"Du er litt av en filosof, du, Sam," sa Pickwick.
"Det ligger til slekta, tror jeg, sir," svarte Weller. "Far har det omtrent på samme måten. Når min stemor skjeller ham ut, så plystrer han. Hun blir helt rasende og brekker i stykker pipa hans. Han går ut og kjøper en ny. Da begynner hun å skrike og besvimer, og han røker i ro og mak til hun kommer seg igjen. Det der er filosofi, ikke sant, sir?"
"I hvert fall et meget godt substitutt," svarte Pickwick leende.
Åh, det er godt å vite at jeg ikke er den eneste. Selve idéen er god, men gjennomføringen er dessverre så som så. Selve skrivestilen likte jeg ikke i det hele tatt, syntes det var masete å hele tiden skulle skifte fortellerstemme, og uproft av forfatteren å hele tiden måtte fortelle meg hvem som fortalte ("CLARE:", "HENRY:"). Dessverre leste jeg hele boka jeg også ;)
Boka var dårlig, og skuffa meg veldig, i og med at jeg syntes konseptet virket spennende!
To noveller på ein cd - det er ikkje storleiken det kjem an på: Stor novellekunst av Agnar Mykle. Om mannnen som tek livet av katteungar, og om mannen som spring etter hatten sin - eller: Om livet og døden og kjærleiken, og om korleis det mindre viktige blir ein altfor stor del av livet. Arne Bust Mykle les roleg og for det meste godt.
"And so the lion fell in love with the lamb..." he murmured. I looked away, hiding my eyes as I thrilled to the word. "What a stupid lamb," I sighed. "What a sick, masochistic lion."
Jeg har tidligere lest en diktbok av Audun Mortensen, en diktbok jeg likte veldig godt, men hovedgrunnen til at jeg leste denne boka var fordi den rett og slett er Nabokovs Lolita baklengs, og Lo/Lolita/Dolores er byttet ut med Ro/Roman/Raymond, og jeg-personen er ikke en mann, men en dame, og boka kan være interessant, men det redder den ikke fra å være dønn kjedelig og forferdelig rotete og stort sett meningsløs. Jeg måtte skikkelig tvinge meg selv gjennom den allerede før jeg var halvveis inn i den.
Ikke forandret, kanskje, men skjerpet. Jeg var uforberedt, hadde ikke lest noe av Renberg før, og syntes den så koselig ut, men fikk bakoversveis. Jeg er helt enig med deg, denne var direkte vond å lese. En viktig bok.
Martin Krogh, jeg har endel spørsmål og tanker omkring forslagene du har lagt frem i det siste. Selv om jeg deler ditt ønske om mer dybde i diskusjonene om enkeltverker, mener jeg likevel at det er mye som skurrer i både fremgangsmåten din og forslagene dine:
For det første: dine forslag ville gjort større inntrykk på folk om du hadde vært en aktiv og etablert bruker av dette forumet fra før av. Jeg ser at du har skrevet litt ca. annenhver måned før du la frem forslagene dine for noen dager siden. Det tar seg liksom ikke helt ut å sitte stille i et hjørne i et selskap, for så plutselig rope ut om hvor håpløse samtaler folk fører.
Jeg forstår ikke hvorfor du trekker fram IMDB som et ideal, heller ikke hvorfor du ønsker triviaseksjoner, o.s.v. Ja, IMDB er en gullgruve for nettopp trivia, men dybdeanalyser...? Jeg har brukt IMDB i over ti år, og diskusjonene der har alltid vært preget av hissighet og ignoranse. "THE MOST BORING MOVIE EVER!!!" er et helt vanlig utgangspunkt for en diskusjon. På IMDB får du massene som du ønsker deg hit, med alt hva det innebærer.
Du ønsker en massiv markedsføring av nettsiden, men hvor mener du midler til dette skal hentes fra? I så fall må hele konseptet endres til noe mer kommersielt, med større fokus på både reklame her på nettsiden og enda tettere tilknytning til nettbokhandler, o.l. Greit nok, hvis det er det man ønsker, men neppe om man ønsker å tiltrekke seg de med sans for dybde og analyse.
