Bokelskere.no

Imorgen vil jeg bli lykkelig! Lykken kjenner ingen morgendag, den har heller ingen gårsdag, den husker ikke fortiden, tenker ikke på fremtiden -- lykken er nuet -- og selv da ikke for en dag, men for et øyeblikk.

Så langt kan det altså være mellom et menneskes ytre og indre liv, og det burde fortelle oss en del, det burde lære oss ikke å stole for mye på det ytre, den som gjør det, går glipp av innholdet.

Don't be dismayed at good-byes. A farewell is necessary before you can meet again. And meeting again, after moments or lifetimes, is certain for those who are friends.

Vi skal ikke bekymre oss over hvordan ting er, men holde oss i en tilstand av beundring over at ting er, at de eksisterer i det hele tatt.

I've come to believe there is no genuine language of love, only sounds.

...denne historien vil bestå av ord som samles i setninger og av disse utvikles det en hemmelig mening som overgår ord og setninger.

Alt i verden begynte med et ja. Et molekyl sa ja til et annet molekyl og livet oppsto. Men før forhistorien var det en forhistorie til en forhistorie og det var et aldri og det var et ja. Slik var det alltid. Jeg vet ikke grunnen, men jeg vet at universet aldri begynte.

Hva i all verden er grenseverdier?
"Grenseverdier" er det store mantra blant verdens mange mattilsyn,
og grenseverdiene forandres til stadighet.

Det store mønsteret er at grenseverdiene økes. Hvoretter tilsynene
kan fortelle forbrukerne at maten er trygg.

I disse dager arbeider Mattilsynet med å hundredoble de tillatte
mengder av glyfosat i våre matvarer.
Det skyldes ikke at menneskene tåler giften bedre enn før.
Årsaken er at glyfosat brukes i sterkt økende grad.

Det øker myndighetenes behov for å berolige forbrukerne med at
maten befinner seg trygt innenfor 'grenseverdiene'.

Fenomenet 'grenseverdier' er av gode grunner omstridt.
For det første er det bare mulig å undersøke helseskadelige
virkninger som man på forhånd kjenner til.
Nye sykdommer, skader, syndromer og komplikasjoner oppdages
imidlertid kontinuerlig.
Kjemikalier som er "trygt innenfor grenseverdien" kan med andre
ord forårsake helseskader som man ikke har kunnskap om eller
diagnoser for.

Sprøytemidlet DDT ble i sin tid aldri testet for sine hormon-
forstyrrende virkninger, fordi man først flere tiår senere vet
at stoffet har slike effekter. Ingen fant på å undersøke om DDT
ville gjøre rovfuglenes egg så tynne i skallet at de gikk istykker.

Millioner av fugleegg skulle ødelegges på den måten, og kvitringen
forstumme i store landområder på jorden før noen fattet mistanke om
en mulig sammenheng.

For det annet tester en bare skadevirkninger av giftstoffer enkeltvis.
Problemet er at giftstoffer i maten aldri serveres enkeltvis, men i
samspill med opptil 66 andre gifter, slik forskere avdekket i 2010.

Hva som skjer i kroppen når den eksponeres for 67 ulike giftstoffer
i maten samtidig, vet grensesetterne ingenting om. Mye taler
dessuten for at det finnes langt flere kjemiske fremmedstoffer i
maten enn en avdekker ved målinger. På verdensmarkedet finnes det
over 100 000 forskjellige kjemikalier. Bare ca 2000 er undersøkt
såpass grundig at en kan danne seg en oppfatning av hele effektene
på mennesker, dyr og natur.

For det tredje 'fastsettes' grenseverdiene ut fra hva det forventes
at en frisk og sunn voksen person skal kunne tåle. Fostere, barn og
svekkede personer er langt mer skadeømfintlige.

