som ryddet land for oss gode, snille, fintfølende og kultiverte. Takk Cormac!

"Det usynlige fjellet” er en fantastisk nydelig bok, som best kan beskrives som ”Øya” møter ”Tusen strålende soler”.

Jeg sitter igjen med en følelse av intens leselykke og av å ha funnet virkelig gull etter å ha lest denne boken. Schibsted forlag, som har utgitt "Øya" og "Drageløperen" tidligere, har nok en gang funnet en sjelden perle. "Det usynlige fjellet" var en stor og magisk leseopplevelse som jeg vil bære med meg lenge. Rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest i år. Hvis du kun skal lese en bok i høst, er dette romanen du bør velge. Du må lese denne boken.

Jeg har spart de siste sidene litt for lenge nå...

Lurte på det samme. Om man skal tro diverse kilder på internett har Harris skrevet kontrakt på ytterligere tre bøker. Det ryktes at den neste boka skal hete Dead Letters. Her kan du lese mer (OBS! Potensielle spoilere..): Sookieverseblog

Ser ut til at vi kan vente oss mer spenning fra Bon Temps. Whee :)

Eg ser at fire lesarar har ytra seg om "Vente, blinke", og eg deler vel oppfatningane som kjem fram her, sjølv om i utgangspunktet var meir kritisk. Men når eit forlag og bokklubbar går ut så kraftig for ei bok som tilfellet var her, hadde eg venta meg noko langt, langt meir. Eg las bokai 2009, og det er lite som sit att.

Beatpoesi à la danoise - ein del av dette svinger friskt, ein del blir eit småborgarleg slag i lufta. Men eg er glad eg las boka, på danskebåten til og med, sommaren 2009, for Dan Turrèl høyrer med til den poetiske allmenndanninga.

Parfymen av Patrick Süskind bør vel være med i denne "listen"