Bokelskere.no

Det er vanskelig å være overraska. Der kapitalen rår, er det fint lite moral og etikk.

Hei Aina

Lurer du på hvordan menneskene kan ha forsvunnet eller dødd ut, bli med meg til et biologisk laboratorium i Berlin, for deretter ta turen sammen med Syk pike over til London.

Akkurat det der er ei sanning med modifikasjonar. Du har rett i at forlagsbransjen får overskot til å ta sjansar på å gi ut smalare litteratur i og med at dei tener mykje pengar på bestselgjarmaskineriet.

På den andre sida blir den smale litteraturen gjerne dytta til side, til fordel for bestselgjarane, når det kjem til marknadsføring i medier og reklame og eksponering i bokhandlarane. Dermed er det også ei viss fare for at dei smale bøkene blir smalare, enn dei hadde vore om alle bøker hadde fått like mykje hylleplass og spalteplass.

Eit eksempel som provoserte meg ganske mykje, var då eg for nokre år sidan hadde lyst til å lese den då nyaste boka til Jon Fosse, Andvake. Eg gjekk innom fleire bokhandlarar for å leite etter denne boka, og først i fjerde butikken fekk eg tak i ho. Det som slo meg medan eg leita etter denne boka var at dei ansette i samtlege butikkar hadde på seg t-skjorter kor det stod "Ligge i grønne enger" på bryst og mage med gigantbokstavar, medan butikken ikkje ein gong hadde tatt inn romanen til Fosse.

Fosse og Ragde kan ikkje samanliknast. Dei har svært ulike skrivestil. Men når dei store kjedane vel å la vere å ta inn Fosse si bok i det heile tatt, kan ein ikkje seie at dei får like premisser. Så sjølv om bokavtalen er med på å gjere at bestselgjarane finansierer smalare utgivingar, er også bestselgjarane med på å ta frå smalare bøker den marknadsføringa og den eksponeringa dei kunne ha fått.

Morsomt at bokelskere.no er med deg i middagsluren. Litt hekta eller.....hehe

Argumentasjonen din henger jeg ikke helt med på :) Hvis man leser mellom 20 og 30 bøker samtidig og skal klare å oppdatere bokmerkefunksjonen så tror jeg man sliter.
Tenk å logge seg på hver gang man har lest noen sider i en bok og skrive inn det nye sidetallet, i motsetning til å flytte på bokmerket man allerede har i boken.
Så for min del, takke meg til eselører og bokmerker :)

Det er mulig jeg banner i kirka nå, men ligger det ikke i en del av det du skriver en nokså grov undervurdering av andre lesere? (Dette innlegget er forresten ikke myntet på deg! ;-) Jeg har ment det som et generelt innlegg på diskusjonstråden.) Jeg tror de fleste er i stand til å tenke nokså mye selv. Mye av "lettvekter-populær-litteraturen" er for øvrig veldig situasjonsbetinget. Ofte er den knyttet til spesielle politiske hendelser, krig etc. - i en tid hvor folk befinner seg i ekstreme, eksistensielle kriser. Og dette lages det mye film og bøker om - både gode og dårlige. Dermed sier ikke denne litteraturen så mye om hvordan hverdagsmenneskene fungerer i fredstid. Jeg synes man legger for mye ansvar på en enkelt forfatter dersom vedkommende skal få ansvar for absolutt alt som kan gå galt mht. holdningene hos dem som leser. I dag har vi tilgang til ekstremt mye informasjon på nær sagt alle de plan man måtte ønske, og det er dermed fullt mulig å oppsøke korrigerende kilder. Det gjør svært mange mennesker.

Et element som faktisk blir helt borte i denne debatten, er at den oppvoksende generasjon er MYE mer liberale og innsiktsfulle i forhold til andre kulturer enn deres foreldre var, og deres foreldre igjen. (I de fleste Oslo-skolene er brorparten av elevene fremmedkulturelle, og de etnisk norske elevene får med seg dette med respekt på tvers av kulturer på en helt annen måte enn for eksempel jeg selv fikk i min oppvekst. På det meste har yngstejenta vår hatt 20 ulike nasjonaliteter i sin klasse, og vi er vant til at noen av dem også kommer inn i vårt hjem. Dette gjør noe med holdningene til den oppvoksende generasjon. Og til foreldrene!) Dermed skal vi eldre også være varsomme med å tro at vi skjønner hva som skjer med en ung leser som får servert en såkalt lettvekter-bok fra en annen kultur.