Du nevner de "hundretusener" av lesende mennesker i Norge, men hva leser de? Sannheten, om jeg tør bruke et så pompøst uttrykk, er at veldig få er interessert i boklesing og diskusjon av den typen du ønsker. Den gjennomsnittlige leser pløyer gjennom 3-4 underholdnings- eller krimbøker i året. Hva skal disse bidra med i diskusjoner om Dante eller Espedal? Vi skal være glade for de akademikerne og forfatterne som dukker opp her, for de som jobber med litteratur til daglig har nok ofte andre fora å delta i som ikke nødvendigvis er nettbaserte.
Å diskutere litteratur inngående er i 2011 noe som går litt på tvers av tidsånden, vil jeg hevde. Likevel har flere tusen mennesker registrert seg på denne nettsiden. Hva med å forsøke å starte en inngående diskusjon om et av dine favorittverker og se hvor det fører hen?
I wanted so badly to lie down next to her on the couch, to wrap my arms around her and sleep. Not fuck, like in those movies. Not even have sex. Just sleep together, in the most innocent sense of the phrase. But I lacked the courage and she had a boyfriend and I was gawky and she was gorgeous and I was hopelessly boring and she was endlessly fascinating. So I walked back to my room and collapsed on the bottom bunk, thinking that if people were rain, I was drizzle and she was a hurricane.
De er mye mer slagferdige i Bergen. En nokså rund dame fra Strilelandet sto litt forvillet midt i trikkesporet, og ropte til en gutt: Kan du seie meg kor eg får trikken til Sandviken? Å, sa gutten, bare stå der du står en stund til, du mor, så får du han midt i ræven.
Boka skremte meg lenge, og den sto mange år i bokhylla før jeg begynte å lese den. Men når jeg hadde begynt å lese var jeg helt fortapt. - Dette er absolutt en av de beste bøkene jeg har lest.
Fingrene hans var på genseren min og i håret mitt og jeg fortalte noe fra da jeg var liten, at jeg trodde FIN på rulleteksten betydde at filmen var fin.
Valnøttene lignet miniatyrmodeller av hjernen når den lå åpen i skalle, samme slags folder og knudder.
Flere forfattere lar musikk bli et viktig virkemiddel. Musikken kan være en del av handlingen, eller den kan ha en sentral plass på en annen måte. Tips om flere bøker der musikken er sentral, mottas med takk :)
Ja, dette må være det beste jeg har lest av Tove Nilsen. Jeg har ventet på fortsettelsen av historien om Goggen, og fortellergrepet med den voksnes perspektiv og refleksjoner har falt heldig ut. Det er skrevet mange oppvekstromaner fra noenlunde samme tidsepoke og miljø, men Tove Nilsen gir det sin egen stemme som gjør historien helt ny.
Hun skriver: "Han tråkket gjennom skauen, det luktet varm bark, på de skyggefulle stedene vokste skogstjerner mellom trestammene, de blomstene som er så unnselige, men som kan lyse opp hukommelsen." Og fra sommeren 1967, som mange forbinder med seksdagerskrigen og opptakten til neste års studentopprør i Paris har Tove et sommerminne om en skogstur med Goggen. Et minne som lyser som en skogstjerne.
Denne boka handler mer om de mørke hemmenlighetene enn de forrige tre, men jeg fant også mange humoristiske og pussige innslag. Hun greier å få fram stemningene innenfor husets fire vegger, og jeg synes hun beskriver forholdet til sin mor spesielt godt. Denne mora som man burde passe seg litt for når hun tok fram trønderdialekten. Historien om nabokona som tråkket i salaten var kostelig!
Det var flere steder i boka hvor jeg måtte stoppe opp og lese avsnitt flere ganger fordi det var så godt skrevet. Som f.eks. når hun står på et islagt vann og beskriver islyden. Da var jeg i tankene plutselig tilbake til en vinterferie på hytta med tjukk is på vannet, og jeg husket at - jo, det var akkurat sånn det hørtes ut!
