Det er en god, gammel regel som sier at man bør begynne med begynnelsen. Når kvinner skal fortelle en historie, begynner de regelmessig med poenget; forutsatt da at deres historier har et poeng, hva de som oftest ikke har. Vi menn derimot, det saklige kjønn, vi som kan fortelle en historie, vi begynner alltid med begynnelsen.
Det beste er å akseptere det livet bringer. Sorgen blir så mye verre hvis vi også skal gå rundt med skyld og bitterhet.
Det som er fint med døden, er at man faktisk må anstrenge seg og gjøre noe med livet mens man har muligheten.
Jeg er såpass optimist at når jeg kjenner duften av blomster, pleier jeg ikke straks å se meg rundt etter likkisten.
Fasinerende hvor ulikt man opplever bøker! Jeg synes denne er veldig bra. Jeg velger å legge den til blant mine favoritter. Spennende og bra plot. Litt sprikende til tider, men tilsammen utgjør den for meg en god leseopplevelse. :)
Grundig, velskrevet og referanserik. Selv om jeg tviler på at boken vil nå ut til andre enn skeptikerne, burde den virkelig leses av mennesker som sverger til alternativ behandling også.
Children aren't books. You don't get to fill them with your favourite colors
Takk for en fantastisk side! Bokelskere er herlig.
Jeg har bare et lite innspill: Nå som Facebook åpner for tett integrasjon overfor andre nettsteder, burde det vel være mulig å få opp en liste over hvilke av mine facebook-venner som også har profil her på bokelskere? Slik Spotify har i sin nye Spotify Social.
Det hadde gjort bokelskere enda bedre, fordi jeg enklere ville kunne holde styr på hva vennene mine leser.
Hvis dere også gjør integrasjonen andre veien, vil dere vel sannynligvis kunne få økt trafikk selv også, feks ved at det automatisk dukker opp en facebook-oppdatering med link til bokelskere.no når jeg merker en bok som favoritt.
Bare lurer. Igjen, takk for en flott side! :)
Dette avskylige fantasifosteret er et resultat av noen menneskers angst og andre menneskers svakheter, Eugènie, og det har ingen nytteverdi for systemet her på Jorden..
(Marquis De Sade om Gud)
Dumme greier, sånne datamaskiner, eier ikke finfølelse.
Denne boka handler om tvillingene Kolka og Sasjka som i 1944 bor på barnehjem i Moskva. Etter en stund blir de og andre barn satt på tog til sitt nye hjem i Kaukasus. I områder rundt der holder tsjetsjenere til og de er fiender av makthaverne i Sovjet.
Mat er det som står sentralt i deres liv og det er det knapt med og blir som en besettelse. Sult og fortvilelse er en del av hverdagen de må stri med.
Forfatteren gir oss innsyn i en sørgelig tilværelese til disse barna, men samtidig evner han med burlesk humor å ikke bare la livet være tragisk for det finnes alltid håp og lyspunkter. Det ble en "levelig" bok å lese, sørgelig men på en god måte. Det viser at all krigføring kan påføre skade og vil gjøre det i neste krig også. Virkelig en bok til ettertanke, glad jeg fant den.
Mange har etterlyst en funksjon som lar deg liste opp det man har lest et gitt årstall.
Det er nå lagt inn på boksamlingssidene: min, for eksempel: http://bokelskere.no/an/boksamling/.
Man registrer lesedato på en bok ved å legge den til i boksamlingen sin, klikke på den og velge en dato. (Man er ikke nødt å velge eksakt dato, man kan velge kun år også.)
I menyen i din egen boksamling lister vi siden opp årene vi har registrert lesing i.
Samtidig har jeg endret noe på lenkestrukturen inne på boksamlinger. Endringene gjør at nå husker vi på hvilken visningsform av bøker som er valgt, noe som ikke alltid var tilfelle før.
