Bokelskere.no

Enig med deg Brit, for det vil se litt rart ut hvis ingen skrev noe om ei bok her på bokelskere men bare henviste til sin blogg. Da tror jeg en del diskusjoner om bøkene går tapt og det er vel ikke det som er meningen.

Jeg for min del synes ikke det er noe teit å lime inn det du har skrevet på bloggen din her. Sjeldent jeg gidder å trykke på linken til noens blogg for å se hva de mener om en bok. Foretrekker å lese det de mener her inne.

Takk for en virkelig super tjeneste! Jeg liker bokelskere.no bedre og bedre for hver dag som går.

En liten ting savner jeg dog: Når jeg har lest en bok, skriver jeg en kort oppsummering og mening om den i bokbloggen min. Det har jeg gjort lenge, og det har jeg ikke lyst til å slutte med.

Samtidig vil jeg gjerne omtale boken her på bokelskere også. Så derfor lurer jeg på: Hva om jeg istedet for å bare kunne skrive om boken i et tekstfelt, kunne legge inn en link til bloggen min hvor jeg har skrevet om boken? Jeg er helt sikker på at det er flere av de bokgærne folka her på bokelskere som også har blogger der de synser og mener om bøkene de leser.

Så kunne det enkelt og greit dukket opp en liste over "Disse blogger om denne boka". Eventuelt også med et utdrag eller lignende fra bloggen.

Jeg har tenkt på om jeg bare skal lime inn det jeg skriver på bloggen i "jeg synes"-feltet på hver bok her på bokelskere.no, men det føles litt teit.

Hvis bokelskere.no teknisk tillater det, kan jo også blogginnlegget pinges, sånn at man på min blogg får en link tilbake til bokelskere.no så snart linken dukker opp på sidene.

Takk igjen for en bra tjeneste. God helg :)

Gode bøker passer fint hele året :)

Eg synes ikkje det du skriver vert noko anna enn vulgært og tåpeleg uansett kor mange stader du postar det...

Eg veit ikkje om du er ute etter å provosere eller om du oppfattar deg sjølv som morosam, men eg rådar deg til å stoppe å poste slike innlegg.

Har fikset en feil som gjorde at du fikk "En skrekkelig feil" om du skrev inn et fødselstall som ikke hadde fire siffer.

Nå får du i stedet en mer fornuftig feilmelding.

Trist som faen. Tittelen taler for seg selv.

Bøker som befinner seg i bokhyllene mine, men som jeg har store problemer med å erindre hvordan har havnet der i første omgang.

Nå er det jo ikke bare damer som skriver om de nære ting.

Knausgård legger brokkolien i kokevannet og tenker på farsrollen, Espedal kjenner på det å være dødelig mens han ser ut av vinduet, Marcel Proust ligger i sengen og lurer på om mor vil kysse ham god natt i kveld og Tarjei Vesaas er så kjenslevar at jeg får utslett.

Unni Lindell, Karin Fossum, Anne B Ragde og en drøss med andre damer skriver plottdreven, «maskulin» krim og spenning med mye action og lite følelser.

Jeg tror grunnen til at du slapper bedre av med en krim med et handlingsdrevet plott er at det er enklere å lese og hodet kan gå mer på tomgang. Det handler ikke om kjønn, det handler om motstand i teksten.

Når det bare er språket, og ikke handlingen driver romanen fremover, er det mange som synes det er tyngre å lese.

Det handler ikke om at Jo Næsbø er mann og skriver mannete mens Virigina Woolf er dame og skriver damete.

Det handler om at en spenningsbok er skrevet som en page-turner - den skal hale deg videre uten at du må jobbe for det.

«De nære ting» er ikke spesielt kvinnelige. «Spenning» er ikke spesielt mannlig. Forfatteren som har fått masse spalteplass for å skrive seks bind om «det nære» har digert skjegg.

At du tenker på det sånn sier mer om ditt forhold til kjønn enn om bøkene du henviser til. Jeg tror ikke hva slags bøker vi velger å ta med på ferie handler om kjønn. Det handler om smak.

Jeg ligger i sola og leser om østfronten. Det er unektelig barskere enn Harry Hole, men det handler ikke om at jeg egentlig ikke er hunkjønn. Det handler om noe så opplagt som at jeg er interessert i historie.

Eg lurer på om nokon kan forklare meg skilnaden på ei teikneserie og ein grafisk roman.

Slik eg har oppfatta det sjølv, er teikneseriar episodiske. Med det meiner eg at handlinga går føre seg i eit bestemt univers med meir eller mindre faste karakterar, men handlingane i forteljingane har ikkje samanheng med kvarandre, som til dømes i Asterix.

Grafiske romanar på si side har ei kontinuerlig historie, nett som ein roman, der handlinga foregår på eit djupare plan. Ja også er det gjerne meir tekst (som til dømes Sandman).

Nokon som kan bekrefte eller avkrefte dette?

Veldig subjektivt, veldig forutinntatt og veldig ærlig. Svært forskjellige begrunnelser for at jeg rett og slett ikke gidder. Noen på grunn av tidligere erfaringer med forfatteren, noen på grunn av at de er anbefalt av feil personer og antagelig en god porsjon vrangvilje.

Då eg gjekk på barneskulen lærte også eg mykje nyttig, og spesielt sløyd og geografikunnskapane har festa seg på minnet. På sløyden lærte eg å pusse ein oppsaga plankebite og kalle det ei skjerefjøl, og ein gong klarte eg, med stor hjelp frå sløydlæraren min, å lime i hop 5 plankebitar, som gav resultatet bokhylle. I geografien lærte eg at Bhutan er eit land i Asia og at 0,2 prosent av det totale arealet i Finnmark er dyrka mark.

Det einaste eg kan hugse frå religionsundervisninga er at vi måtte lære oss dei 10 boda og fader vår utanav, og at eg måtte, saman med halvparten av gutane i klassa, stå fremme ved tavla og skamme meg fordi eg ikkje hadde øvd godt nok.

Utover dette lærte eg naturligvis også å lese, skrive og rekne. Eit av dei første orda eg lærte å lese/skrive var "sil". På den tida viste eg ikkje kva ei "sil" var for noko, men no veit eg at ei "sil" er det vi i heimbygda mi kallar eit dørslag.

Alt i alt er eg godt nøgd med utbyttet av dei 6 første åra i grunnskulen.

Du er med andre ord ein meget stor fan av Dan Brown ;)

Ærlig talt, Jo Nesbø. Skjerpings! Du kan bedre enn dette.

Du er nok ikke dum, men du står i et pæretre og forsøker å sanke epler. Og sørgelig nok, finner du som så mange andre før deg, epler...

Dette er ei av dei bøkene eg elskar