Bokelskere.no

Det reagerte jeg også på, Mari. Han kunne med fordel ha tatt seg bedre tid.

Utrulig hva en venner seg til, forresten...

Endelig! Fantastisk oppfølger! Åsa Larsson kan skrive fengende krimbøker! Dette var virkelig verdt å vente på synes jeg!

Jeg har likt de fire første bøkene om Rebecka Martinsson veldig godt. En stor del av årsaken til at jeg liker bøkene så godt, er Larssons beskrivelse av menneskene, naturen og de mellommenneskelige forholdene. Jeg elsker Rebecka og hennes måte å være på og tenke på. Hennes væremåte ovenfor sjef og kollegaer er bare herlig, og hun takler godt både en innimellom dårlig sjef og håpløse kollegaer. Hun går sine egne veier, men hun kommer alltid frem med hodet hevet, og en løst sak!

Larssons kombinasjon av nåtidens aktuelle sak og et kjærlighetsforhold for hundre år siden er flott knyttet sammen. Jeg storkoste meg med lesingen av denne boka, og hadde problemer med å legge den i fra meg. Brukte bare litt over en helg på den. Oppbyggingen av spenningen, og informasjonen til meg som leser, synes jeg bare er helt topp. Ingen dødpunkter i boka, bare spennende og interessant lesning!

Når jeg er inne i boka, og lever meg inn i handlinga, klarer jeg ikke å se om det er noen svakheter med oppbyggingen av plottet, om det er svakheter i løsningsmetoden, eller om det er andre elementer som forfatteren har brukt lettvinte snarveier til, jeg bare er der, midt inne i handlingen, og nyter det hele! Og det er så godt!

Jeg håper virkelig at Larsson ikke bruker så lang tid på neste bok, det blir vanskelig å vente så lenge en gang til! Jeg må snart få vite hvordan det går med forholdet til Måns, hvordan Krister klarer seg videre, hvordan Rebecka innretter sitt privatliv alene eller sammen med noen. Det er helt klart flere ting som Larsson har å skrive videre på, og jeg er sikker på at hun også klarer å komme på et godt plott minst en gang til!

Dette er en spennende og leseverdig krim, som jeg anbefaler på det sterkeste til alle elskere av krim og spenning! Det er en stor fordel å lese bøkene i riktig rekkefølge, da jeg synes historiene til hovedpersonene er vel så viktige elementer i denne serien som krimplottet.

Her var det mange usympatiske personer! Et stort persongalleri hvor enkeltskjebners valg påvirket de andre menneskene i byen. Kritikk av englesk sosial/helsevesen har en sentral plass i boken. Det skal bli interessant å følge forftterskapet videre. Det er ingen dårlig bok selv om den neppe har noen historisk betydning.

Jeg synes faktisk denne var ganske spooky altså.

Lista ligger høyt, og selv om jeg var fullstendig innstilt på at dette IKKE var Potter for voksne når den ikke på langt nær opp. Jeg vet jo hvilken fantastisk historieforteller Rowling er, så da skuffer det at boken ikke er mer engasjerende enn hva den var. Jeg liker bøker med mange (gode) karakterer, og hvorledes historien som skal fortelles/livene deres er vevet sammen, men synes dette ble litt for sprikende og langdrøyt. Misforstå meg rett, dette er ingen dårlig bok. Men den kunne nok med hell slankes og strammes opp litt slik at den fikk bedre fremdrift. Slik det var nå kjentes første 1/3 altfor tung, og det balanseres ikke av at siste 1/3 fløt ganske bra. I mine øyne ble dette skikkelig midt på treet...

Helt enig, og dessuten går Erica meg på nervene. Med piggsko.

Wow. Bare... wow!
Krøniken om Kvothe blir bare bedre og bedre, og er blant de få bøkene som klarer å virkelig overraske meg. Gutter og jenter, menn og kvinner - les!

De første sidene var lovende, med et tilsynelatende spennende plot. Desto større ble skuffelsen når fortsettelsen slettes ikke kunne leve opp til starten. Dårlig grammatik, oppstykket og kunstig dialog, lite engasjerende persongalleri og kjedelig handling. Dessverre!

Denne boka handler om tre ungdommer fra tre ulike land (Norge, Tyskland og USA) som kun har det tilfelles at de fyller tretten år på samme dag. De våkner opp sammen, innestengt i et fangehull uten å vite hvordan eller hvorfor. Det viser seg at de fra fødselen har blitt valgt ut til å være åndejegere. Deres oppgave er kort fortalt å utrydde onde ånder som forviller seg inn i menneskeverdenen.

Jeg må innrømme at jeg synes dette hørtes spennende ut, men jeg ble veldig skuffet. Jeg synes det ble kjedelig og det ble liksom aldri ordentlig spennende. Dessuten stusset jeg litt på språket i boka, som jeg til tider synes var dårlig. For eksempel ungdommenes læreånd (som er mange tusen år gammel) bruker uttrykket ond smurf!? Og andre småting, som at denne samme ånden kjenner til hamburgere fra vår moderne tid, men ikke datamaskiner...? Temaet er nokså originalt, og boka er realtivt lettlest med tanke på skrift og oppsett, men det er det. Dette er første boka i en serie...

Innholdsmessig passer den for barn fra rundt 11 år (?), men det er litt for mye banning synes jeg, til at den passer til denne målgruppa. Faen og jævlig blir brukt flere ganger.

Styr unna!

Har vært i Praha i mellomtiden, eventyrby, Taylor har IKKE overdrevet :-)

Gleder meg til å lese den :-) Jeg elsket sirkelen!

Kan skryte på meg at der har jeg vært to ganger:) Meget vakker by, spesielt på kveldstid.

En god bok som kunne vært veldig bra. Jeg synes ikke forfatteren har brukt nok spenningsmomenter og har ikke grepet mulighetene som ligger rundt figurene og historien godt nok. Det ligger til rette for neglebiting og svette hender, men det blir det dessverre lite av. Håper oppfølgeren klarer å gripe mulighetene bedre.

Var fristet til aa gi den terningkast 2, siden jeg faktisk klarte aa lese den ferdig. Men nei, slutten gav den det endelige nedrykket

Fornøyelig bok. Bør leses på svensk! Jeg lå hele tiden og oversatte til svensk i hodet, - med Astrid Lindegren stemme. Jeg syns humoren minner om Astrid Lindgren, Astrid Lindgren for voksne om man vil. Minnet meg også om Arto Paasilinna`s "kollektivt selvmord" som har et lignende skjevt syn på samfunn og byråkrati. Lun humor. Mye humring. Anbefales!

En av de beste bøkene jeg har lest! Beviset for det?Jeg har i flere dager forsømt andre ting jeg skulle ha gjort, fordi jeg bare må lese ett kapittel til, og ett til.... den er rett og slett håpløs å legge fra seg. Jeg er nå inne i samme type sorgprosess/tomhet som etter Harry Potter-serien; hva skal jeg lese nå?? Pussig sammentreff, da dette jo er samme forfatter. Likevel har "The casual vacancy" ikke den fjerneste sammenligning med Harry Potter. Jeg ville kanskje helst beskrevet denne boka som en moderne Middlemarch?? Basert på at også dette er beskrivelser av landsbyliv. Jeg skal prøve å skrive en bedre omtale senere, men nå må jeg fordøye hva jeg har lest først.