Bokelskere.no

Spoiler. Det som er tingen i denne boken, og som alle må huske på, er at verden har nådd et punkt for menneskeheten, hvor "the end of the world" har vært for lengst. Jeg mener at handlingene til menneskene, deres brutalitet i starten, er helt logsik, fordi mennesker har et utrolig overlevelsessinstinkt. Vi ønsker å overleve for en vær pris, så derfor ser vi ikke alt, og klarer ikke helt å følge med i svingene når situasjonen plusselig forandrer seg. Noen, som Ian og Jeb, klarer å følge svingen bedre en andre. Bare se på verden i dag. Mennesker er kapable til så mye.

Når det gjelder Wanda og sjelene, mener jeg Stephenie er utrolig flink til å få henne til å framstå virkelig, selv om hun egentlig er et vesen vi på ingen måte har noen forutsettning for å forstå. Bare det av Wanda ikke før av seg selv har tenkt: "det å ta over andre verdner er kanskje ikke en god handling" selv om hun på alle mulige måter er et flott menneske, forteller noe om sjelene, men også noe viktig om samfunnet generelt også. Barnesoldater i fattige u-land forstår heller ikke at det er galt å skyte ned en masse uskyldige mennesker, fordi det er bare slik ting er, og slik ting alltid har vært. Det er mye å si om denne boken, men bra er den i det minste.

Jeg tror dette er den viktigste romanen jeg har lest i år! Jeg visste egentlig ikke så mye om Alzheimer før jeg begynte å lese den, men nå føler jeg at jeg har lært ganske mye om hva og hvordan en går igjennom en slik sykdom. Det viktigste er at tross all sorg, må man ta vare på det positive i hverdagen, både for den som bærer sykdommen og de pårørende. Troverdig og gripende, engasjerende og lærerik.

Søt og lettlest lita bok, og jeg leser gjerne de andre som påfyll mellom "vanskeligere" bøker. Hjertevarm og lun og trygg.

Boka handler om David og Cleo som forelsker seg i hverandre. Et umake par på så mange måter; steinhuggerens sønn David er kun 17, mystiske Cleo er 29. En umulig kjærlighet. Det er en vakker og på samme tid røff historie. Ewo har et godt språk som driver historien framover.

Fantastisk! Jeg synes filmen ble spinkel sett i forhold til boken, det til tross for at filmen var bra.

Kom til 7 jeg har lest og 13 som står i bokhylla, ulest. Heldigvis har jeg livet foran meg. Kanskje er dette et livsmål?

Den var hjerteskjærende. Jeg har ikke lest hele engang, bare bladd og lest. Alle foreldres mareritt.

Er det virkelig Sue Monk Kidd som har skrevet noe så dødskjedelig. Har lest Havefruestolen og utfra den hadde jeg håpet på noe bedre

Les den når du er i humør til å lese noe lett og luftig, litt romantisk, - og er mottakelig for litt artig humor, - og får lyst til å bli kjent med disse litt snodige personlighetene i en litt avsides landsby i middelhavsmiljø... :)
Hehe... - det er ikke bare bare å gjøre fantasifulle forsøk på å lokke turistene til å ta en liten avstikker innom landsbyen der "ingenting" skjer...

Når det gjelder tittelen, så ser jeg godt årsaken til det: Distrikt 12 reiser seg opp igjen fra asken...

Helt enig, en irriterende, men fantastisk trio. Grøssende skummelt, ekkelt og tabubrytende, på en kommers-utspekulert måte - og den beste krimmen jeg har lest,(siden Sort Messe.)

Jeg legger inn meldingen her, dette er ikke svar til Mariette, men et spørsmål til de tre under her:

Jeg registrerer at dere ofte føler for å referere fra boka i diskusjoner her inne. Det skjønner jeg godt, jeg gjør vel det selv også.
Men det jeg ikke skjønner er hvorfor man er motvillig til å bruke spoiler funksjonene. Hvorfor ikke bare bruke den når man er i tvil? Hvilken skade gjør det? Hvorfor ikke bare være litt forsikitg?
Det lurer jeg på.

Og bare sånn at det er sagt, det er fullt mulig å diskutere bøker svært inngående uten å referere nevneverdig fra handlingen. Det virker som det påstås at man enten må gi referat fra boka, eller er redusert til å si 'jeg likte/likte ikke boka'. Og det er jo ikke riktig. Man kan diskutere språket, alle virkelmiddlene forfatteren bruker, symbolikk, stemning, osv, osv...

