Til siste åndedrag

en kjærlighetshistorie

av (forfatter) og Gøril Eldøen (gjendikter).

Dinamo forl. 2010 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.69 (16 terningkast.)

72 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp bøker hos haugenbok.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Skåne på 1970-tallet. Lo vokser opp som enebarn i en stor familie hvor hun ikke blir sett. Da hun er syv år gammel blir hun kjent med nabogutten Lukas som er tretten. Møtet preger dem for resten av livet, og Los forhold til Lukas får betydning for hennes forhold til menn senere i livet.

Omtale fra forlaget

Til siste åndedrag er en vakker-vond roman om kjærlighetens mange uttrykk og understrømmer. Det handler om solidaritet, uro, rastløshet og flukt hos to unge mennesker i 1970-tallets sør-Sverige. Sentralt i romanen står den unge kvinnen Lo og nabogutten Lukas. De er begge omgitt av en stor, stor ensomhet og i desperasjon søker de hverandre. Swärd skriver om å bli oversett og understimulert av sine nærmeste. Men hun skriver også om ild og flammer og veldige krefter, både i naturen og menneskesinnet. Det er måten hun skriver om dette på, som gjør et veldig inntrykk på leseren. Det skal en stor kunstner til for å kle et så heftig stoff i en slik dempet og effektivt prosa som Swärd makter.' "Årets svenska roman skulle jag säga om det inte bara var januari. Men jag tvivlar inte ett dugg på att jag kommer att säga det i december igen." Avisen Expressen i januar 2010.

Bokdetaljer

Forlag Dinamo forl.

Utgivelsesår 2010

Format Innbundet

ISBN13 9788280712271

EAN 9788280712271

Omtalt tid 1970-1979

Omtalt sted Sverige

Språk Bokmål

Sider 311

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

3 8 4 2 0 0

Bokomtaler

En sår oppvekstroman

Enebarnet Lo vokser opp sammen med sin mor og et lass med slektninger i et stort hus i Skåne på 1970-tallet. Selv om Lo får rikelig av det meste, blir hun egentlig aldri sett av sin mor. Moren advarer henne mot all verdens farer, i særdeleshet mot kjærligheten, desillusjonert som hun selv er. Lo er et ensomt barn uten kontakt med jevnaldrende.

Syv år gammel blir Lo kjent med den nesten dobbelt så gamle Lukas. Også han fremdeles et barn - et forsømt sådan. Faren mishandler ham. Lukas og faren er flyktninger fra Ungarn, og ingen av dem passer inn i det svenske samfunnet. Mellom Lo og outsideren Lukas oppstår det et vennskap som skal komme til å prege store deler av deres oppvekst og ungdomsår, og også Los forhold til menn senere i livet.

Los mor er svært bekymret over vennskapet mellom datteren og seks år eldre Lukas. En ting er aldersforskjellen - en annen ting at Lukas og faren ikke blir ansett som noe godt blad i bygda. På grunn av de voksnes reaksjoner, lærer de seg etter hvert å skjule sitt vennskap som ikke på noen måte tar slutt, uansett hvilke restriksjoner som blir iverksatt. Alt blir et spill, bortsett fra det de to har sammen.

Lo og Lukas er to alen av samme stykke, grunnleggende ensomme som de er begge to. På hver sin måte har de begge falt ut av samfunnet, og er i konstant opprør mot det bestående. Men samtidig som Lo utvilsomt har bruk for Lukas i en lengre periode av sin oppvekst, blir det også etter hvert klart at han drar henne ned og nærmest kveler henne. Hun skulker skolen fordi det er så mye mer spennende å henge rundt med Lukas. Han på sin side lærer seg verken å lese eller skrive. Etter hvert viser det seg at Lukas og faren ikke kommuniserer med hverandre grunnet språkbarrierer. Faren snakker kun ungarsk, mens Lukas kun snakker svensk. Da faren ligger for døden, kreftsyk og på det siste, kommer Lo på den strålende idéen at de skal hyre inn en tolk slik at Lukas kan fravriste faren sin families historie før det er for sent ... Hun setter imidlertid i gang mer enn hun kunne ane ...