Jeg tror det jeg reagerer mest mot er det formynderske som ligger i enkeltes ytringer på denne diskusjonstråden. Som om det skulle være "vårt ansvar" (les: de av oss som har forstått litt mer enn de andre) å passe på at andre (les: de som dessverre ikke forstår så mye) ikke blir pådyttet litteratur som de ikke har forutsetninger for å bearbeide på den riktige måten. Som jeg har sagt i et tidligere innlegg på denne diskusjonstråden, og som jeg gjerne gjentar: dersom de som tilhører den ytterste høyre fløy innenfor politikken hadde lest kanskje nettopp disse lettvekter-bøker, tror jeg verden hadde vært et bedre sted å være!

Mange veganere gir veganerdyrefôr til dyrene sine. De argumenterer med at forskning sier at katten er det eneste dyret som MÅ ha kjøtt. Hunder kan godt klare seg uten. Leste jeg i 'Vegan freak' av Bob og Jenna Torres: http://bokelskere.no/Ponni/boksamling/877235/

Lån på biblioteket

Ja,ja jeg er kjærring og du er kæll, derfor bruker jeg bokmerker og er lykkelig med det. :o)

Dette hørtes ut osm en episk middagslur.

Som ren kuriosa kan jeg fortelle at dette nettstedet har hatt en bokmerkefunksjon.

Denne tok jeg bort under den lukkede testingen fordi nesten ingen brukte den.

Det er bare de mest entusiastiske av oss som klarer å oppdatere sidetallet de har kommet til på en nettside hver gang de har lest.

Haha, skulle akkurat til å spørre hvorfor du ikke kunne bruke vanlige bokmerker som andre, men så leste jeg de fantastiske argumentene dine mot, nederst på innlegget ditt. Blir det ikke mer komplisert og tidkrevende å gå inn på nett hver gang du stopper opp å lese en av de 20 - 30 bøkene du leser, enn å for eks å bruke et bokmerke, eller som jeg gjør på mykpermene mine, lager eselører? Du kan jo bare ta en papirbit eller hva du har for hånden.

Men jeg er jo en kjerring og følger ikke med i tiden;) Kan nok ikke hjelpe deg. Blir vel en lang natt med mye grubling på deg;)

For meg har det meir å seie om det er ferietid eller arbeidstid, enn om det er sommar eller vinter. Eg går ofte laus på større verk som krever at eg les i lengre strekk i feriane, medan i arbeidstida av året les eg bøker det er greit å legge bort etter ein halvtime. Men dette heng jo saman med kor lange strekk med lesetid eg har til ulike tider. Det er liksom dumt å gå laus på eit verk kor eg gløymer persongalleriet sine relasjonar til kvarandre, når eg bare les på bussen og før eg sovnar.

Viser til en annen diskusjon om "kommersiell litteratur!!!" og prøver en annen vinkling jeg tror kan være aktuell.

Mange mener bøker som for eks Drageløperen, Tusen strålende soler og Drømmehjerte er unyanserte og fremstiller Afghanistan og Cuba feilaktig og med et vestifisert (er det et ord?) syn på forholdene der.

Andre leser dette med nysgjerrighet og møter disse fremmede kulturene for første gang gjennom litteraturen. Det er spennende og ofte sjokkerende ting en leser om og som gjør inntrykk, varig på mange.

Bør denne type litteratur velges vekk, eller har de noe godt ved seg, noe oppbyggende som gir enkelte lesere nye kunnskaper og opplevelser?

Burde det ikke strengt bli gjort noe med dette? At man må logge inn som bruker for å kunne lese innlegg mener jeg.

Jeg synes vel heller ikke vi kan forvente at folk skal fremstå med fult navn. Men jeg synes det er fint når man gjør det.
Men hvis en person ikke er offentlig kjent (og vi har vel en håndfull kjendiser her inne også) så er vel et hvilket som helst bilde og nick like mye verdt for meg som fullt navn og fjeset ditt. Jeg har aldri giddet å google andre bokelskere.

Poenget er vel at vi lærer å kjenne en bokelsker bare h*n har et unikt bilde og nick. Man trenger ikke fullt navn osv. Og de fleste som er her inne en stund investerer vel såpass i sin fremtoning her inne at de ikke sier så mye annet enn de ville gjort under fullt navn.

Det at diskusjonene ikke skjer RL - ansikt til ansikt (som med all internett aktivitet) tror jeg er en sterkere grunn til at det kan bli litt krangling og kværuleringe innimellom.

Men veldig godt spørsmål forresten. Det er verdt å stille slike spørsmål fra tid til annen, og ta seg tid til å tenke over hvordan en kommuniserer.

