Bokelskere.no

I miss you more than I remember you.

Boken er skrevet:

• I visshet om at mange blir alvorlig syke og mister livet
  som følge av maten de spiser.

• I ubehag over å oppdage at mye av den maten
  myndighetene anbefaler folk å spise, er forbundet med
  omfattende og påviselige helseskader.

• I glede over at det fortsatt finnes velsmakende, ærlig
  og ren mat, selv om myndighetene
  direkte og indirekte motvirker dens utbredelse.

• I bestyrtelse over hvordan produsenter av kjøtt og fisk
  systematisk mishandler levende vesener.

• I sorg over hvordan myndighetene bidrar til
  dyremishandling, feilernæring og økende giftbruk i
  matproduksjonen.

• I medlidenhet med de matprodusentene som, ofte uten selv
  å være klar over det, utsetter seg selv, sine nærmeste
  og forbrukerne for alvorlige helseskader.

• I fortvilelse over hvordan det jukses med matens innhold,
  utseende og tilblivelse uten at noen ansvarlige griper inn.

• I forakt for myndighetene og deres kontrollorganer innen
  matområdet, som velger å betjene mektige næringsinteresser
  fremfor å verne befolkningens helse.

• I harme over å vite at mye av forskningen på matområdet
  er kjøpt og betalt av matprodusentene, samtidig som
  frittstående forskere nedkjempes.

• I visshet om at mektige talspersoner for ressurssterke
  næringer vil fnyse av denne bokens funn og trekke
  dokumentasjonen i tvil, flankert av lojale forskere.

• I håp om at du som leser vil beholde gleden ved å spise
  god mat og bli mer bevisst når du handler inn det som er
  kroppens drivstoff.

• I lettelse over at plantegift, genmanipulering,
  kunstgjødsling og rovdrift ser ut til å gi avtagende avlinger.

( i utvalg fra forord av forf. Niels Christian Geelmuyden )

Vi har hender for at andre mennesker skal kunne holde i dem. De bør ikke utelukkende tjene som haukevagler.

Vi må være villige til å slippe taket på det livet vi har planlagt for å leve det livet som venter på oss. Joseph Campbell

Som mødre, som foreldre, så ønsker vi å beskytte barna våre fra å lide, men deres lykke og fremtid kan avhenge av hvilken motgang de møter her i livet.

at ville dyr er bedre beskyttet i mange land, enn ufødte
mennesker, blir et intellektuelt paradoks for mange.

Det er straffbart å drepe ørn, gaupe, bjørn, jerv og ulv -

men det er ingen begrensninger når det gjelder å rive i
filler ufødte barn inntil tolvte svangerskaps-uke!

Egg i rede blir beskyttet av lensmann og politi, men
det motsatte er tilfelle når det gjelder fosteret i mors
liv -- "aksjonister" som vil beskytte barnet med fredelige
midler, blir arrestert og satt i glattcella.
For de fleste dyr er det jaktsesong, men med begrensninger.
Dyr under en viss størrelse og alder har man ikke lov til å
drepe, og ikke dyr som hviler. Slike verneregler gjelder ikke
barna i mors liv.

"Abort er krig mot forsvarsløse barn" ('Moder Teresa')

-- Virkemidler? --

Abort-motstander Bernard Nathanson, som var en av USAs fremste
abort-utførende leger .. uttaler:
"I abortkampen er det uinteressant å diskutere om virkemidler
er smakløse eller ikke: Sett i relasjon til de millioner som
blir fratatt livet gjennom abort-inngrep, blir det luksus-
problem å snakke smak og behag hva gjelder virkemidler."

/

Når det gjelder livredning, får det vel ikke hjelpe om noen
finner midlene ufine.

Sammenlignet med den grimme virkeligheten bak dørene til
operasjonssalene, uttrykker Knudsen og Nessa seg moderat.
En istykkerskåret plastdukke påsmurt litt tomatketchup, er
i seg selv et så mildt tegnspråk at en nesten må undre seg
over at det skal sjokkere så voldsomt.
I bibelsk tid brukte man ganske annerledes drastiske
virkemidler i nasjonale krisesituasjoner: Les bare
Dommernes bok 19:29..30.
Vårt folk er i desperat nød i dag. Femten tusen fosterdrap
om året skaper befolkningskrise, på sikt er vi i ferd med
å begå nasjonalt selvmord.
Nordmenn er blitt en utdøende folkestamme. Man behøver ikke
engang å være religiøs for å se denne ulykke.

Som kristne ser vi noe nærmere, mer akutt: Guds vrede over
misgjerninger. .. Det hjelper ikke om vi løser sosiale og
økonomiske problemer. Dette er forgjeves om ikke fosterdrapene
blir innstilt. Uskyldig blod roper til himmelen.

Er det dette våre ledere og lovgivere vet innerst inne?
..er det derfor de blir så oppskaket over litt tomatketchup ?

