Bokelskere.no

Imponerande med 250 bøker!!
Og interessant at ein ser så ulikt på bøker - det er jo det spanande med å diskutere dei:)

Jeg synes også boka får godt fram den ensomheten som preger forfatteryrket. Mye ledig tid til å gruble for den med anlegg i den retningen!

Det begynner som historien om et manustyveri som blir til en bestselger under falskt flagg. Hvordan skal June klare å opprettholde løgnen om at hun har skrevet boken som i hovedsak er den avdøde venninnens verk?

Spennende nok, men "Yellowface" har mer enn dette under panseret. Den er ekstremt 2020-talls i sin skildring av bokbransjen og ytringsklimaet. Romanen er et presist tidsbilde. (En gave til framtidige lesere som vil vite hvordan det var 2020-tallet!)

Boka stiller også noen tidløse spørsmål. Hvis du overtar en av tekstene mine og jobber lenge med den, på hvilket tidspunkt blir sluttproduktet "vårt" og ikke "mitt"? Hvis jeg forteller deg en historie fra livet mitt, står du fritt til å bruke den akkurat som du vil i litterær form?

Smart, medrivende og ganske trist bok om skriving, ensomhet, sjalusi og løgn.

Jeg var visst som Laila, jeg avsluttet en bok i går kveld. Det var en fra min laaange og velfylte leseliste, Patrick Gale «Notater fra en utstilling» om noen lurer…
Jeg kom på for noen dager siden at jeg ikke har lest så mye av svenskenes store P.O Enquist, bare «nedstörtad ängel» så jeg skal begynne på «Magnetisörens femte vinter.» i dag og etterhvert lese meg opp på ham, jeg tror nok han passer meg bra!
Da må alle nyte denne tiden…nå er de i gang med julemusikk i alle kanaler og det er herlig!
God helg!

Jeg er enig med NRK's anmelder som skriver: "Ikke alle bøker skriver seg inn i litteratur­historien. Noen timers ektefølt raljering over tidens tåpeligheter er også bra."

Debbie Macomber er en suksessforfatter, med flere bøker på bestselgerlistene - blant annet denne, lovet omslaget, så forventningene var høye... Men der ble jeg nok skuffet. Selve karakteren er i og for seg godt beskrevet, og plottet noenlunde bra (hun skriver om kreft) - men historien ble for lang selv om boken i og for seg ikke har så mange sider. Jeg kjedet meg på flere punkt, og det var langt mellom høydene i boka. Den var rørende til tider, det skal den ha, men den klarte aldri å bergta meg helt. I tillegg var den en rekke små skrivefeil i romanen og, som irriterte litt underveis og.

Boka er kanskje liten og tynn i sitt ytre, men du skal ikke ha lest mange sidene før du retter ryggen og setter deg bedre til rette. For historien som berettes er alt annet enn "tynn og lett".
Den grep i alle fall meg fra de første sider og utmerker seg ved å være troverdig, uforutsigbar og glitrende godt fortalt. Til en forandring fra de fleste krim bøker jeg har lest fikk jeg her en viss sympati for gjernings mannen, som vi følger tett gjennom hele boka. Og det fordi hans oppvekst og bakgrunn skildres særs godt.
Sterk del av denne spennende historien, dette!
På den andre siden av loven følger vi også politiets arbei, med den høyst spesielle etterforsker Eddie i spissen. En smart "bulldozer" med masse glimt i øyet og ubegrenset selvtillit.
Høyst fornøyelig lesning og en klar 6'er fra meg!

Jeg lot meg friste til å lese boken siden den har fått litt blest i forbindelse med filmatisering, men ble veldig skuffet. Synes hverken den var vittig eller god.

Fjorten historier om å leve med PTSD og relaterte stresslidelser. Noen har kommet ut av tunnelen, mens andre fremdeles sliter med de enkleste ting vi tar for gitt. Å dusje, betale en regning, vaske klær.
God og viktig lesing.

Det var med store forventninger jeg endelig skulle lese denne boken - som hadde blitt så roset og oppskrytt på forhånd. Jeg ville kalt den en "stillferdig" bok - med fine skildringer og dramatiske historier til mennesker vevd inn i hverandre. Som et av kapitlene og sier: "Ingen møter er tilfeldig - alt ligger i skjebnen" - i denne boken kan nesten noen av tilfeldighetene bli litt for tilfeldig. Til at boken er så hypet - ble jeg nok litt skuffet, og lander på en FIRER. Koselig, underholdende, sår - om en kvinne som gjør alt hun kan for å leve et stillferdig liv, der selve livet hennes snakker med utestemme.

