Jeg synes de er fantastiske, og jeg har kun sett/lest som voksen. Lewis var kompis med Tolkien, det visste du kanskje, og de tilhørte samme akademiske miljø.
(...) og nostalgi er følelsenes marshmallows, noe seigt og klebrig.
Det er det beste: Å være i hendene på en god forfatter. En klok forfatter. Leste Netherland i desember, mens snøen falt her i Stavanger. Jeg setter i været de to tomlene jeg har for denne romanen.
En dagbok skrevet rett fra hjertet sitt i de omstendighetene hun levde i blant venner og familie. Faren har selv sagt at han trodde han hadde et godt forhold til sin datter, men at alt var annerledes fremstilt i dagboken hennes. Derfor forstod han ingen personer kan kjenne en annen 100 %, og det synes jeg at man bør tenke over.
diktet mitt blir forvirret av å ha tenkt på nynorsk men tenker 'shit happens'
Grillede sardiner omsluttet ganen med en glorie av umiddelbar og eksotisk smak, og jeg vokste for hver munnfull, jeg ble løftet ved hvert kjærtegn tungen fikk av havets aske fra det krakelerte fiskeskinnet.
Ja - eg byrja ikkje på Narnia-bøkene før eg var meir eller mindre vaksen, kva no dette måtte innebere, men eg merkte meg kor levande oppteken dotter mi var av dei og av BBC-versjonen. Så no som ein ny runde med filmar er i gang, les eg bøkene før eg ser filmane - saman med henne som tente Narnia-gnisten i meg. Så no er eg ferdig med "The Voyage of the 'Dawn Treader' som både bok og film. I påvente av "filmelskarar.no": Eg synest ikkje at filmen er så dårleg som enkelte kritikarar skal ha det til; dette er jo ein barnefilm, og eg synest det er interessant å sjå korleis moderne filmteknikk utnyttar dei moglegheitene som ligg i boka. Reint litterært ligg bøkene milevis etter "Lord of the Rings", men "The Votage of the 'Dawn Treader'" har ein bodskap det er verd å ta med seg: La ikkje frykt overmanne deg, og lengt ikkje etter å bli nokon annen enn den som du er!
Most of us know what we should expect to find in a dragon's lair but, as I said before, Eustace had read only the wrong books. They had a lot to say about experts and imports and governments and drains, but they were weak on dragons.
En bok alle burde lese. Til tider er boka ganske grusom, men Anna klarer på en fantastisk måte å fremstille historiene som utrolig humoristiske. Selv når historiene hennes var på sitt mest grusomste lo jeg så jeg gråt..
Ei av årsakene til at denne nettstaden er så populær, er vel at han gir rom for både deling av lesegledar og individuell organisering av eiga lesing. Måten kvar enkelt gjer dette på, bryr eg meg ikkje om, for vi er ikkje like på den måten. Om nokon vil opprette ei liste og fylle på etter kvart, bør vere deira sak. Derfor får vi både listrer om kva som blir lese i 2011, om kva som er kjøpt på loppemarked eller som er julegåver i 2010 saman med lister av meir tematisk karakter. Ein del av arbeidet med å organisere lesinga har tydelegvis ikkje offentleg interesse, og det synest eg er heilt i orden.
Godt å se at noen stiller spørsmål ved terningkast. Jeg synes sjøl det er problematisk. Dvs enkelte, få bøker kan jeg uten tvil gi terningkast seks. Jeg synes vel det skal henge høyt, og det er hyggelig å kunne gi seks. Da synes jeg vel at boka er velskrevet, interessant, har "det lille ekstra", men mest av alt har den vel på et eller annet plan berørt meg der og da når jeg leser den. Og kanskje at jeg tror jeg vil mene det samme også om en tid. Men ellers velger jeg ofte å ikke gi terningkast, fordi det virker som en for bastant "dom" over en bok. Jeg mener, de fleste bøker jeg synes er riktig gode, og kanskje ville gi terningkast fem, skulle kanskje hatt en sekser fordi jeg egentlig er fryktelig imponert over at noen skriver en så god bok. Samtidig, hvis for mange får terningkast seks, så forsvinner på en måte muligheten til å framheve en bok som noe bedre enn en annen. Fordelene med terningkast er jo at en slik som her på bokelskere lettere kan sammenligne sin egen smak med andres. For meg er alle bøker fra fire og oppover gode bøker. Det er av og til litt tilfredsstillende å kunne gi lavere terningkast til en bok som ikke har svart til forventningene, oppleves som irriterende eller direkte dårlig. De fleste bøker får likevel ikke terningkast av meg.
De virker, om jeg så må si, i stumhet, Det er et gjennemført prinsip hos Dem at De aldrig påkalder noget hos nogen. De oppnår allikevel alt hvad De vil oppnå, men De har ikke selv åpnet munden. De er absolut uangripelig.
