Vet ikke. I fare for å høres svulstig ut, kanskje heller hvilket stadie man er på i livet, kanskje det er mer avgjørende for om man verdsetter Hamsun eller ikke. For meg synes han - særlig de tidlige romanene Sult, Pan og Victoria - som utrolig frisk, ja kanskje ungdommelig i så måte, ungdommelig uten å måtte ty til vulgære gateuttrykk og annet slik ymse. Grunnen til at jeg nyter f.eks. Victoria er vel fordi jeg kjenner meg igjen i bokas tanker og karakterer, de treffer meg ... i hjertet? Mange glemmer dessuten at Hamsun er overmåte morsom, særlig i Sult.
Men å drømme om noe usannsynlig har et eget navn. Vi kaller det håp.
Som regel er bøkene best, men iblant har vi vel alle opplevd at filmene faktisk er bedre enn originalmaterialet de er basert på.
Her er ei liste over mine så langt...
I think maybe he put his gun down when he realized that God had given him an unfair advantage over most living things.
When Hemingway put his brains to the wall with a
shotgun, that was style.
Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap
Enig med du... Det ble litt for eplekjekt. Nok til at jeg ikke gidder å prøve meg på andre av samme forfatter.
Anyway, I keep picturing all these little kids playing some game in this big field of rye and all. Thousands of little kids, and nobody's around - nobody big, I mean - except me. And I'm standing on the edge of some crazy cliff. What I have to do, I have to catch everybody if they start to go over the cliff - I mean if they're running and they don't look where they're going I have to come out from somewhere and catch them. That's all I do all day. I'd just be the catcher in the rye and all. I know it's crazy, but that's the only thing I'd really like to be.
For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.
Books are mirrors: you only see in them what you already have inside you.