Bokelskere.no

Jeg ble faktisk lei meg over hvor lite interessant denne boka ble etterhvert. Den hadde jo et stort potensiale, men dessverre forsvinner gnisten av, etter mitt syn, alt for karrikerte typer og et 100 % forutsigbart handlingsforløp. Det eneste jeg lurer på nå var: hvordan gikk det med katten?

Tror jeg har kommentert denne boka i en annen tråd, men gjør det gjerne igjen. Likte både bok og film godt. Tror det var stemningen og språket som jeg synes var vakkert. Nynorsk/ fransk er nydelig på hver sitt vis.

Det slår meg at denne hyggelige og velskrevne boka av mange blir mindre interessant etter hvert som historien utvikler seg. Slik opplevde jeg den også. Jeg tror det har noe med motstand å gjøre. Dersom vi i en fortelling opplever mennesker som etter hvert får det bra og møter liten motstand i livet, mister vi interessen.

Boka av Gavalda er et godt eksempel på dette. Vi opplever 4 mennesker som på ulike måter sliter med livet. Dette gjør dem interessante. Vi lurer på hvordan de etter hvert kommer til å takle hverdagen sin. Når ting faller på plass for de fleste av dem allerede halvveis inn i boka, gir det oss en umiddelbar leserglede på deres vegne. Men spenningen blir også borte.

Enig i at motstand og risiko for ulykkelig utgang skaper spenning. Jeg opplevde derimot ikke at spenningen forsvant, fordi jeg kjente på at de vaklet på en kant, alle sammen. De var aldri helt berget.

Dessuten syns jeg språket og formen gjør at gnisten ikke slukker. Særlig de indre dialogene, hvor de oppmuntrer eller kjefter på seg selv. Snedig. :)

Også er jeg glad i nynorsk. Av en eller annen grunn.

Språket er absolutt noe av det som gjør boka til en god leseropplevelse tvers gjennom. :)

Ja, når språket "sitter som det skal" er man langt på vei til den gode leseopplevelsen.

Ja, men det er da godt å kunne lese en slik riktig Feel-good-roman en gang i blant....

Akkurat som spis elsk lev :-) hehe samme type roman det!

Hmm.. den har jeg liggende, har ikke prioritert den...trodde det var noe forskjell på de to der ja, regnet ikke med den "Spis" var særlig litterær...

den "spis" boka var ikke særlig litterær nei...det var maer dagbok materialet!

Absolutt! Det er en deilig avveksling fra bøker som "Veien", "Brodecks rapport" og "Vanære". Imidlertid tror jeg at boka hadde vunnet på å gi hovedpersonene noe mer motstand også i andre halvdel av boka. Det kunne likevel ende godt til slutt. Av og til er livet Hollywood, og det skal vi selvsagt få lov til å unne oss av og til.

Er faktisk litt nysgjerrig på korleis filmen er, korleis dialogen blir på lerretet og om dei har framstilt td Philibert endå meir karikert. Og eg fattar ikkje at Audrey Tatou kan "vera" Camille, slik karakteren framstår i boka.

Jeg leser boka nå, og tror jeg hadde avbrutt hvis ikke det hadde vært for at jeg også har sett filmen. Det er noen år siden, men husker der var en stemning i filmen jeg likte.

Håper nå at jeg får se filmen enda en gang. Husker ikke så godt detaljene, bare at det var noe med den som fengslet meg.

Mange tråder om denne boka men jeg kommenterer her fordi jeg er også en av de som ikke fullførte boka. Jeg var nok desverre ikke tålmodig nok, og jeg tror grunnen kanskje var at jeg las boka "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson rett før. Da ble den andre litt for rolig og tregt, rett og slett litt for like. Men jeg så filmen og nå skjønner jeg at boka nok er bedre enn jeg trodde når jeg prøvde meg på den.

Den er dermed ikke ulest for alltid, men må vente en stund.

Eg likte heller ikkje denne boka, men meinar ikkje at det er dårlig litteratur for det. Den kjeda meg, blei for langtekkelig og hadde for mange dialogar. Derfor avbraut eg den før eg blei ferdig. Det hadde ingenting med nynorsken å gjere. Såg filmen istadenfor, og den likte eg veldig godt. Eigentleg tok boka opp eiteit interessant tema(einsemd), men eg greide dessverre ikkje å bli så engasjert.

Jeg husker ikke hva som skjedde med katten, det er altfor lenge siden jeg leste boken. Dvs - jeg hørte den som lydbok og likte den utrolig godt! Jeg syns språket var så bra, nynorsk oversettelse passer veldig godt til Gavalda sin muntlige fortellerstil, men kan hende jeg er farget av å bo på Vestlandet der. Karakterene var utrolig fine og lett å bli glad i. Dette er absolutt en bok jeg anbefaler videre :-)

Det er flere tråder/notater på denne...og de fleste er veldig positive. Jeg oppfattet den som en ualminnelig vakker og stemningsfull roman. (Hørte den også på lydbok, og har sett filmen som ikke var så verst, men glad jeg hadde lest boken først..den var filmen ganske overlegen)

Ja, jeg har skjønt at jeg er i mindretall her:-) og alt lå liksom til rette for at det var "min type" bok. Sånn skjer bare. Den burde ha gitt meg noe jeg ikke hadde ventet etter de første 100. Og er det ikke litt pussig at mange slike "avvikere finner hverandre"-bøker bestandig handler om mennesker med unike kunstneriske evner...

Helt enig, filmen var også fin, men den manglet mye av boken, så jeg var også glad for å ha lest boken først =)

Ååh, jeg syntes den var så fin jeg. Syntes det var ordentlig trist når jeg var ferdig. Gleder meg til å lese den opp igjen om en stund!:) Filmen har jeg ikke sett, er så redd for å bli skuffa.

Etter mi meining gjer du rett i å liggje unna filmen. Eg var sint då eg hadde sett han ferdig. Dårleg! Les heller boka igjen. Eg har lese henne to gonger, og kjem til å ta henne fram igjen - ein gong eg treng å lese noko som bare gjer meg godt...

Jeg mener boka er fantastisk, og for én gangs skyld svikter ikke filmatiseringen :)