/ /

..og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

(sit. etter Jens I. Bjørneboe)

( fulltekst )

"Disse tegn skal følge dem som tror: ..de skal legge
hendene på syke, så de blir friske." (Markus ev. 16)

..vi bærer på en lang negativ arv når det gjelder den
helbredende gjerning i menigheten (forsamlingene).
..Er det virkelig Guds vilje at en tjeneste med 'tegn og
under' skal fungere blant oss i dag? Eller skulle det bare
høre Jesus og aposteltiden til? ..

Helbredelsens tjeneste sluttet ikke med Jesus, den ble ført
videre av disiplene. De skulle få opplæring i tjenesten
Jesus selv gjorde med å forkynne og helbrede. Mesteren
var selv levende modell. De ble gitt myndighet og sendt
ut "for å forkynne budskapet om Guds frelse og helbrede
syke", og det skjedde. ..Jesus går så langt at han taler om
at "den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg
gjør" (Joh 14:12). 'Apostlenes Gjerninger' forteller at
'tegn og under' var naturlig del av apostlenes gjerninger.

Brevlitteraturen i NT gir entydig bestyrkelse av at denne
virksomheten ikke bare fulgte apostlene, men var integrert
del av livet i forsamlingene (Gal 3:5, 1Kor 12:9.28, Jak
5:14). Helbredelsens gave ble overført til de troende.
Den enkelte kristne regnet derfor med helbredelsens tjeneste
som en normalordning i sitt eget og forsamlingens liv.

Hva så med det syn som Luther hevdet, og mange fortsatt
hevder: at underets tid opphørte sammen med 'apostlene'? -
angivelig fordi det da "ikke lenger var nødvendig" å
"stadfeste" det åpenbarte ord med slike ytre tegn?
Til det er å si at Luther ikke er ufeilbarlig, heller ikke
for 'Lutheranere'! ..

Ånden er den samme. I ettertid å sette tidsbegrensning for
deler av Åndens gjerning, som utrustningen til å helbrede i
Jesu navn, er umulig ut fra Skriften.
Fra 'Kirkefedrene' har vi mange vitnesbyrd om at den
helbredende tjenesten i flere hundre år var normal ordning
hos de troende.
En direkte negativ holdning til denne tjenesten hos kirke-
ledere finner vi i den vestlige kirken først i det sjette
århundret.

( fra fulltekst nb.no )

Hverken kroppens eller sjelens kvaler kunne lede oppmerksomheten bort fra det hopetall av hentydninger som alle sa at det som skjedde, var bestemt av en høyere virkelighet, noe gjennomsiktig og opprinnelig, et aldri hvilende kretsløp, kort sagt, noe som var skrevet i stjernene.

Du lever sterkare enn nokon gong
på stadene der det gjer mest vondt

And in this he showed me a little thing, the quantity of a hazel nut, lying in the palm of my hand, as it seemed. And it was as round as any ball. I looked upon it with the eye of my understanding, and thought, ‘What may this be?’ And it was answered generally thus, ‘It is all that is made.’ I marveled how it might last, for I thought it might suddenly have fallen to nothing for littleness. And I was answered in my understanding: It lasts and ever shall, for God loves it. And so have all things their beginning by the love of God.
In this little thing I saw three properties. The first is that God made it. The second that God loves it. And the third, that God keeps it.

Han hadde fått seg overrakt nøklene til kongeriket. Nå var spørsmålet om han kunne finne låsen.

Det handler ikke bare om å vente på gleden, men også om å skape den og oppsøke den.

Thank you means... Thank you means you did something good to me. Or something you thought was good. And that good thing was giving me fish. So that made me happy, but the part that really made me happy was that you wanted me to be happy. That's what Thank you means.

Noen dikt tar oss med dit ingen ord kan nå, ingen tanke, de tar deg med inn til kjernen, livet stanser opp et øyeblikk og blir vakkert, det blir gjennomskinnelig av savn og lykke.

[...]
De var så vingesterke
disse lengselsfugler
fra min ungdoms dype skoger,
så visse på at styrken ville rekke
til stormflukt over skog og fjell
mot fjerne mål som lokket og betok
langt, langt der utefra
i evighetens underrike.

[...]
Hver slekt ble fostret etter bud
fra dine sannhetsvitner
og alt du ga besatt en magisk evne
å kunne tolkes om på nytt
fra slekt på slekt.
Men alltid ga du hjertene
en ensomhetens lengsel.

Vidt i verden vandrer dine ord
og dine sanger
vidt i verden din hvisken
i hjertenes dunkle lund.

knitterkaldt og hvitt
er dette landet vårt ved vintertid,
og snekledt edelskog
i stolt og ættesikker reisning
står hellig vakthold
om vår indre glede.

[...] i den store uroen
som alltid truer deg fra uoppgjorte ting
og fra alt du ikke kjenner,
skjønt du vet det er i stille framsig
mot din dør.

[...] til det uavvendelige
stilt vrir dørens håndtak rundt
og er din gjest.