You could tell by the way he talked, though, that he had gone to school a long time. That was probably what was wrong with him.
That's the thing about depression: A human being can survive almost anything, as long as she sees the end in sight. But depression is so insidious, and it compounds daily, that it's impossible to ever see the end. The fog is like a cage without a key.”
Det gjør meg så inn i helvete forbanna når mennesker som sannsynligvis aldri har krøpet rundt på badegulvet med angsten dunkende i mellomgulvet, stått ved sporet klar til å hoppe, vært våkne fem døgn i strekk, sittet med kniven mot strupen, fått tvangstrøye på lukket avdeling, foraktfullt sier at «vi må akseptere at livet ikke alltid er gøy. Vi må også kunne ha det dårlig.» Fuck you. Som om stavgang og gulrotjuice og klemmer og oppbyggelig litteratur skulle kunne løse hele greia. Som om angst og depresjon og selvmordstanker først og fremst er en holdning.
(Og «psykiske lidelser»? Hva er det for et jævla begrep? Som å sause sammen benbrudd med diabetes og ALS og lungekreft og vannkopper og leukemi og kalle det «fysiske lidelser». Det holder ikke. Men det går fint an å sause sammen depresjon og schizofreni og ADHD og sykloide psykoser og autisme og psykopati og utbrenthet og Aspbergers syndrom og bipolar lidelse. Helt uproblematisk, det.)
Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.
Love is all right for those who can handle the psychic overload. It’s like trying to carry a full garbage can on your back over a rushing river of piss.
Hun levde i en verden av bilder og forestillinger som var ren og trygg. Men det finnes regler også i en slik verden. Hvis noen bryter reglene, går fantasien i knas
The Perks of Being a Wallflower er en deilig, kort bok om en ung, sjenert og naiv Charlie. I denne lista finner du alle bøkene Charlie leser i The Perks of Being a Wallflower. Alle bøkene han leser betegner han som favoritter.
And the scariest part is that if you ask anyone in the throes of depression how he got there, to pin down the turning pont, he'll never know. There is a classic moment in The Sun Also Rises when someone asks Mike Campbell how he went bankrupt, and all he can say in response is, "Gradually and then suddenly." When someone asks how I lost my mind, that is all I can say too.
The moment one sits down to think, one becomes all nose, or all forehead, or something horrid. Look at the successful men in any of the learned professions. How perfectly hideous they are! Except, of course, in the Church. But then in the Church they don't think.
Bøker som omhandler psykisk helse:
Selvmord, Psykiatri, Psykoser, Tvangstanker, Schizofreni, Angst, Selvskading, Spiseforstyrrelser, ADHD, Rus, Ungdom, Voksne, Barn, Pårørende, Dissosiativ lidelse, Alkohol, Mani, Depresjon, osv
Anyone who ever gave you confidence, you owe them a lot.
En fyr sa en gang at hvis du treffer alle med kunsten din, så har du mislykkes. I hvert fall i å skape kunst. Og jeg deler i grunn den oppfatningen. Om noen kan fortelle meg hvem som sa dette, så er jeg for øvrig takknemlig. Uansett, jeg tenkte jeg kunne lage en liste for de virkelig smale bøkene som vil frastøte majoriteten av de som forsøker seg, enten det er på grunn av innhold, form eller begge deler. Jeg har foreløpig ikke så mange bidrag selv, da en del av intensjonen nettopp er å få tips om de merkeligste bøkene som finnes der ute.
Kun en bok pr. forfatter, hvilket betyr at man i noen av tilfellene vil kunne flere besynderlige bøker av samme forfatter. Og kun skjønnlitteratur.
Joooo, den er ille!!! Hehe! Nei, nå skal jeg gi meg. Det er bra vi er forskjellige :)
Nærmer du deg en metaforisk sannhet i virkeligheten? Eller kommer du metaforisk sett nærmere en virkelig sannhet?
Denne boka er DRØY. Kanskje den drøyeste av de alle? For dersom noen fortsatt huser romantiske forestillinger om kombinasjonen av narkomani og galskap etter å ha lest gjennom denne,.. ja da er det bare å stemme på StutumSiw ved neste valg..
Gud hjelpe meg, styr unna...
Oi oi oi. Denne føyer seg glatt inn i rekken av lovende chic-lit-bøker som ender opp med å gi meg grå hår. Assosiasjonen til Drømmehjerte og Øya er uunngåelig. Dette er bra bøker dersom man ser bort fra den parallelle historien, historien fra nåtiden. Hvorfor disse på død og liv skal ødelegges av en parallell historie fra nåtiden er meg uforståelig. Historien fra fortiden er mer enn bra nok, men kombinasjonen er alldeles utålelig. Jeg blir faktisk litt sint.
Det begynte jo så lovende. Historien om Sara i seg selv er gripende og interessant. Det hadde holdt i lange baner for meg. Den parallelle historien derimot, om journalisten som forsøker å nøste opp i hennes historie og skjebne gir meg kvelingsfornemmelser og aktiviserer spyrefleksen. Virkelig.
Styr unna. Dette er chic lit på sitt aller verste.
Det går openbart ikkje an å seie at ei bok er skuld i sjølvmord likevel finn ein bøker hos forfattarar som tilsynelatande er så gjennomsyra med dysterhait og melankoli at ein må kunne spyrje om det er noko samanheng med litteraturen og forfatterens død. Vil her berre legge ut nokon bøker av fofatterar som har begått sjølvmord, ellers legg eg meg ikkje så langt inn i relevansen for kopling mellom litteraturen og sjølvmordet..
He cried in a whisper at some image, at some vision, — he cried out twice, a cry that was no more than a breath — 'The horror! The horror!'
Jeg håper i grunn Eirik forlanger en bedre begrunnelse, for dette tilfører ikke noe som helst. Diskusjoner blir langt mer interessante om man kan utdype sitt forhold til et verk utover intetsigende utsagn som "kjedelig", "platt".