For det fjerde fastsettes grenseverdiene sjelden av uavhengige
forskere. Matindustriens representanter deltar ofte i prosessen, og
ikke sjelden har disse finansiert forskningen som ligger til grunn
for vedtakene.
Ledelsen ved noen av de utenlandske laboratoriene som har frembrakt
retningsgivende informasjon for Mattilsynet, har vært idømt bøter og
fengselsstraff. Like fullt har en valgt fortsatt å stole på angitte
resultater fra det verdensomspennende selskapet Monsanto.
Det vil virke like absurd som om Tobakkskaderådet skulle hente inn
premissgivende forskningsinformasjon fra 'Philip Morris'.

For det femte testes ikke giftstoffene på mennesker, men på rotter
og mus. Mye kan tale for at det som skader helsen til smågnagere,
også vil skade mennesker. Men det er vanskelig å trekke sikre
slutninger. Problemet forsterkes ved at forsøksdyrene eksponeres
for giften i et kort tidsrom, mens mennesker eksponeres hver dag
gjennom flere tiår.
Noe standardmenneske å teste på, ville man i alle fall ikke kunne ha.
Menneskene er like forskjellige som sine kostholdsvaner.

I solnedgangen ror selv den fattigste fisker med gyldne årer. (Gabriel Scott)

i Norge er det utbredt oppfatning at økologiske matvarer
ikke er noe næringsmessig bedre enn de 'konvensjonelle'..

Norske medier og myndigheter kappes om å vise opp
forskning som vil fortelle forbrukerne at det ikke finnes
noen faktisk forskjell. Kampanjen har virket.

Vi dyrker og spiser mindre økologisk mat enn våre naboland
og de fleste vesteuropeiske land.

Norge er et bakvendtland, skepsisen retter seg ikke mot de
99 prosent av våre matvarer som blir til ved massiv gift-
sprøytning, kunstgjødsling, genmanipulering og kjemisk
manipulasjon.
I Norge retter skepsisen seg mot den ene prosenten av
matvarene der produsentene har gjort alt hva de kunne for
å fremstille så ren, giftfri og naturlig mat som det var
mulig.

Seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk på Ås har lenge
vært en spydspiss i kampen mot økologisk landbruk.
Ingen norske medier nøler med å gjengi hans repeterende
utfall om at økologisk mat skal være ren bløff.
Man må ikke la seg indoktrinere at den er noe sunnere,
advarer Grønlund. Som om han ikke hadde Mattilsynet,
Helsedirektoratet og 99 prosent av befolkningen på sin
side.
I de senere år har han utvidet anklagen ved å slå fast
at økologisk landbruk ødelegger miljøet ved forurensning,
gir høyere klimautslipp, "utpiner jorden", misbruker
energi og "truer verdens matvaresikkerhet". (..)

..Stanford University konstaterte i 2012 at økologisk
mat ikke inneholder mer vitaminer og mineraler ..
enn den konvensjonelle.
Magasinet Innsikt gjenga studien uten å gjøre nevnelig
poeng av at samme forskere anbefaler økologisk mat til
alle som vil unngå å spise restgifter fra sprøytemidler
og antibiotika-resistente bakterier.

Jeg vil skape kjærlighet til naturen, ekte kjærlighet, for det du elsker, tramper du ikke på og selger som en bruktbil.

Rasering av villmarka. Oppstykkingen av ødemarka. Elver som temmes og demmes. Urørt natur som får vindparker og kraftmaster. Oljeutvinning på Alaskas. Arter som dør. Fuglene som forsvinner. Plasten som fyller havet og kveler hvalene innenfra. Jeg føler det samme som dere. Vi lever i en tragedie. Jeg blir lei meg.oppgitt.frustrert. Jeg har sagt det mange ganger, vi behandler ikke planeten med respekt.

Det tristeste jeg kan huske er alle de som var alene da det virkelig gjaldt

Hva om depresjon egentlig er en form for sorg - over at livet ikke er slik det burde være? Hva om det er en slags sorg over forbindelsene vi har mistet, men fremdeles trenger?