Jeg synes absolutt Tove Nilsen med denne boka forsvarer en plass blant våre beste norske forfattere.
Interessant at du skriver "gutta og damene"...
Hvis noen lar være å melde seg inn her på grunn av navnet tenker jeg at det ikke er et veldig stort tap. Skal jeg være ærlig er jeg ganske anti-kliss selv og hadde litt vanskeligheter for å svelge navnet, men hvis man legger bort barnehagenykkene (æææsj, "elske"!) navnet passer egentlig Bokelskere perfekt. Og selv om Bokelskere ikke er "veldig etablert" er det etablert blant oss som er medlemmer her, og det blir veldig rart å plutselig bytte navn.
Du skriver at "kvinner er altfor styrt av følelser" - kanskje dere "gutta" er litt for redde for følelser, og at det egentlig er det som er problemet? ;)
Vil bare anbefale til alle som fascineres av denne boka å få med seg Ole Robert Sundes tekst om den i Vinduet nr 3 - 2010.
Identitetskrise i musikkens tegn. Tenk at katalogisering av kjærester og musikk kan være så morsomt. Eminente karakterer. Enkelt og godt skrevet.
Da jeg så innlegget ditt i går, bestemte jeg meg først for ikke å svare. Grunnen var slett ikke påstanden din om at navnet ”bokelskere.no” er pretensiøst og klissete –noe jeg for øvrig er uenig i: navnet er for meg akkurat passe folkelig, slik at de som ikke nødvendigvis er tilhengere av store, klassiske verker også kan bli interessert, i tillegg er navnet dekkende for akkurat det denne nettsiden skal være: et sted for mennesker som liker, elsker!, bøker - det var heller den siste kommentaren din som stoppet meg:
Får vel lite støtte i dette uansett, men regner med bredere støtte fra gutta enn damene av en eller annen grunn.)
Fikk rett og slett for meg at du ikke var særlig interessert i hva vi damer måtte mene om saken. For selvsagt er det jo sånn at alle damer bare må elske alle navn som inneholder ordet elske? Kan ikke si at jeg noensinne har vært flau av å ta ordet ”bokelskere” i min munn, men tross alt er jeg jo bare ei dame..
I det neste innlegget ditt sier du en del som jeg er enig i, blant annet skulle jeg ønske at enda flere meldte seg på i diskusjoner om bøker. Da jeg var inne på siden din for å se hva du har skrevet i tiden som medlem, la jeg merke til at bare noen få av innleggene dine omhandler ei spesifikk bok. Kast deg ut i det! Start en diskusjon! Jeg er sikker på at det er flere enn deg der ute som ønsker å snakke om akkurat den boka du er interessert i. Det å diskutere bøker er noe av det jeg liker aller best ved denne nettsiden.
Det var slutten på dette innlegget som fikk meg til å svare deg:
Her er potesialet større enn å bare være syklubb for noen leseglade damer.
Jeg synes faktisk det er ganske provoserende at du hele tiden hentyder negativt til damer. Mener du virkelig at det er så stor forskjell på kjønnene og at denne boksiden bare er som en syklubb? Er det ikke interessant å lese hva en av det annet kjønn måtte mene om ei bok, eller for den saks skyld diskutere med ei dame? For min del synes jeg det er interessant å diskutere bøker med andre som er opptatt av litteratur, verken kjønn eller alder spiller noen rolle; det er hva personen sier og mener som er det interessante når en diskuterer.
Vel, kanskje du har et poeng, tross alt: min og din oppfattelse av tingenes tilstand er så forskjellig at det er godt mulig en diskusjon mellom oss fort ville falt steindød til jorda.
En av Bjerkes 4 store krim-bøker fra 40-tallet. Forfatterne av dagens 400-700 siders mastodontoer har mye å lære av konstruksjonen her.
Syns det er bra som det er jeg. Bedre at konseptet er som det er og treffer et publikum som er genuint opptatt av bøker.