Bokelskere.no

...,for hvis det er noe som kan redde oss, så er det øynene til et tre år gammelt barn,...vi burde aldri ta viktige avgjørelser uten å se inn i slike øyne.

"Det var en av de største forandringene Bob hadde brakt med seg. Takket være ham hadde jeg oppdaget det gode i den menneskelige natur. Jeg hadde begynt å få tillit - og håp - til mennesker igjen."

For a few hours we can be unhappy in the manner of free men. (Fra den engelske utgaven til Folio Books).

[...]
Tåler du å se din bror bli drept
åpner du stien til ditt eget liv
og lærer morderen å slakte deg
De middelmådiges tålmodighet
blir gusten feighet i et edelt bryst.

My soul is my counsel and has taught me to give ear to the voices which are neither created by tongues nor uttered by throats. [...] now, I can listen to silence with serenity and can hear in the silence the rhythms of ages chanting exaltation to the sky and revealing the secrets of eternity.

The coin which you drop into
The withered hand stretching toward
You is the only golden chain that
Binds your rich heart to the
Loving heart of God ...

Although the road of life is long, its most importent sections are often covered in only a few steps, especially while one is young.
- Liu Qing

"Tankene er helt vitale, levende vesener, små energibunter, om du vil. De fleste mennesker ofrer ikke tankenes natur en tanke ,men ikke desto mindre er det kvaliteten på din tenkning som avgjør din livskvalitet."

Since it is now midnight and our eyes are getting heavy, permit us to surrender ourselves to Slumber and perhaps the beautiful bride of dreams will carry our souls into a world cleaner than this one.

Noen har begynt å blomstre allerede det første året, noen det andre, men de som er seint utvikla, blomstrer ikke før det tredje året. Nordlige sorter spirer naturligvis langsommere enn sørlige, og noen av dem trenger flere år før vi ser deres fulle potensial. Sein utvikling er ingen hemsko. Tvert imot er det ofte de langsomtgroende som tåler kulda best.

Alt bærer i seg avtrykket av det som en gang var.

Dette er tiden. Her er du. I ett øyeblikk som folder seg ut i et helt liv.

Alle mennesker søker mot andre perspektiver enn sine egne, for å utvide horisonten, og nyansere blikket på sitt eget liv og hvordan vi lever. For meg er det akkurat dette kunsten handler om. Det er derfor den er verdifull. Det er vikitg å huske på at kunsten kan betraktes som en ressurs for slike anstrengelser, for glemmer vi det, vil kunsten lett bli avansert pynt eller visuelle gåter for kjennere.

When one seeks something, it is with the hope of finding it.

Vi må tilgi dem som vi føler har oppført seg galt mot oss. Det er ikke fordi de fortjener å bli tilgitt, men fordi vi elsker oss selv så høyt at vi ikke ønsker å fortsette å betale for urettferdigheten.

Og jo lenger det gikk, desto mer livløst ble det alt sammen. Det var som jeg gikk rett nedover berget og hele tiden innbilte meg at jeg gikk oppover. Og slik var det også. I den offentlige mening gikk jeg oppover berget, mens livet forsvant under meg... Og nå ligger jeg her og skal dø!

Alle må la noe bli tilbake når de dør, sa min bestefar. Et barn eller en bok eller et maleri eller et hus eller en vegg som er bygget eller et par sko som er laget. Eller en have som er plantet. Noe hånden din berørte på en måte slik at din sjel har etsteds å gå når du dør, og når folk ser på det treet eller den blomsten du plantet, er du der. Det spiller ingen rolle hva det er du gjør, sa han, så lenge du har forandret noe fra den måten det var på før du berørte det til noe som er likt deg etter at du tar hendene vekk. Forskjellen mellom en mann som bare klipper plener og en virkelig gartner ligger bare i berøringen, sa han. Han som klipper plenen kunne like godt ikke vært der i det hele tatt; gartneren vil være der en levetid.