Hadde ikke lest noe av denne forfatteren før - så det var med nysgjerrighet jeg startet på denne boken. Temaet var heller ikke så interessant ved første øyekast: Rikt par, med flotte jobber, som mister alt, og ender opp i en kommunal leilighet i byens belastede gate. Men FOR en roman - for en roman med følelser, historier om ekte vennskap, menneskeskildringer, humor, latter og gråt. Denne boken hadde alt, samt ga meg et fint innblikk i prosessen hvordan det er å miste absolutt alt. Forfatteren fikk meg og til å ønske at jeg bodde i dette strøket paret kom til - med naboen Tracy, med Len Eleven Dogs og Skull!!!! For en herlig gjeng. LES LES LES

Til LESESIRKELEN: Neste bok i lesesirkelen blir Olive Kitterigde av Elizabeth Strout

som hadde 6 stemmer i valgtråden ved fristens utløp.

Resten av stemmene fordelte seg slik:

Fjellene synger av Nguyễn Phan Quế Mai (4 stemmer)
Flaskehagen av Tatiana Tibuleac (2 stemmer)
Gilead av Marilynne Robinson (2 stemmer)
Svart jente / hvit pike av Joyce Carol Oates (2 stemmer)

Da bruker vi en uke på å skaffe boken og jeg lager en diskusjonstråd etter hvert.

Skuffende, overhypa spenningsbok. Altfor lang.

Jeg lurer litt på det samme selv. Jeg tenker i hvert fall at det var Andres som banket på om kvelden og siden døra stod åpen hele natta så lurer jeg på om han tok Mathilde med seg med tvang…Og så har de kjørt til stedet ved fossen.. men så? Har de omkommet? Mente han å skade henne ?

Som å være på båttur i høye bølger på åpent hav uten land i sikte. Det gynget, men jeg manglet fullstendig holdepunkter. Hva eller hvem skulle jeg engasjere meg i her?

Burde jeg ha lest meg opp på colombiansk historie på forhånd? Hvem er alle disse folkene som heter nesten det samme? Setningene snirkler seg oppover som overpynta cupcakes, og på hver side er det noen som skal dø (kanskje) og mye store følelser. En sterk nummenhetsfølelse var alt det skapte hos meg, for boka er ekstremt ekskluderende i stilen, synes jeg. My way or the highway, som de sier over there.

Jeg fullførte, men var frustrert 80% av tida. En av de mest slitsomme klassikerne jeg har lest.

Dette er en bok svært mange har hørt om, kanskje spesielt gjennom uttrykket "Storebror ser deg". Forventningene var derfor nokså høye da jeg endelig skulle lese den. Kanskje var det forventningene som ødela boken litt for meg. Riktignok er boken godt skrevet, og forfatterens gjennomtenkte tematikk rundt overvåkingssamfunnet er vanskelig å ikke la seg imponere av. Samtidig består boken så mye av en ren beskrivelse av dette samfunnet, at det tidvis kan bli litt kjedelig. Jeg skulle gjerne ønske at historien i boken hadde litt mer framgang på et tidligere stadium.
Alt i alt vil jeg fortsatt kunne anbefale boken, kanskje mest på bakgrunn av hvor relevant boken er, 60 år senere, hvor gjennomført forfatterens beskrivelser er og historien den siste tredjedelen av boken.

Uff da. Håper du blir bedre :) Og kos deg med lesning og påske :)

Første bok i trilogien, dagsaktuell til tusen

Man må jo bare bøye seg i støvet over denne boka som oser av kunnskap og skriveglede og ganske enkelt er imponerende, samtidig er jeg nok ikke helt bergtatt. Det ble rett og slett for langt og for detaljert og uten nerve når jeg ser tilbake på de 1000 sidene. Flott skrevet, mange dype refleksjoner rundt folk og samfunn som jeg likte veldig godt, men skulle nok ønsket meg en strammere komposisjon og litt mer sug i magen når jeg leste den.

Spesiell hovedperson vokst opp alene i naturen.
Hjerteskjærende oppveksthistorie.
Et mord- hvem er den skyldige?
Naturbeskrivelser og tett forhold til naturen