Det samme syntes jeg, men den hører nå på en måte med da :) Jeg ble helt hektet på Arn når jeg leste dem og bestilte meg en bok som heter I Arns fotspor og en dvd som jeg ikke husker navnet på i farten der Jan Guillou forteller om tiden historien utspant seg osv...
Boka er godt skrevet, men skaper lite lidenskap hos leseren. Den turbulente tenåringstiden er muligens parallellforskyvbar til vår tid og passer kanskje best til dagens ungdom og de som var ungdom selv på samme tid som Tove i boka. Triste, men noe kjedelige hverdagsbilder fra forgangen tid skrevet uten kapitler som gir mulighet til pauser og ro i lesingen gjør den trå. For masse utbroderier av uvesentlige detaljer blir fulgt opp og historier som ikke fører noe sted (Hvor ble det av Kristians far og den hjelpen hun ga han i historien?) gjør at boken blir seig å komme gjennom og ikke akkurat en julegavebok til en venn. Midtseksjonen i boka er til tider litt fengende, men dette går raskt over. Boka er lyrikk i bokform for de som liker dette. (Min bokgruppe Leseheksenes bokomtale)
Enda en diktsamling. Denne var jeg skeptisk til i forkant, for jeg kan huske at jeg for en stund siden var i en bokbutikk og bladde i denne og tenkte fy faen, internettpoesi. Men det var på den tiden jeg ennå hata dikt. For det viste seg at jeg likte denne godt. Kanskje litt fordi den er stappa av referanser til ting jeg vet om. Hvem liker ikke det? Da føler en seg ikke så utenfor. Eller kanskje fordi den rett og slett var fresh. Et dikt jeg spesielt vil nevne er jeg følte meg litt 'kitsch' tidligere i dag.
I går kveld tenkte jeg at jeg skulle lese et par sider Bojer for første gang i mitt liv. Jeg plukket "Den siste viking" ut av hylla. Av en eller annen grunn trodde jeg ikke den kom til å fenge så voldsomt, men FYTTI! Så feil går det an å ta! Da jeg måtte legge i fra meg boka for å få litt søvn før jeg skulle på jobb var boka godt over halvlest, og nå sitter jeg her og er litt grinete for at jeg glemte den hjemme og ikke får lest i lunchpausen. Bojer skriver som en gud!
Den enkleste måten er vel rett og slett å skrive ordet spoiler i diskusjonen - f.eks. å bare starte med å skrive det i ett innlegg der man kommer til å røpe slutten i en bok eller en avgjørende/overraskende hendelse o.l. - da kommer det automatisk opp en melding om at du da kan skjule innlegget hvis du trykker "Ok" på den boksen som dukker opp.
Er det egentlig så meget mere forkastelig en sjelden gang imellom å fortære en misjonær, en svigermor eller sin kone, enn å utrydde hverandre systematisk ved hjelp av mitraljøser og moderne automatiske ildvåpen? Enhver fugl synger med sitt nebb.
Tror De virkelig De kan hjelpe et menneske uten å ta konsekvensene? Hjelpsomhet forplikter, styrmann. Filantropi er en kostbar fornøyelse.
Dette er ei bok som virkelig setter igang tankene i meg som leser. Her er det mer enn vanlige spørsmål som kommer, men helt sentrale; Hvem sitt ansvar er de udøde? Hva skal gjøres med disse udøde? Skal de drepes? Skal de stelles? Og av hvem?
I tillegg får man en vridd sorg å ta inn over seg, for Davids del. Eva er død, men likevel ikke. Hvordan sørger man da?
Virkelig ei bok til ettertanke, og som omhandler noe utenkelig på en realistisk måte.
God bok!
jeg skriver et nytt dikt i stedet for å lete etter en jobb
moren min lærte meg noe / er dette slutten på diktet / nei da, slapp av / jeg brukte 20 minutter på dette diktet
Livet er avlyst.
La oss sove videre til neste eon.
Snart blir solen en supernova, samme faen.
Cranes etternavn var langt fra upassende på ham. Han var høy og umåtelig mager, med smale skuldre, lange armer og bein, hender som dinglet en kilometer utenfor ermene, føtter som kunne vært brukt som spader, og en kropp som var særdeles løst sammensatt. Hodet hans var lite og flatt på toppen, med digre ører, store, grønne, glassaktige øyne og en lang, utstikkende nese, slik at det så ut som en værhane som var blitt festet på den lange, tynne halsen hans for å vise hvilken kant det blåste fra. Når man så ham lange ut langs en åskam på en vindfull dag, med klær som flagret rundt ham, kunne man ha tatt ham for å være hungernødens onde ånd som senket seg over jorden, eller for et fugleskremsel som hadde stukket av fra en maisåker.