De kommer en kvæld ind i et selskap, lat os si på tolv stykker, og den trettende sitter i en krok og deltar ikke i konversationen og gjør heller ikke på anden måte nogen støi; men denne trettende person har allikevel sin værdi; ikke bare i og for sig, men også som en faktor i selskapet. Netop fordi han har den dragt, fordi han forbeholder sig så stum, fordi hans øine ser såpas dumt og intetsigende omkring på de øvrige gjæster og fordi hans rolle i det hele tat er å være så lite betydelig, bidrar han til å gi selskapet dets karakter. Netop fordi han intet sier virker han negativt og skaper den svake tone av dysterhet i hele stuen som gjør at de andre gjæster netop bare taler så høit og ikke høiere. Har jeg ikke ret? Denne person kan derved bokstavelig talt bli selskapets mægtigste mand.
Jeg vet ikke om de interesserer dem videre for trær? Det er besynderlig, men jeg føler mig i et hemmelighetsfuldt slægtskap med hvert træ i skogen. Det er som jeg har tilhørt skogen engang; når jeg står her og ser mig om farer liksom en erindring gjennem mit hele menneske.
Hans voldsomme sindsbevægelse løper av med ham. Han river med et rykk en håndfuld blade av sin datokalender på væggen og sætter sig en uke for langt frem i tiden. Han indbilder sig at han er glad for noget, henrykt over al måte, han vil nyte denne stund, han vil tænde sig en pipe, sætte sig i stolen og gotte sig. Pipen er ganske i ustand, han leter forgjæves etter en kniv, en kradser, og rykker plutselig den ene viser av klokken i kroken til å renske pipen med. Denne ødelægglese gjør ham godt å se på. Den får ham til å le i sit indre og han speider omkring efter mer som han kunde bringe i uorden. Tiden går.
Stemmen er et farlig apparat. Forstå mig ret: jeg mener ikke netop stemmens materielle lyd, den kan være høi eller lav, klangfuld eller rå, jeg mener ikke det stemmestoflige, tonetilværelsen, nei jeg holder meg til mysteriet bak den, den verden som den utgår fra.
Jeg er selv nesten mer begeistret for film enn for bøker, men ditt poeng er likevel lett å innse og nikke bifallende til. Bokelskere ble fra begynnelsen av tiltenkt som et nettsted for bøker, og mange har utvilsomt blitt medlemmer av den grunn. Hvis Bokelskere plutselig skulle bli en fusjon mellom bøker og film, vel, da vil vel mange kjenne seg oversett og tråkket på. Men et annet poeng, talt av en filmentusiast, er at også film fortjener en nettside for seg selv.
Dette var en av de boekene av Austen som jeg likte best da jeg leste den. Du klarer bare ikke aa la vaere aa bli dratt med inn i historien om Fanny som "bare" er den fattige kusinen i familien. Som alltid er litt paa sidelinjen, og som aldri har noe hun skulle sagt naar det tas avgjoerelser. De filmatiseringene jeg har sett har dog ikke gitt meg samme foelelse av begeistring.
Det er mye kritikk der ute omkring denne boken og serien. Jeg er ikke enig. Jeg liker denne boken og jeg har likt hele serien.
Det er deilig å lese noe som ikke er trist, tragisk, mørkt og deprimerende. Litt varme, kjærlighet, samhold og glede trengs innimellom.
Jeg skal ikke nekte for at den er veldig "amerikansk". Det er ikke vanskelig å lese fra de første sidene at dette kommer til å gå bra. Det kommer til å være en "happy ending" her og jeg liker det. Det gjør ikke noe det så lenge det som er i mellom begynnelse og slutt er godt skrevet.
Det er ordene jeg leser, skildringene, ideene, de små overraskelsene og vinklingene. Syns det funger!
Og de som kritiserer bøkene fordi Meyer har forandret vampyrene i forhold til det som "vanlig" myte..... hjelpes! Hadde det vært sånn at vampyrer virkelig fantes og at de da her er feilrepresentert så kunne jeg kanskje.... ja kanskje vært med på kritikken, men det er nå en gang sånn at vampyrer ikke finnes i virkeligheten. Ikke så vidt meg bekjent i alle fall. Mulig noen der ute vet mer enn meg. ;)
Det å forandre og beskrive en fantasifigur annerledes enn det den tidligere har vært beskrevet må da vel være en forfatters rett? Hvor mange ulike typer nisser har en ikke beskrevet opp gjennom historien? Hvor mange ulike troll og alver har vi ikke?
Ta fortellingen for det den er, ikke heng dere opp i slike smådetaljer bare fordi det ikke stemmer med slik du har sett for deg en vampyr, eller en "varulv" for den del.
Nyt det for det det er!
Fleur gikk bort, stilte seg ved sida av ham (Rulle) og sendte ham ett slaveblikk som Harry av hele sitt hjerte håpet aldri mer skulle bli å se på hans ansikt.