Bokelskere.no

For et herlig utgangspunkt for en roman. Den var like sprø som jeg trodde. Fyren tar det alt for langt såklart. Herlig humor og godt skrevet.

Dette er min favorittbok! Den er noe av det mest voldelige jeg har lest, men jeg ble betatt av språk og skildringer. Kommer stadig tilbake til den, til tross for at jeg i starten la den vekk til stadighet og følte at dette orker jeg ikke. Men jeg orket! Og det har jeg fortsatt med.

Bortsett fra noen barnebøker og tegneserier, så tror jeg aldri jeg har lest en bok to ganger.

Det er bare for mange bøker jeg har lyst til å lese til at jeg kan lese noen om igjen.

Hvis jeg kunne ha spist forskjellig mat hver dag, så tror jeg jammen jeg ville gjort det også.

Som matmor til to leonbergere ser jeg absolutt fordelen med katt for en bokelsker. Spesielt i valpetiden ble boksamlingen noe redusert/maltraktert. Tror ikke katter ville finne på å spise bøker (men vet ikke, for jeg har ikke hatt gleden av å ha katt).

Det er også enklere å ha en katt på fanget mens man leser, enn det er med en hel leonberger.

Men om det er enklere med katt når en selv skriver bøker, vet jeg ikke. Har hørt at katter liker å gå på PCens tastatur, det pleier ikke leonbergeren å gjøre. Da hadde det ikke vært mye PC igjen.

For ordens skyld: Leonberger: stor, hårete hund, som ikke lar seg så lett flytte ned av fanget. http://www.leonberger.no/

Harry Potter <3 Dette er den første av de "mørke" bøkene. HP er utvilsomt ikke for barn lenger. Verden har aldri vært rosenrød for Harry men nå får han virkelig kjørt seg. Både på det følelsesmessige planet og hans kunnskap om trolldom. Voldemort er i anmarsj og verden er nok en gang på veg mot en omveltning.

Mange timers deilig lesing i J.K.Rowling sitt fantastiske univers!

Holdt ikke helt til mål. Morton skriver godt med flotte miljøskildringer og hun maler frem et interessant persongalleri. Men 500 sider var alt for mye. Jeg merket at jeg ble gradvis mindre engasjert i det som skjedde etterhvert som lesingen skred frem. Boken legger opp til at en krimgåte skal avsløres helt mot slutten, men når man kommer dit har man mer eller mindre mistet interessen. Man kan vel også si at dette i stor grad var en bok som er skrevet "etter formel" slik at ingenting kommer særlig overraskende på leseren.

Enig i at motstand og risiko for ulykkelig utgang skaper spenning. Jeg opplevde derimot ikke at spenningen forsvant, fordi jeg kjente på at de vaklet på en kant, alle sammen. De var aldri helt berget.

Dessuten syns jeg språket og formen gjør at gnisten ikke slukker. Særlig de indre dialogene, hvor de oppmuntrer eller kjefter på seg selv. Snedig. :)

Også er jeg glad i nynorsk. Av en eller annen grunn.

Å så herlig historie om Henning Melvin. Han skulle virkelig ha oppmerksomheten hennes han! Kjenner jeg får frysninger i hele kroppen av å lese det. Jeg er over gjennomsnittet lettrørt når det kommer til disse pusekattene og dyr generelt skjønner jeg. Morsomme navn på de to siste. Vi hadde en katt som het Pettersen en gang, problemet var bare at naboen også het Pettersen, så hver gang vi ropte på katta, så svarte naboen hehe.

Jeg fikk en gang for lenge siden en helt svart kattunge som jeg kalte Svarta Rudolf.
Men etter en viss tid ble jeg nok nødt til å sørge for navneendring, for det viste seg at Svarta Rudolf skulle ha barn... -
Og da fikk han, unnskyld: hun, navnet Svarte-Maja.

Første gangen jeg leste denne boka var jeg til tider så spent at jeg nesten ikke kunne puste. En spennende og lettlest bok. Perfekt til påsketuren.

En utrolig morsom bok for både store og små! Det som slo meg var hvor mye intertekstualitet det var gjennom hele boken. Blant annet rom 1146 på hotell Radisson ved slottet. Dette er en referanse til hotellrommet som ble brukt i forbindelse med attentatet på kronprinsen i "Rødstrupe" av samme forfatter.

Jeg er veldig enig i både det du og Lina skriver; dette er et viktig tema og det var faktisk en positiv opplevelse å lese en bok som reflekterte over det å ta den siste reisen helt alene. Kristopher Schau møter temaet på en veldig ærlig og samtidig respektfull måte. Jeg liker også måten han skriver på; rett fram, oppriktig og selvransakende.

Personlig ble jeg både beveget og fylt av respekt for flere av prestene som portretteres her, til tross for at jeg ikke deler deres ståsted. Det er fint å tenke på at det i alle fall er noen som bryr seg i dette til tider rå samfunnet…

Er det ikke meningen at man skal forestille seg det man leser?;)

Må innrømme at jeg kjøpte boken pga omslaget.. Og når innholdet også holder mål blir jeg så glad! Jeg ble ganske overrasket over at Kristopher Schau har skrevet denne, er liksom ikke et tema jeg så for meg at han skulle skrive ærlig og vakkert om! Kort fortalt reiser han rundt i Oslo på begravelser hvor det ikke møter opp familie og venner fordi avdøde ikke har noen, derav tittelen På vegne av venner som vi ofte ser i dødsannonsene. Jeg synes det er en vakker, viktig og trist bok og jeg jeg synes herr. Schau har fått til noe virkelig bra!