Litt vanskelig å kaste terning på denne boken, synes jeg. Den er langt fra et stort "litterært arbeid", hvis man skal være fin på det. Hadde jeg vært litt mer kynisk, hadde jeg sittet og irritert meg over diverse ting med strukturen, ordvalg, og så videre, og så videre.
Men, herregud, sa jeg til meg selv, man må ta det som det det er: en grusomt gripende og sørgelig historie. Jeg strigråt gjennom store deler av boken, og ble helt klart utrolig berørt av den. Og ble nesten litt redd, litt hypokonder: Det kan jo like godt skje meg!
‹‹Aldri le av ein levande drake, Bilbo, din tulling!›› sa han til seg sjølv, og seinare vart det eit av dei munnhell han nytta mest, og det vart til eit ordtak.
Jeg anbefaler alle å lese denne perlen av en diktsamling. Den er morsom, rørende og berører sannheter. I tillegg er Stølan utrolig kunnskapsrik i sitt fag, og det skinner igjennom. Jeg slår også et slag for bøker som er ferske og kommer rett fra trykkeriet! Det finnes mange gode debutforfattere og nåtidsforfattere som får altfor lite oppmerksomhet.
Barnet ble født, navlestrengen kuttet, og overlevert til pediateren som pustet og gråt umiddelbart.
Ti, når det kommer til stykket, var måskje Adam ennu vel så svak som Eva; han fristedes dog blott av sin egen like mens hun hadde djevelen selv å verge seg mot.
Jeg synes i grunnen dette med spoilere er ganske vanskelig. Skjønner godt at enkelte blir irritert hvis alt for mye røpes i anmeldelser av bøker her inne, en vil jo gjerne overraskes av det en leser. Samtidig synes jeg det er temmelig stor forskjell på om man skriver for utfyllende om en tekst ”alle” bør kjenne, som for eksempel Romeo og Julie, eller om man avslører for mye om en nylig utgitt bok..
Vi som skriver om bøker på bokelskere.no er jo ikke profesjonelle anmeldere, så det er nesten ikke til å unngå at litt for mye røpes av og til. Målet med innlegg er i tillegg ofte å få til en debatt, og da må en peke på sentrale deler ved teksten. Når en diskusjon utvikler seg, er det naturlig at det nedover i tråden kommer en god del spoilere – noe av det beste med dette nettstedet er etter min mening at det er mulig å diskutere verker, gjerne i detalj, med andre bokelskere. Tror ikke jeg hadde giddet lese en hel tråd om alle innleggene var merket med spoiler, det blir rett og slett litt for tungvindt.
Om jeg velger å klikke meg inn på en tråd som omhandler ei bok jeg har tenkt å lese, er jeg svært forsiktig. Aner jeg at den som skriver om boka har tenkt å røpe noe, lar jeg rett og slett være å lese videre. Kommentarene hopper jeg uansett stort sett over til etter at jeg har lest boka selv, regner det som svært sannsynlig at det kommer en del avsløringer i debattens hete. Ønsker jeg en profesjonell uttalelse om ei bok, søker jeg gjerne andre kilder enn dette nettstedet – synes det er for mye å kreve av mine medbokelskere (og meg selv!)at de alltid skal ha tunga rett i munnen når de skriver innlegg her…
Veldig enig med deg! Dette temaet har forøvrig blitt grundig debatert her tidligere, jeg vil nesten si at det har blitt krangel ut av det.
Min oppfattelse er at det er noen som hardnakket står på "sin rett" til å røpe hva det passer dem av handling i bøker de omtaler, og blankt avviser ønsker om å ikke spoile med argument som "da får man bare la vær å lese diskusjoner om bøker". Det er jo ganske trist at man tar en slik holdning synes jeg, men det er fint lite vi kan gjøre med det når noen velger å ture fram som man vil uten å ta hensyn. Annet enn å gjenta ønsket om å varsle/skjule spoilere da.
Kanskje en "vær så snill å varsle spoilere spamme kampanje" ville ført frem? Det er en litt kjedlig form for kommunikasjon å spamme, men det er kjedelig å få ødelagt en bokopplevelse også.
Dette er første del av Harold Blooms mye omdiskuterte utvalg av vår litterære arv. Til inspirasjon eller frustrasjon? Den rommer i det minste mange gode og matnyttige titler-! Hvor mange har du lest?
Om "The Theocratic Age" (2000 f.kr. -1321 e.kr.) skriver Bloom:
- - - Since the literary canon is at issue here, I include only those religious, philosophical, historical, and scientific writings that are themselves of great aesthetic interest. I would think that, of all the books that are in this first list, once the reader is conversant with the Bible, Homer, Plato, the Athenian dramatists, and Virgil, the crucial work is the Koran.
Link til boken her på Bokelskere.no.
Jeg kommer til å legge ut de gjenværende delene av kanonen i løpet av julen.
(...)ingen teori om livet forekom ham av noen betydning - sammenlignet med livet selv.