Noen sa en gang til meg at det å gi et menneske en fortelling om hvorfor han eller hun har det vondt, er noe av det sterkeste man kan gjøre. Å ta fra noen den samme fortellingen er like sterkt: Det føltes som om jeg befant meg i en båt i grov sjø, og noen hadde tatt vekk rekkverket.

At snøen ikkje kjem, betyr ikkje at vinteren er lett.

Eg måtte følgje ein gammal mann ut i sakristiet i dag, han følte seg dårleg, så dei andre var redde han skulle falle om. Eg gav han litt vatn, fekk han til å sette seg i ein god stol. Så var det ei sliten mor der bak som ikkje fekk babyen til å roe seg. Eg tok barnet i armane og bar det med meg inn igjen. Ei dame kom til meg å sa: Du gjekk ut med ein gammal mann og kom tilbake med eit nyfødd barn.

Og i det blå skimmeret ser hun yngre ut enn hun har gjort på mange år. Og det er da jeg forstår det, disse sprekkene i mamma, det er ikke der lyset siver ut, det er der det fortsatt slipper inn

-Man kan si at folk i dag stort sett er sovende med
hensyn til bevissthet om sitt ansvar.
De tror ikke på muligheten av forandring
( David Bohm )

"en variant av østlig mystisisme"?

-Vel, sier Bohm rolig. Problemet ligger også i samfunnet.
Fordi mennesket har flere dimensjoner; en individuell,
en sosial og kulturell, og en kosmisk totalitetsdimensjon.
De østlige religioner har lagt vekten på menneskets
individuelle og kosmiske sider. Dette avspeiles i de
østlige samfunnenes tendens til stagnasjon, i deres opp-
splitting i små enheter som familier og i den begrensede
samfunnsinteresse. Du vet, vi kan si at både øst og vest
har feilet i utviklingen av et varig og godt samfunn, men
av forskjellige årsaker. Vi kan ikke gå tilbake til Østens
filosofi og religion med den stagnasjonen de har fremkalt.
Det er ikke godt nok. Mens folk fordypet seg i 'helheten',
tillot de kastesystemet og den antikverte urettferdighet.

De snakket om helhet, og utviklet samtidig den mest
ekstreme oppstykking man kan tenke seg. Man kan ikke prate
om helhet og glemme samfunnet og kulturen, hva?

"-Hva med vår egen vestlige kultur?"

-Vesten feiler av andre grunner: Man ville mestre materien,
men samfunnet faller fra hverandre; folk mestrer ikke seg
selv. Jo større teknologisk fremgang, desto større farer
ved slik oppsplitting. Vi trenger en dialog som kan hjelpe
folk til å skape helhet innen seg selv og i underkulturer
som er frigjort fra noe av den vanlige kulturens vekt på
en type rasjonalitet.
Den generelle vestlige kulturen er så irrasjonell at man
nøler med å håpe at noe kan gjøres der, sant? Vi kan ikke
på lang tid håpe å påvirke den britiske, amerikanske eller
russiske regjeringen. Men folk kunne begynne å forandre seg
og sine sosiale forbindelser, skape en ny kultur som ikke er
innfanget i den gamle. Slikt kunne gradvis spre seg og til
sist kanskje påvirke regjeringene.
Vi trenger en forandring i hele tidsånden ..

..Antagelsen om at fortiden gjentar seg bidrar til å hemme
forandringen .. det største onde er mangel på kreativitet;
middelmådigheten. Samfunnet i dag gjør menneskene ukreative.

Jo mer organisert samfunnet blir, desto mer vil folk få en
tendens til å bli mekaniske, gjentagende. .. Troen på at
det ikke nytter å gjøre noe, er den viktigste hindringen ..

_

fra Erik Dammanns bakeoppskrift: "Bak tid og rom"