Bokelskere.no

La livskraften ligge igjen i ordene. Den seirer ikke over døden, men klarer kanskje å forhindre at døden seirer over livet

...ingen kunne frå si forloga fly, det hadde gamle Ingelborg lært henne.

( forloga = lagnad)

Det blir morgen over verden. Det blir alltid morgen, et eller annet sted, lyset tar aldri slutt, men noen blir igjen i mørket, forsvinner dit, og det er ingenting som minner om dem når det lysner av dag. Bortsett fra savnet

Følelser = tanker med lyshastighet

Skogen ligger tidlig i sommermorgenen som med lukkede øine [...] Den rene nat hænger endnu overalt, natten fra hvilken bare mørket er vristet.

Musikk er ulikt alt annet. Den er regnet som faller i ødemarken, solskinnet som lyser opp hjertene, og den er natten som trøster.

It was as though in those last minutes he was summing up the lesson that this long course in human wickedness had taught us—the lesson of the fearsome, word-and-thought-defying banality of evil.

En duft av selve livet - lukten av luften og jorden blandet, en duft langt ut i rummet.

".. at det er gjennom lidelsen Gud vil oppdra oss. Hvor fjernt fra dette åpenheten for lidelsen når den treffer oss fordi vi har fulgt det vi så som Guds vilje."

Notably deficient in proper hostility toward the Jews were the Scandinavian nations (Knut Hamsun and Sven Hedin were exceptions), which, according to the Nazis, were Germany’s blood brethren.

Vi efterliknar ledarvargens beteende, när vi lägger omkull en olydig hund på marken eller golvet. Det människan då gör är ett aggressivt angrepp, ett överfall, inte en varglik hotdemonstration. En varg eller hund som hotar en annan individ, ”lägger inte omkull” sin motståndare - det är motståndaren själv som visar undergivenhet genom att gå ner i underläge. Eftersom människan är så dålig på att uppfatta nyanser i hundspråket, förstår vi inte att hundar som utsätts för den här typen av aggressiva påhopp, upplever det som en stor kränkning.

Många människor i vårt samhälle har ett sort behov av att ta kontakt med och klappa sällskapsdjur, men vi nordbor behöver lära oss repektera att reserverade hundar har en personlig integritet.

Å skape en ny rose er som å strekke ut neven og ta på regnbuen. Å la fargene sildre mellom fingrene. Å kaste om på dråpene så arvestoffene renner sammen og spiller ut nye kombinasjoner. Å se hvordan det dannes mønstre som heretter vil forfriske alle somre. Å veie det uvirkelige i hånda.

Vil du ha kaffe? spurte Jacob, og Ari svarte automatisk ja, selv om han ikke hadde lyst på kaffe, og sist av alt hos Jacob, som pleier å helle opp en så tynn blanding at man kan se til bunns i koppen- mennesket skal kunne se til bunns i sitt eget liv, men ikke i kaffekoppen sin

T for tilgivelse. T for tilgivelse. T for tilgivelse.

Foran inngangen til klosteret Mariabronn, det var en rundbue båret av små dobbeltsøyler, stod et kastanjetre like ved veien, en enslig Sydens sønn som for lange tider siden var hentet hjem av en Roma-pilgrim, en edelkastanje med kraftig stamme; den runde kronen hang ømt utover veien, pustet bredbrystet i vinden om våren og lot bladene vente på seg til alt omkring den allerede var grønt og selv nøttetrærne i klosterhaven hadde fått sitt rødlige, unge løv - først da, når nettene var kortest, sprang de fremmedartede blomsterknippene matt og hvitgrønt med en besnærende og engstelig, bittersøt duft, og først i oktober, når all frukt og all vin for lengst var høstet, slapp den i høstlige vinder sine tornede frukter fra den gulnende kronen, frukter som ikke alltid ble modne, men som klosterguttene sloss om og som underprior Gregor - han kom fra Italia - ristet i peisen hjemme i stuen.

Verden er grusom, og samtidig så fantastisk vakker.

• Henning Hagerup