Nei, om en bok er lys eller mørk, lett eller tung avgjør ikke hvor viktig eller "bra" den er. Bokas viktighet er heller ikke avhengig av hvilken av bås den kan puttes i, hvorfor skulle den være det? Det er nok også slik for mange at når man endelig begynner å gi seg i kast med "de store bøkene i litteraturhistorien" finner man ut at de fleste slett ikke er så tunge og traurige som man har forventet, snarere tvert i mot; man finner ut at det er en grunn til at så mange synes de er fantastiske: Det er nettop det de er!

Min mening er at vi har "haugen på nok" valg nå. Et spørsmål er jo for "hvem" disse valgene er til for. For deg selv eller for å vise ut til andre. Jeg som bokelsker bryr meg vel ikke om noen "skryter" på seg noen dikt eller to (eller 100) i en diktbok eller ei?

Jeg mener å ha lest det ja ;) "Dødslekene" er genial, "Opp i flammer" er veldig bra og "Fugl Føniks" er bra (ikke helt sånn jeg ville avsluttet serien, men ok...) uansett, les alle tre. man må jo vite hvordan det ender

Filmen er i produksjon alt ;) Må forresten si meg uenig med dere - synes det er en spennende og utrolig bra bok. Har lest den flere ganger, og syns den fenger.

Her er en annen versjon med samme poenget: (Litt sånn Rema 1000)

Ny hårklipp - Kvinne- og Mannsversjon

Kvinneversjon: Første kvinne: Nææææææh, har du vært hos frisøren? Noe så nydelig! Andre kvinne: Synes du virkelig det? Selv er jeg i sterk tvil da hun viste meg bakhodet i speilet. Er ikke frisyren vel luftig? Første kvinne: På ingen måte! Den er helt perfekt. Jeg skulle gjerne fått meg en lignende frisyre, men ansiktet mitt er for bredt. Jeg er nærmest låst til den frisyren jeg har. Andre kvinne: Snakker du alvor? Jeg synes ansiktet ditt er helt skjønt. Du burde absolutt bølge og sette opp håret, det vil kle deg helt utmerket. Jeg vurderte å gjøre det selv, men det ville bare fremheve den lange halsen min. Første kvinne: Sier du virkelig det? Jeg skulle ønske jeg hadde en hals som din! Jeg ville gjort alt for å avlede oppmerksomheten fra disse flaskeskuldrene mine. Andre kvinne: Det mener du virkelig ikke? Jeg vet om kvinner som ville ha dødd for å ha smale skuldre som dine. Alle plagg sitter jo som støpt på deg. Jeg mener, se på armene mine - har du merket hvor korte de er? Hvis jeg hadde hatt skuldre som dine, ville det vært mye lettere å finne klær som passer.

Mannsversjon: Første mann: Klippet deg? Andre mann: Yep!

Så har vi jo denne klassikeren her da:

EN HYLLEST TIL KVINNEN.....

En mammas hverdag:

Mor og far satt og så på fjernsyn.

Mor sa: Jeg er trett, og det er sent. Jeg tror at jeg går og legger meg. Hun gikk ut i kjøkkenet og lagde matpakker til neste dag, tømte popkornskålene, tok kjøtt ut av fryseren til neste dag, så etter hvor mye cornflakes det var igjen i kartongen, fylte sukker i skålen, satte sukker og skjeer på bordet, og gjorde kaffetrakteren klar til neste dag.

Så la hun noe tøy i tørketrommelen, satte i gang en ny vask med tøy, strøk en skjorte og sydde i en løs knapp. Hun samlet opp avisene, som lå på gulvet.

Hun samlet sammen noe leketøy som lå på bordet, og la telefonkatalogen ned i skuffen. Hun vannet blomstene, tømte en vaskekurv og hengte opp et håndkle til tørk.

Hun stoppet ved skrivebordet og skrev en melding til skolen, la småpenger frem til barna, og tok opp en bok som lå under en stol. Hun skrev et fødselsdagskort til en venninne, satte et frimerke på. Så skrev hun en huskelapp og la begge deler ved siden av lommeboken sin.

Så gikk hun på badet, ryddet opp noen plagg som lå der, gikk på toalettet, vasket det og la ned doringen og tisset en skvett, så vasket hun seg, tok på nattkrem, pusset tennene og børstet håret.

Mannen ropte innenfra stuen; Jeg trodde du skulle legge deg?

Ja, svarte hun. Så helte hun vann i hundens vannkopp, og slapp ut katten.

Hun sjekket at alle dørene var låst. Så kikket hun inn til barna, gikk og ga en forsiktig klem til de som sov, og snakket med et av dem, som fremdeles satt og gjorde lekser.

På sitt eget soveværelse stilte hun vekkerklokken, la frem tøy til neste dag, og tok sengeteppet av sengen. Hun skrev enda tre ting på huskelappen.

På samme tidspunkt slo mannen av TV'n og sa til seg selv: Nå går jeg og legger meg. - og det gjorde han.