Bokelskere.no

Det finnes et kjent japansk uttrykk: Shippai wa seikou no moto. Det betyr mislykkethet er fundamentet for suksess. Så lenge du lærer av feilene dine, kan det å mislykkes være din venn på ikigaireisen.

Så lenge det er krig, er det fremfor alt to ting man har å sørge for: først sko, så mat; ikke omvendt, slik folk flest tror; for den som har sko, kan gå ut og lete etter mat, mens det motsatte ikke er tilfelle.

..en felles erindring .. at historien hadde behandlet hele
det jødiske folk på en spesiell måte.. en begivenhet som
virket til folkets enhet, kom med arrestasjonen av og retts-
saken mot Adolf Eichmann som hadde hatt ansvar for Hitlers
utryddelsesleirer i nazi-okkuperte Europa. Eichmann hadde
gjort sitt arbeid med en gruvekkende dyktighet. ..
Retten.. avhørte hundrevis av vitner som åpenbarte så
makabre og opprørende detaljer at hele nasjonen ble grepet
av en ny bølge av sorg. Riksadvokaten Gideon Hausner,,
leste tiltalebeslutningen i 6 millioner anklageres navn
"hvis blod roper ut, men hvis stemmer er tause." ..

Det nær utenkelige ved menneskets degenerasjon ble utfoldet
i grusomme detaljer.. man kunne føle hvordan verden grøsset
av skamfølelse.

( fulltekst )

Vi manglet muligheter og skapte dem selv

selv om natta kommer,
selv om ensomheten finnes,
bryter lyset inn:
faller på gulvet og møblene,
kler veggene, farer gjennom pupillene
og åpner meg
mot alt som skal komme

Jeg kneler når de kneler, lener hodet i gulvet og skjønner absolutt ingenting av det som blir sagt på arabisk, men jeg ber til den gud jeg kjenner og håper at bønnen min når fram. Håper at Gud ikke blir fornærmet av at jeg ber i en moské, med muslimer.
Og så kjenner jeg nærværet. Det er så sterkt. Det prikker bak øynene og trykker i brystet og bruser i hodebunnen og kriblerhelt ut til fingertuppene. Gud er her også. Her også er Gud. Er det den samme guden? Er det bare det at Gud er overalt? Jeg vet ikke. Jeg blir først litt redd, og så blir jeg rolig.

We must stop viewing the present as the continuation of our past and see it, instead as the beginning of our future.

«Å lytte er en evne til å vite at du ennå ikke forstår, og å være nysgjerrig på hva det er du ikke forstår og vet. Du trenger noen metoder for å arbeide mot å utvikle forståelse, og hele tiden sjekke i hvilken grad du tar feil når du føler at du forstår», svarer [Edvin] Schei.

"Start small, build your confidence and a new path or direction will follow"

Enkelte ganger er det bare en liten ting som får livet vårt til å forandre retningen, bare en ren tilfeldighet av en hendelse, en slump av et øyeblikk som knytter forbindelser lik en meteoritt som treffer jorden.

Er hjarto våre reine, då ser me i henne der ute berre eit medmenneske i naud.

Millions of political prisoners in Russia were rounded up and
driven out to work on the great construction projects
of communism. Hundreds of thousands of them died
of scurvy and malnutrition.
Meanwhile large numbers of people, overcome with admiration,
lauded the Soviet regime.
It wasn't that they lacked the necessary information; simply
they didn't want to know, didn't want to believe it.

/
/

..it is possible to divide mankind into two categories--
those you could share a cell with and those you couldn't.

Furukrona var liksom sydd fast i den bleke vinterhimmelen. Det gikk et sukk gjennom treet, det knakk et sted inne i stammen, stingene raknet, krona seilte sidelengs...det suste som av kraftige englevinger, og treet gikk i bakken i en sky av snø og kvist.

Alt var merkelig lydløst; hesten kastet seg fram i seletøyet, snøen slo opp som om den badet i nysilt melk.

Sorg er å lengte etter det som skulle ha vært og det som ikke ble.

Han fulgte meg til rommet. Det gjorde tvangstankene også, men i motsetning til sykepleieren ble ikke de igjen på den andre siden av døren.

Det tar så liten tid å endre et livsløp, og det tar et livsløp å forstå endringen.

Vi sluttet aldri å gråte. Vi gjorde det bare lavere. Vi skjulte. Jeg lærte å gråte slik at nesten ingen tårer lekket ut fra øynene, slik at jeg svelget det varme, salte vannet deres og kjente dem renne nedover i halsen. Dette var det eneste vi kunne gjøre.