Kunne ikke falle meg inn! Hvis historien er interessant, eller det er noe som helst ved som boka fenger, da leser jeg. Det at mange andre har samme interesse gjør ingen ting. Og de fleste som leser mye, vil ha behov for å variere "tyngden" i det en leser.

En boks suksess har selvfølgelig mye å gjøre med forlagets satsing på forfatteren, og markedsapparatet bak, men ikke alt. Jeg synes at det er helt fint at forfattere og andre tjener penger på litteratur, det skulle da bare mangle. Jeg synes vi skal begrave myten om den fattige forfatteren som bare lever for å få lov å skrive.

Jeg har lest begge de to bøkene du nevner, og de gjorde sterkt inntrykk. De fikk meg til å tenke mer over situasjonen i disse landene, og være ekstra interessert i å lese nyheter i avisene fra Afghanistan.

Jeg synes problemstillingen er helt uinteressant,for å være helt ærlig. Det eneste som betyr noe for meg er om en bok objektivt sett er godt skrevet og har en historie som griper meg på noe vis. Noen ganger stiller jeg lavere krav til det litterære - andre ganger skyhøye krav. Det er ikke til å komme forbi at mye av det som pøses ut på markedet, etter min målestokk ikke holder mål. Men da er det de skrevne ord og de alene som er avgjørende for mitt vedkommende. Å skulle gå inn i hodet til forfatteren å undersøke om det er profitthensyn som ligger bak en utgivelse eller ikke - nei, det gidder jeg virkelig ikke. En mye mer interessant problemstilling - synes jeg - og som provoserer meg sterkt - er at nesten alle bøker nå for tiden presenteres som høyverdig litteratur i lekre innpakninger. Det er nesten ikke mulig å vite hva man får når man står i bokhandelen og skal velge. Og hadde det ikke vært for disse Bokelsker-sidene og bokbloggerne, ville det praktisk talt vært umulig å gjøre research på nye bøker som kommer. For dette med bokanmeldelser er jo dessverre blitt nedprioritert av avisene etter hvert ...

I fare for at jeg igjen blir misforstått, for jeg regner med at jeg er en av dem du mener gjør seg selv til martyr... Føler forresten på ingen måte dithen;) Noen må jo forsvare populærlitteraturen også:)

Jeg mener forøvrig at det er en vesentlig forskjell på at en bok er populær og å " ha den rette" lesesmaken, altså lese det som er inn i noen kretser, altså litt mer utilgjengelig litteratur. Jeg forstår også at det ikke er en gjeng som sitter der ute og planlegger hva som er rett og galt, men det må da være lov å ta til motmæle når dette atter tas opp;)

Vi har hatt diskusjoner om euroburgere, Berlinerpopler og nå Drageløperen/ kommersiell litteratur og det begynner omtrent alltid med at noen uttaler seg meget negativt om denne typen bøker. Siden jeg har lest mye av det som rakkes ned på, uten at jeg nødvendigvis er ukritisk til disse, hiver jeg meg på mest fordi jeg blir provosert over at mange ikke tenker på det finnes en del bokelskerer som liker disse bøkene og sikkert tar det personlig at deres litteratursmak stadig blir stemplet som lett og unyansert.

Det blir liksom ikke samme tyngde andre veien. For når jeg sier at jeg synes Hamsun har mange kjedelige og svulstige monologer og dialoger er det ingen som bryr seg, kanskje fordi, som en skriver lengre nede på siden- "Fordi de samme folka har anbefalt Øya" ;) Ikke at jeg har det, men koste meg med den også:)

Mulig jeg tar feil, men ord som kommersiell, lett, unyansert og drevet av handling er litt negativt ladde og er gjengangere.

Du pleier jo å ofte å ha gode og avvæpnende kommentarer i litt opphetede diskusjoner,Eirik, men her synes jeg du bommer litt. Man leser ikke populære bøker fordi de ikke er inn (?), men fordi en liker disse bøkene. det jeg muligens sa var at mange lot være å lese populærlitteratur fordi den var populær og evt kommersiell.

Du har sikkert rett i det med originalspråk, men i dette tilfellet må jeg få lov til å skryte litt av oversetteren; jeg syntes de språklige krumspringene var hysterisk fornøyelige.

Mulig du legger mer i dette enn jeg. Tenker i utgangspunktet at boken ikke har så stor betydning for folks holdninger som du uttrykker. Er litt usikker på hvilke holdninger du mener den fremmer. Det er en roman vi diskuterer og etter det jeg har erfart er vel ikke romaner vanligvis spesielt objektive. Vi ser handlingen gjennom en gutt/ manns øyne, og hans handlinger mot sin beste venn er vel så viktige som det ytre, som jeg regner med er det du viser til.