Bokelskere.no

Latter er slett ingen dårlig begynnelse på et vennskap og absolutt den beste måten å avslutte det på

Hva er dette for noe? roper jeg. Hva slags samfunn er det vi lever i når en stakkar ikke engang kan gå en kveldstur med sine egne tanker uten å bli forstyrret av mennesker som suser gjennom skogen med hodelykter? Selv ser jeg både løypa og trærne helt tydelig. Du må da forså at dette bærer galt av sted, sier jeg. Mosjonisten nikker spakt. Da forstår du sikkert også at jeg nå blir nødt til å konfiskere denne lykten, sier jeg. Han nikker igjen. Godt, sier jeg. Og jeg vil ikke se deg her ute med lykt en gang til. Og jeg liker ikke at du går så fort. Du får senke tempoet litt heretter. Har vi en avtale?

Det er ingen ordentlig hemmelighet hvis ikke det gjør vondt å holde på den

He liked me too; right at the moment, he liked me a whole bunch. He wanted to like me right up against the wall.

det store tricket her i livet er å ikke ønske seg noe, og deretter lykkes i å skaffe seg det

Det er et kjennetegn ved tiden vi lever i, at stilen blir innholdet, i stedet for at innholdet utgjør stilen

Vennskap er som en prøve i bokstavregning som ingen består. Når jeg er som mørkest til sinns, tenker jeg som så at det beste som kan sies er at en venn er noen som du ikke forakter. - Karla-

He struck me as lonley, and there's always something pathetic about loneliness.

Når jeg ser noen med en bok i hånden, må jeg straks finne ut hvilken bok det er. Det er nesten manisk.

Children aren't coloring books. You don't get to fill them with your favorite colors.- Rahim Khan

Det var ikkje råd å skilje vreiden hans [dragen] - den var av det slaget ein berre ser hjå rikfolk som eig meir enn dei har glede av, og som brått misser noko dei har ått lenge, men aldri før har nytta eller hatt bruk for.

Jeg tror det beste de døde kan håpe på, er å dukke opp i erindringene hos noen fra tid til annen, fremkalt av en uforglemmelig melodi eller et avsnitt i en bok.

På en klassefest, kalt reunion, tre tiår etter det igjen, skulle en som ikke fortjener å bli kalt ved navn, smile skeivt ved minnet om den notisen og si det med å fryse ihjel på den måten var jo litt H.C. Andersen-klisje, litt Piken med fyrstikkene, og da skulle Svenna, lille, sensasjonslystne Svenna, slå rundt seg så tapasrettene skvatt og han ble tatt i politigrep av to som hadde drukket mindre, for å bli kastet på trynet ut, og jeg hadde aldri vært så stolt av en gammel lekekamerat som den gangen Svenna, elektriker med eget firma, reiste seg fra asfalten med høl i dressbuksa, uten å skjule at han grein, og vi ventet til han sluttet å grine, så gikk vi på pub og skålte for at vi aldri mer skulle stille på noen helvetes reunion og at vi håpet det var okay i himmelen, hvor det nå måtte være.