Bokelskere.no

Jeg hadde problemer med å komme meg gjennom denne boka, fordi jeg synes Jarle Klepp oppfører seg som en stor tosk. Heldigvis tar han til vettet etter hvert. Likevel er jeg hekta, og blir nødt til å følge Jarle Klepp videre. Jeg er stor fan av Renberg; jeg liker stilen hans, og ikke minst humoren hans.

Dette er den eneste av Renbergs bøker jeg har lest og jeg likte den godt. Innholdsmessig bekreftet den noe av mine fordommer mot akademia og litt selvhøytidlige litteraturstudenter,hehe. Det er er mange store ord om meget snevre temaer og jeg frydet meg. Artig at denne intellektuelle Jarle plutselig blir en hjelpeløs pappa. Han kommer til kort og har verken erfaring eller kunnskap om hvordan oppføre seg overfor/ eller hvordan oppdra en jente på 7 år. Utfordringen blir hvordan kombinere fest, moro, kjærlighet og sexliv med det å være far.

Boken er levende fortalt og språket litt utfordrende til tider, da jeg ikke omgir meg med den slags litterære og filosofiske begreper til daglig, men på ingen måte kjedelig. Veldig interessant at det finnes folk som samtaler og tenker på denne måten. Det finnes sikkert en del av dem på bokelskere også, og det er jeg glad for. Må innrømme at jeg fremdeles undrer- og morer meg over at enkelte strør om seg med analytiske, litteære og filosofiske ord og uttrykk som om det skulle vært dagligtalen deres, noe det også kanskje er, hva vet jeg? Men jeg er etterhvert blitt flinkere til å slå opp ord jeg ikke forstår.

For å internalisere (gjøre dem til sine egne/ forstå dem) ordene bør en etter sigende bruke dem i en sammenheng minimum 8 ganger, og i min omgangkrets strør en ikke om seg med bevingede ord. Når en jobber med barn/ ungdom er det å bli forstått viktig. Ikke at vi undergraver språket, men effektivitet går ofte foran det å krydre språket. Nok om det, ser jeg er litt utenfor opprinnelig tema;)

Handlingen foregår forøvrig rundt Nygårdhøyden i Bergen, en by jeg selv har studert (høgskole;)) og bodd i i mange år.

Boken kan leses uavhengig av de andre utgivelsene om Jarle Klepp.

Har sett filmen "Mannen som elsket Yngve", men klarte ikke å koble den figuren/ karakteren til Jarle Klepp i denne boken.

Jeg var litt skuffet over denne etter å ha lest Mannen som elsket Yngve, men jeg likte den godt likevel! Liker humoren, og det er godt å ha noen bøker som får en til å le litt.

Må si meg enig i at film-versjonen av Jarle var vanskelig å overføre til denne boken. Har ikke sett "Jeg Reiser Alene", ennå, da.

Jeg likte også denne boka. Jeg synes Tore Renberg alltid skriver så godt. Det er levende beskrivelser - krydret med humor og ironi. Bøkene om Jarle Klepp er absolutt underholdende.

Jeg likte godt denne boka, har hørt en del negativt om denne, men jeg likte den. Jeg liker den sarkastiske og ironiske måten Tore Renberg skriver på. Jarle Klepp får meg til å smile, kanskje ikke så ansvarsbevisst, men det viser seg at det bor en god person i ham også. Artig å se/lese om hvordan han takla papparollen.

Filmen hadde jo premiere i dag (fredag), blir spennende å få sett den en dag.

Det er jo slik virkeligheten er, er det ikke? At man så gjerne vil både det ene og det andre,- og så går det utover noe, ofte dem man er glad i. Joda, Jarle oppfører seg veldig umodent opp gjennom tida han, men det gjør jammen mange av oss også...

Det var handlingen, men måten Tore Renberg skriver på er jo også fengende. Man lever seg inn i Jarle og livet hans, nettopp fordi forfatteren tar oss med helt "inn" og det er jo dette som kan skille bøker fra hverandre; hvorvidt forfatteren drar oss som lesere inn i bokens verden eller ei.

Og etter å ha lest all forhåndsomtale av filmen så må jeg nok få med meg den også:-)

Nå har jeg sett filmen også. Den skuffa ikke. :D Jeg lo meg skakk i hjel til tider. Noen forskjeller blir det jo alltid fra bok til film, men jeg likte filmen veldig godt. En film man blir i godt humør av å se, selv om selve undertemaet i filmen er seriøst nok. :)

Det er sant det, det blir gjerne prøving og feiling, før man endelig mestrer ting.

Jeg får vel snart lese "Kompani Orheim". Jeg har lest bøkene i litt forskjellig rekkefølge. Jeg starta med "Mannen som elsket Yngve" og så leste jeg "Charlotte Isabel Hansen." Har planer om å kjøpe den siste boka under mammutsalget.

Den siste har jeg lagt inn bestilling på i dag:-) Blir spennende å se hvordan Jarle er som "voksen":-)

Har for øvrig lest bøkene om Jarle Klepp i kronologisk rekkefølge, men du får sikkert utbytte av dem ellers også.