Sjelden har jeg lest en sårere oppvekstroman enn denne! Lo og Lukas er nesten gjennomsiktige i sin sårbarhet. Selv om Lukas og den kjærligheten de nærer til hverandre ikke bare er bra for henne, blir det etter hvert rimelig klart at hun uten ham antakelig ville ha gått til grunne. Moren hennes ser henne ikke og er heller ikke skikkelig til stede i datterens liv, selv om hun i det ytre foregir å være en god og oppofrende mor. Som om formaninger er nok for å fylle en morsrolle ...

Boka er full av vakre beskrivelser som jeg fikk lyst til å rive løs fra boka og sitere. Jeg nevner et par eksempler:

"I så mange år hadde han og faren levd side om side i en merkverdig taushet, språkets og følelsenes taushet, det var til og med noe stumt over kroppsspråket deres. Da Lukas var blitt for voksen til at Gábriel kunne slå ham, opphørte siste rest av kroppskontakt mellom dem." (side 183)

"Jeg fløt. Det var mitt første talent. Ingenting kunne trekke meg ned, barndommen min var lykkelig, og var den ikke det, så forsto jeg det ikke. Jeg svømte snart like godt utenfor mammas mage som jeg svømte inni den. Det tålte hun aldri helt. "Vi fødes alle ville", sa hun, "særlig du, Lo." Jeg ble ganske så tam senere, men det var en overfladisk forvandling."* (side 117)

Dette er en av de mest overraskende bøkene jeg har lest så langt i år! Boka er skrevet med et nokså stillferdig og poetisk språk. Den kan kanskje minne litt om "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson, på den måten at det ikke er så mange dialoger som foregår mellom hovedpersonene. Dette er ikke en bok man kan "harve gjennom" i full fart. Jeg trengte i alle fall å bruke litt tid på den, for å føle at jeg fikk med meg alt. Da krøp den også inn under huden på meg. Jeg synes den fortjener terningkast fem!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler om verket


Sitater fra dette verket

Ensomheten er bare en selskapsløshet man må venne seg til, til den blir et selskap i seg selv.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

... livet er ikke akkurat en perlerad av opphøyde øyeblikk, det bare fortoner seg sånn etterpå når man har spart på de beste bildene og slettet virkeligheten mellom dem.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg er alltid på vei et eller annet sted. Og jeg tar ikke av meg skoene for noen. Muligens på forespørsel, men definitivt ikke på kommando.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det gikk dager og uker over tiden. Den stinne frukten ble stadig mer overmoden. Navlen, som først bare hadde vært en liten blek knopp, viklet seg ut til en rose av tynn hud og ble farget brun inn i hver minste fold. Bena, som hun ikke lenger kunne se, ble fylt med vann, og et elvedelta av årer forgrente seg, svulmende, sildrende ned langs innsiden av lårene.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hjemme er der ens egen lukt ikke skiller seg fra de andres, det fins ikke noe sånt sted for meg

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

greit å ha lagret noen tips når jeg ikke husker hva jeg ønsker å lese...


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Polarsommer" av Anne Swärd
  • "Et siste farvel" av Carol Ann Lee
  • "Den glemte vals" av Anne Enright
  • "Mot en ny sommer" av Janet Frame
  • "Skippy dør" av Paul Murray
  • "By nightfall" av Michael Cunningham
  • "Veien til Redemption Falls" av Joseph O'Connor
  • "Kjærlighetens egenartede hukommelse - en roman fra Sierra Leone" av Aminatta Forna
  • "Barna" av Ida Jessen
  • "Merkedager - en historie" av Jens Smærup Sørensen
  • "I morgen forsvinner jeg litt til - roman" av Laila Sognnæs Østhagen
  • "Grisehjerter - roman" av Ingeborg Arvola
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver