Tekst som har fått en stjerne av Heidi Holtan:
Viser 2481 til 2500 av 3010:
Når jeg ser tilbake på ungdommens dager, er det som om de flyr bort fra meg i en hvirvel som bleke, identiske lapper, lik den morgensnøstormen av brukt toalettpapir som fyker til værs bak et jagende hurtigtog.
Inger Johanne som svar til venke :
15:43, 27. oktober 2010* Diskusjon: venke om Ein vakker dag roman av Anna Gavalda av Anna Gavalda
Likte boka for temaet og språket. Østlending som jeg er, forbinder jeg mest nynorsk med Haldis Moren Vesaas og den stilen der. ( OK, har lest Kalvø.) Slang på nynorsk var interessant. Det må ha vært morsomt og utfordrende å oversette Gavalda. Det jeg virkelig hadde ønsket meg, er å være så god i fransk at jeg kunne kommet meg gjennom noen utvalgte avsnitt på fransk og sett hvordan hun har oversatt.
Det hender jeg finner musikk på Spotify etter inspirasjon fra bøker, og her prøvde jeg å gjenskape den spillelista yngstebroren har laget til de andre. Det er litt vansklieg , for hun som har fortellerrollen er ikke av de mest strukturerte...
Jeg leste boka en regnvåt oktoberdag med pledd og syk og stearinlys fra klokka 13 og med ønske om å gripe fenomenet søskenkjærlighet på en ikke-sosiologisk og ikke-psykologisk måte. Absolutt.
Norah som svar til Cicilie Fagerlid :
12:11, 27. oktober 2010 Diskusjon: Norah om En passende ung mann av Vikram Seth av Vikram Seth
Så synd hvis du har kvittet deg med den boka da!
Nå måtte jeg finne fram boka 'En egen musikk', for å friske opp innholdet. Det skal noe til å komme med en etterfølgende bok som til de grader kan leve opp til 'En passende ung mann'. Men annerledesheten i 'En egen musikk' får forfatteren til å virke allsidig og mangfoldig, etter min mening. Tenk å skrive to så forskjellige bøker!
Helt klart er 'En passende ung mann' favoritten min blant Vikram Seth's bøker, men jeg har enda ikke lest 'To liv', så da gjenstår det å se...
Karamella siterer Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg (side 319)
10:05, 25. oktober 2010 3 har det som favoritt.
Avstanden mellom min forståelse og verdens hendelser er alltid ujevn, men den har antagelig aldri vært så voldsom som da jeg var sytten år, for som så mange syttenåringer led jeg av sykdommen visshet. Visst kunne jeg tvile på meg selv, ikke minst i disse dagene, da jeg var et stort følelsesmessig kaos, men jeg tvilte aldri på at jeg hadde rett når det gjaldt andre eller det jeg mente. Sykdommen visshet kjennetegnes av at den rammede mener seg å vite alt, forstå alt, og ha et svar på alt. I virkeligheten vet han svært lite, men styrken han skinner med gjør at sykdommen skjuler seg godt. Det er tross alt blant syttenåringene man finner de mest fanatiske menneskene. Dette er Hitlerjugend, dette er kirkebrennerne, dette er nynazistene, dette er medlemene i fanklubbene. Noen kommer seg aldri ut av det, og derfor kan man finne syttenåringene igjen blant mange førtiåringer, som oftest menn. Det er ikke hyggelig å tenke på, og enten det skyldes biologi eller kulturell arv, ser det ut til å være et faktum: Menn er bedre eslet til å få sykdommen visshet enn kvinner. Kvinner, derimot, har ofte lidd av sykdommen tvil, denne sykdommen som får folk til å stå i timevis å lure på om de skal kjøpe den ene kjolen eller den andre. Hvem som kommer best ut av dette er jeg ikke sikker på.
Karamella siterer Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg (side 214)
09:44, 25. oktober 2010 6 har det som favoritt.
Det er tre typer mennesker som er kreative: Fulle folk, forelska folk, og fattige folk.
Rosa99 siterer Frihet av Jonathan Franzen (side 454)
16:26, 24. oktober 2010 1 har det som favoritt.
Han ble bare nok et nummer i det amerikanske selvstyreeksperimentet, et eksperiment som statistisk sett var skjevt i utgangspunktet, fordi det ikke var mennesker med sosaible gener som flyktet fra trangboddheten i den gamle verden til det nye kontinentet, men derimot dem som ikke kom overens med andre.
Noen er opptatt av at TB bruker overdrivelsen som metode. Men den gift som siver ut fra det østerrikske borgerskapet, og vår manns fysiske lammelse og ubehag i møtet med dette, kan neppe forstås uten gjennom overdrivelsens språk. Den uutholdelige overfladiskhet gis her det språk den fortjener. Mesterlig, spør du meg.
Silje som svar til Norah :
13:26, 23. oktober 2010 Diskusjon: Norah om En passende ung mann av Vikram Seth av Vikram Seth
Kanskje hun mener En egen musikk? Det er den eneste boken jeg har lest av Vikram Seth, og jeg husker den gjorde et voldsomt inntrykk den gangen. Satt lenge og dvelte ved setninger og syntes den var fantastisk. Nå er det lenge siden jeg leste den, så jeg husker ikke hva den handler om - men stemningen sitter på en måte i når jeg ser den i hylla. Kanskje jeg får lese den igjen snart? :-)
"En passende ung mann" av Vikram Seth var antagelig også mitt første ordentlige møte med India og indisk litteratur, og åpnet mine øyne for dette fargesprakende landet og den mangfoldige kulturen der. Siden da har jeg ofte sett etter bøker skrevet av utenlandske forfattere, særlig fra India og muslimske land.
Ja, det begynner å bli lenge siden jeg også leste den digre murklossen av ei bok (ser at boka mi er fra 1994), og antagelig burde jeg lese den på nytt snart. En fantastisk roman, rett og slett!
Karin Jensen som svar til SOLEIDE :
21:59, 20. oktober 2010 Diskusjon: SOLEIDE om Da Vinci-koden av Dan Brown av Dan Brown
Mange tråder og mange meninger om denne boka, det ser ut som den engasjerer i allefall.
Jeg tok denne boka her og "Engler og demoner" for de røverhistoriene de er og la ikke noe symbolikk i den. Jeg synest de er helt på høyde med en del andre i krimsjangeren, spennende og engasjerende.
Den som har fått mye, ventes det mye av. Og den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av.
For der din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
Frida siterer Utsikt til paradiset av Ingvar Ambjørnsen (side 9)
11:32, 20. oktober 2010 1 har det som favoritt.
Selv er jeg samler. Som barn samlet jeg på frimerker og mynter, bruskorker og fugleegg. Som ung mann begynte jeg å samle på Gro Harlem Brundtland.
Does my being half-naked bother you? - Jacob Black
I romanen "Vår egen stamme" skildrer Johan Bojer innledningsvis livet i en liten trøndersk kystbygd, og hvordan flere av innbyggerne i bygda av ulike årsaker bryter opp og begir seg over havet til Amerika. Deretter følger vi et knippe av de norske utvandrerne i strevet for å finne seg et nytt hjemsted og bygge opp en ny tilværelse på prærien i Midtvesten.
På sitt beste er Bojer en mesterlig skildrer av menneskenaturen, og denne boken er blant hans beste etter min mening. "Vår egen stamme" gir oss et troverdig innblikk i norske utvandrer-/innvandrerskjebner på 1800-tallet, og jeg anbefaler boken til alle som vil vite mer om livet til de nordmennene som søkte seg en ny og bedre tilværelse "over there".
Man kan si mye rart om New York, men jeg føler meg overbevist om at det er et av de få stedene i verden hvor man får mer moro enn man lager selv.
-Fy fan, flirte Bendik, han tørka lattertårene og rista på hovudet. - Du er ikkje sann. Kor mange kromosom har du eigentleg?
-Fleire enn deg, i alle fall, sa Janne
Fantastisk, vidunderlig, forferdelig, vakker, brutal, gripende, lærerik, håp, tro, sorg, kjærlighet... det finnes så uendelig mange ord som beskriver denne helt fantastiske boken! En varm anbefaling fra meg:)
Leste trilogien Ringenes Herre på 80-tallet,og ble fullstendig betatt av Tolkiens fortellerkunst.Alle 3 bøkene fortjener terningkast 6.
Eg har eit døme på ein situasjon der ein "selvgod mann" (i dette tilfellet meg sjølv) hoverte over dumme kvinner.
Eg var ein tur på Rema i går. Eg skulle ha meg brød. Brødet må sjølvsagt skjærast opp på butikken, for dette er altfor tidkrevjande å gjere heime.
Framfor meg i køen sto det 3 blonde damer (ei mor med sine to vaksne avkom) og dei hadde det ikkje lett. Dei sto med eit brød og prøvde å finne ut korleis brødet gjekk inn i maskina. Etter ein del feilforsøk, klarte dei i fellesskap å resonnere seg frem til at dei måtte late opp luka og legge brødet nedi (brødet vart plassert på høgkant..). Så vart dei ståande å vente. Ingenting skjedde.
Eg synes det heile var rasande festleg så eg valte å ikkje blande meg inn. Blondinene ville tydelegvis klare dette på eigen hand for dei spurte ingen om hjelp. Til slutt fann dei ut at dei skulle late igjen luka, og alle 3 skvatt tilbake då maskina byrja å skjere.
Etter ei stund kom brødet ut (det hadde til min skuffelse snudd seg riktig veg). Blondinene snakka ivrig og oppstemt saman, og alle ville hjelpe til med å legge brødet oppatt i posen. Resultat - brødet datt i golvet.
Dette vart for mykje for meg så eg byrja å humre ganske høgt, medan eg kviskra eit "kor mange blondiner må til få å skjere opp eit brød" til sidemannen. Eg sa det nok litt for høgt for eg fekk eit stygt blikk frå damene, før dei hasta vidare, utan brød.
Eg fekk skore opp brødet. Sjølv om eg ikkje er nokon praktikar, klarte eg dette lett.
Sist sett