Dæven. Ok, først og fremst. I mitt verdensbilde er det å lese en bok noe helt fullstendig annet enn å høre på noen lese opp ord høyt. Dette holder jeg ved til døden. Ting som gjør Lesing bedre enn opplesning: Du leser det i ditt tempo, hører selv stemmene, og bildene blir ikke påvirket av en eller annen fyr som tydeligvis trenger å hoste. Og bare føyer til; Høytlesning er ikke det samme som å høre på en historie, en fortelling blir levende. En lydkasett... blir rektoren du hadde på ungdomsskola. I en god leseropplevelse er din tolkning halve opplevelsen. Lydbøker blokkerer dette. Ehe... Engasjert.
Fantastisk flott bok! 2.VerdensKrig er som regel et trist tema, og det er det i denne boken også. Det er vanskelig å komme utenom. Men likevel er hovedhistorien her en utrolig søt og koselig historie om en liten jente. Ikke alt er like fint, selvfølgelig, men jeg ble glad av å lese om denne jenten og hennes kjærlighet for litteratur.
«Når verdensutstillingen i Paris stenger, kommer det elektriske lyset til å forsvinne med den, og aldri mer bli omtalt.» Erasmus Wilson (1809–1884), professor Oxford University, 1878.
Hmm...jeg trur jeg vrir litt på min egen regel, også sier jeg at det er en bok... Da ville jeg tatt med meg ei dagbok. Ei jeg allerede hadde skrevet masse hendelser i men som likevel har mange blanke sider igjen. For da kan jeg lese og minnes, og drømme tilbake gjennom gamle notater. Samtidig som jeg kan skrive nye opplevelser og tanker som jeg kan lese igjen senere.
Det er ingen som prater nynorsk eller bokmål. De er begge skriftspråk. Her må vi skille begrepene fra hverandre. Det nærmeste man kan si at noen "prater nynorsk" er trolig nyhetsopplesere.
Nei, nei ,dette er trist.Når eg går inn på bokelskere( og det gjør eg fleire ganger daglig),ser eg altid på venstre side om hvem som snakket sist,og tar et gløtt ned på de mest snakkesalige og på stjernefolket,men nå eg de borte. En "kjedelig" grå fylkesoversikt er kommet der. Andre du kan ikke meine at det er viktigere. Bokelskere si deres mening. Er det ikke flere som ønsker "snakket sisr","Mest pratsomme" og "Flest stjerner tilbake.
Den var i og for seg en spennende krim, men må si at det var akkurat det jeg leste den som: En krim. Ikke noe annet. Alt Brown påstår om forskjellige historiske/relgiøse/moderne sekter, hendelser, personer etc, er ikke veldig troverdig spør du meg, og jeg syns han burde roe seg litt siden teoriene hans er blitt motbevist uttalige ganger av folk med mye høyere kompetanse enn ham selv. Men hvis du er ute etter en oppslukende krimroman så værsågod - bare pass på at du leser den med et kritisk øye ;)
Jeg lurer på om det kunne være en idé å endre overskriften over et av utfyllings-feltene som kommer opp når man legger inn bøker?
Jeg foreslår å endre
Si hva du mener om boka
til
Bakgrunn for forslaget: slik overskriften lyder nå, kan det lett tolkes som at feltet skal brukes til å "merke" eksemplarene i egne bokhyller med en huskelapp om hvilket utbytte man fikk av boken. Sånn trodde jeg selv feltet var ment i starten, og jeg har inntrykk av at andre har startet diskusjoner uten å ha oppdaget "under-overskriften" Dette starter en diskusjon om boka. Jeg tror "under-overskriften" blir for lett å overse i farten. (Jeg så blant annet et innlegg der en bokelsker refererte til hva hun hadde skrevet om boken på sitt eget eksemplar.) Når nye bokelskere starter nye diskusjoner for hver bok de setter i hyllen sin, er vel det også en indikasjon for at de kan ha oversett "under-overskriften"?
Nå skal det tilføyes, at på sikt SKULLE det vært fint med en funksjon for å sette "huskelapp"/"mini-anmeldelse" på bøkene i egen hylle - men jeg antar at det kan komme i fremtiden. Her og nå fungerer terningkastene greit nok!
Noen andre som har synspunkter på dette?