Joda, tror ikke jeg egentlig har gått glipp av så mye ved å lese i den rekkefølgen jeg har gjort. Jeg har jo boka "Kompani Orheim", så jeg kan jo lese den når som helst. "Mannen som elsket Yngve" var jo uansett den første som kom ut, så jeg starta riktig med den i alle fall, men jeg har jo hørt at "Kompani Orheim" er den beste boka av dem alle.

Grunnen til at jeg leste "Charlotte Isabel Hansen" før jeg leste "Kompani Orheim" er at jeg visste at filmen snart ville komme på kino, og da ville jeg lese den før jeg så filmen.

I det siste har jeg ofte hatt bøker liggende i hyllene mine, pga. jeg har så mange bøker jeg skulle ha lest men jeg har også DVD'ene, så det har ofte hendt at jeg har sett filmen før jeg har lest boka, men alt i alt føler jeg at det blir feil rekkefølge. Jeg foretrekker å lese bok før jeg ser film.

Jeg blir så ofte skuffet over filmen når jeg har lest boka først. Men ser jeg en film jeg liker, kan jeg gjerne lese boka etterpå for å få litt mer "kjøtt på beinet". Kan ikke komme på noen eksempler i farten, men.... Vel, jeg måtte lese "De elendige" etter å ha sett "Les miserables" på teater i London, men det blir jo ikke helt det samme.

Dette blir jo litt off topic, men jeg foretrekker å lese bøkene først i utgangspunktet. Jeg vil heller danne meg et eget bilde av boka før jeg evt. ser filmen. Jeg vil heller bli skuffa over enn film, enn boka.

Men filmer jeg har sett før jeg f.eks. har lest boka, er blant annet høytleseren, likte denne godt både som bok og film. Ellers har jeg f.eks. bøker som la den rette komme inn, no country for old men, the lovley bones, slumdog millionair på vent i bokhylla, men jeg har sett filmene.

Jeg har lest alle fire bøkene om Jarle Klepp, og jeg er bare helt henført! Charlotte Isabel Hansen "leste" jeg som lydbok, hvor forfatteren selv leste. Det var bare vidunderlig!

Jeg har i alle fall tenkt at disse bøkene - og kanskje særlig de to siste, som har fått litt bank - må leses på Jarle Klepp sine premisser. Javel, så er det nok antakelig kun "Kompani Orheim" som blir stående som den største og sterkeste av disse fire romanene, men for meg er det helt greit. Jeg vil ha flere av Klepp-bøkene!

Da er vi helt enige...og jeg har fått kommunisert det til forfatteren også...kanskje det blir en 6-binds, eller 12-binds (Proust) av det etter hvert. (Hva sier du Tore Renberg?)

Sannelig fikk ikke jeg også plutselig sansen for Jarle Klepp, det hadde jeg ikke trodd..nå er jeg straks ferdig med den tredje boken om han. Rart alle tre har vært litt forskjellige, det kommer vel av at Jarle er på ulike stadier i sitt liv, dessuten er jo temaene (relasjonene)forskjellig i bøkene. Synes konstruksjonen av disse romanene er veldig stram og ryddig, følger nesten (bare nesten) klassisismens regler, personskildringene er ypperlige, tatt på kornet også, og Isabel er jo en herlig unge til å bli glad i. (Faktisk har jeg likt bøkene så godt,at jeg i dag bestilte flere av dem gjennom bokklubben for å ha til noen fødselsdagsgaver til egnede familiemedlemmer, jeg deler ofte mine "likings" med flere andre i familen slik - har et lite bok-gave-lager skap som jeg fyller opp av og til, så ligger det noe klart til jul, fødselsdager o.l.)

Har nettopp begynt på denne tredje boken om Jarle nå, og det var da sannelig en knall åpning...ikke mye kjedelig innledning-om-"katten-rundt-grøt" her nei.Fint med forfatteren selv som leser også, så blir dialekten et forsterkende elememt i karekteriseringen av hovedpersonen. Merkelig egentlig..selv om dette på en måte kan oppfattes som en "Jarle-serie" i tre/fire bøker, så har hver av disse tre jeg har kjennskap til nå, sin egen atmosfære eller stemning, slik at de ikke føles som en kjedelig kopi eller repetisjon.

Jeg likte boka. Den ble litt sånn møte seg selv i døra. Jeg synes ikke bare den kaster et nytt og utviklende lys over Jarle K, men at den også gir en innsiktsfull beskrivelse av "Lotte". Kanskje jeg er for ukritisk, men det er så deilig med bøker som forteller en formfullendt historie. Det kjennetegner alle bøkene til Renberg, og det liker jeg.

Jeg liker at han er drittsekk, fordi det er sånn jeg synes den Jarle Klepp man har blitt kjent med tidligere skal reagere. At han ikke skjerper seg med en gang, men heller stavrer seg gjennom det å plutselig få barn synes jeg var typisk Jarle - og er det noe jeg liker er det å bli såpass godt kjent med en kompleks romanfigur