Bokelskere.no

Visst har de lært om himmelfarten! Som de har lært om kinesiske pinnetall og artiklene i barnekonvensjonen og de fem søyler og de åtte eiker og hvordan vind oppstår og instrumentene i et symfoniorkester. Det de har interesse eller noen form for bruk for, sitter. Det som ikke oppleves som annet en kuriøse fakta, bidrar til å bygge et helhetsinntrykk av ting det har sammenheng med - i dette tilfellet kristendom, før det forsvinner. Jeg vil tro svært mange voksne uten tilknytning til noen kristen menighet opplever himmelfarten som like kuriøs som som paukene.

Det stemmer ikke helt det du sier. Over 50% av RLE-faget er knyttet til kristendom.

Det er viktig å lære om andre religioner for å få innsikt og forståelse. Tre stor religioner stammer fra samme område og har i følge hellige skrifter samme stamfar. Det er mange likheter og vesentlige forskjeller.

De to andre store religionene, hinduismen og buddhismen har over en milliard tilhenger på verdensbasis.Tenker det er greit å lære litt om hva de tror på også. Et flerkulturelt samfunn krever utvidet kunnskap/ kompetanse

Problemet for troende i Norge er ikke RLE-faget, men sekulariseringen. Et lite paradoks at det kommer kristne fra Afrika til Europa for å misjonere...

Oversettelser er en vanskelig jobb. Noen er flinkere enn andre, og av og til er det uhyre vanskelig å slippe taket i originalteksten. Det går en tynn grense mellom det å oversette og det å gjendikte, samtidig som man hele tiden skal være tro mot originalteksten. Noe av det som er vanskelig (synes jeg) er at norsk faktisk tar større plass enn engelsk, mye fordi vi ikke har samme ordnyanser. Et ord på engelsk for f.eks en følelse, må ofte forklares med flere ord på norsk og da kan det fort bli klunkete. Det er uhyre lett å bli "blind" på teksten ... Idealet for en god skjønnlitterær oversetter er ikke å følge språket slavisk, men forsøke å få til den samme tonen om det er mulig. Det krever tid og mye arbeid, og for å være helt ærlig, så står ikke betalingen i forhold til innsatsen. Du får ikke mer betalt om teksten er vanskelig eller spesielt litterær, dessverre. Så da går det mye på den enkelte oversetters innsatsvilje og pågangsmot i tillegg til språksans og tekstforståelse.

Jeg har lest alle fire bøkene om Jarle Klepp, og jeg er bare helt henført! Charlotte Isabel Hansen "leste" jeg som lydbok, hvor forfatteren selv leste. Det var bare vidunderlig!

Jeg har i alle fall tenkt at disse bøkene - og kanskje særlig de to siste, som har fått litt bank - må leses på Jarle Klepp sine premisser. Javel, så er det nok antakelig kun "Kompani Orheim" som blir stående som den største og sterkeste av disse fire romanene, men for meg er det helt greit. Jeg vil ha flere av Klepp-bøkene!

Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?

Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?

Morsomt? Jada.
Nå er jeg så heldig at jeg leste "Kollektivt selvmord" før jeg leste "Harens år".
Og så i etterkant, må jeg bare si at de var skremmende lik.
Bok nummer 2 er riktig nok skrevet 15 år etter det første (ja: "Harens år" var først), men de er da så like!

Begge beskriver en reise gjennom Finland av en søkende sjel.
Begge beskriver en kameratslig hyttetur ved en koselig innsjø.
Begge har med Lapplendere som krafser til seg penger.
Begge er noen kapitel for kort.

De er morsom og jeg smilte gjennom hele boka, men jeg begynner å lure på de andre bøker av Paasilinna. Enda flere odysse?

De fleste av oss, enten vi er menn eller kvinner, unge eller gamle, befinner oss i privatlivets sfære eller på jobben, har opptil flere ganger i livet opplevd å bli utsatt for hersketeknikker fra andre. Kanskje har vi også brukt dem selv?

Teknikkene som beskrives i denne boka er mange, men usynliggjøring er nok den vanligste. Man blir oversett på et jobbmøte hvor man brenner etter å få ordet, ingen i familieselskapet vil høre om en spennende reise man har vært på, en annen kollega får all ære for din idé etc. På mange måter kan hersketeknikker minne om en avansert form for mobbing, men forfatteren understreker at det er vesentlige forskjeller mellom mobbing og trakassering.

Ved å avsløre hersketeknikkene, ufarliggjør man dem. Hensikten med slike teknikker er jo å vippe andre av pinnen eller sette dem ut av spill. Når man skjønner det som skjer, mister den andre overraskelsesmomentet. Like fullt er det vanskelig å ta igjen når man blir utsatt for hersketeknikker. Gjerne fordi det hele er så vidt subtilt at man selv fort kan bli latterliggjort dersom man sier fra ... Er man i mindretall og uten støttespillere til stede, kan man bare glemme det - man taper uansett.

Denne boka burde vært pensum på videregående skole!