Bokelskere.no

Jeg ser at mange liker å skrive (eller krote som jeg kaller det) i bøker dere leser i. Jeg syns det høres interessant ut og skulle gjerne ha gjort det selv, men får meg ikke til å gjøre det. Av ren nysgjerrighet spør jeg dere: hva skriver dere egentlig i margen mens dere leser? Skriver dere "bra skrevet", "dette må jeg huske på",eller hva noterer dere egentlig?

Eneste bøkene jeg har hjerte til å klusse til er pensumbøker for å huske på bedre av det jeg har lest, men hva i all verden skriver dere i en bok dere nyter/leser og hvorfor?

Jeg er absolutt enig med deg: lesegleden er det aller viktigste! Er det virkelig så nøye hva en person liker å lese, så lenge han/hun setter pris på det skrevne ord? Enkelte ganger kan debatter som dreier seg om” god” kontra ”dårlig” litteratur (må si jeg er lite glad i disse benevnelsene) avspore oss fra det som egentlig er viktig; at vi som lesere er med på å videreføre en arv som har eksistert hos menneskene helt siden skriftspråket ble oppfunnet. Det å lese og ta til seg historier er definitivt viktig, både for den enkelte person og for menneskeheten, vil jeg påstå. Gjennom teksten/boka fortelles uendelig mange historier og vi som lesere får forståelse for andres liv, valg og livssituasjoner. Det finnes bøker og historier for alle som søker dem, heldigvis.

Jeg vil våge å påstå at jeg har blitt et mer empatisk menneske på grunn av at jeg leser, samtidig er det viktig å få med seg at forståelsen og livserfaringene bøker gir oss innblikk i, bare er et biprodukt av nettopp det du fremhever: lesegleden. Hva er så moralen? For meg er den definitivt å lese mye og variert, og hele tiden la meg styre av det jeg virkelig har lyst til å lese, her og nå. Enkelte ganger passer det å lese krim, andre ganger Shakespeare eller Dostojevskij.

Eg tenkte først at seriøs litteratur kunne definerast som litteratur som ikkje er populærlitteratur. Seriøs litteratur vil då altså vere bøker som ikkje er meint for alle, men berre for ein liten "elite". Men dette vert vel kanskje litt snevert.

Uansett så er eg einig med deg i at ein ikkje bør vere så oppteken av å lese det andre meinar er "stor" eller "viktig" litteratur. Skjønnlitterær lesing bør først og fremst vere noko ein gjer fordi ein likar det. Ikkje som ein måte for å snobbe opp sjølvbilete.

For å parafrase meg selv fra et annet forum:

Seriøs litteratur er den "fine" litteraturen. Den man tør ha fremme i bokhyllene sine når noen kommer på besøk. Den er ganske populær, men ikke så populær at man ikke kan se stygt på den POPULÆRE litteraturen, for gudene forby at den SERIØSE litteraturen noensinne skulle bli POPULÆR.

Hvis jeg skulle være veldig fordømmende vil jeg si at krim er populært i Norge fordi det NESTEN er godkjent litteratur.

Klassikerne blir hele tiden fremstilt som "flotte", "dype" og "vanskelige", og jeg tror det skremmer folk. De tror de er forventet å lese klassikerne som noe annet enn underholdning og tidtrøyte. Da blir alt plutselig veldig skremmende...

Krim er tryggere. Noe kriminelt skjer, og en eller annen form for handling følger av dette. (Eller omvendt, en eller annen form for handling følges av noe kriminelt). Ingen alt for dype analyser er nødvendig for å få med seg hovedinnholdet.

Hvis vi ser bort fra faglitteraturen er bøker i Norge delt i tre. Litteratur, krim/annen underholdningslitteratur og serieunderholdningslitteratur.

Litteratur er den store, farlige boksen. Her er det meninger og formuleringer som må analyseres og diskuteres. Det er lett å trå feil.

Krim/annen underholdningslitteratur er tryggere. Det er lov å la seg underholde, og enkelte krimforfattere blir nesten sammenlignet med "virkelig litteratur". Men bare nesten, for så fort noen våger å komme med denne sammenligningen så kommer "litteraturforståsegpåerne" og forklarer hvorfor dette IKKE er litteratur allikevel.

Serieunderholdningslitteraturen må du ikke snakke om. Tilstår du at du liger Margit Sandemo blir du sett rart på, "har du ikke blitt voksen ennå?". Mitt gamle bibliotek hadde EN bok av Kjell Halbing; Der ørnene dør. Det var LITTERATUR, eller iallefall nær nok til at de turte å ha den i bokhyllen. Resten av serien om Morgan Kane kunne du bare glemme å se etter. En forfatter som skrev en bok i måneden hadde ingenting på et bibliotek å gjøre.

Personlig tror jeg mye av dette kunne vært forbedret om man bygget det om fra grunnen av:

1. Det viktigste er at du leser, det har både du og fantasien din godt av.

2. Hvis du finner en forfatter du liker så er det ingenting galt i å lese flere av dennes bøker.

3. Prøv ut flere forfattere, det kan være at du blir overrasket.

4. Din litterære smak vil forandre seg med tiden. Du blir mer moden med årene. Prøv ut flere forfattere.

5. Du kan lære noe av å lese. Prøv ut flere forfattere.

6. Det er en grunn til at klassikerne er klassiske. Prøv ut flere forfattere

7. Hvis du virkelig ikke liker en bok, legg den bort. Det gir deg mulighet til å ... prøve ut flere forfattere

8. Det viktigste er at du leser. Det holder fantasien i live. Ikke vær redd for å lese noe som andre påstår er dårlig litteratur. Men vær heller ikke redd for å lese noe som andre påstår er GOD litteratur. Begge deler kan være bra for deg.

Det er nå min teori.

seriøs: som tar ting på alvor, profesjonell; alvorlig

litteratur: skriftelig materiale, ofte i bokform

Eller, motstykket til useriøs litteratur (f.eks vampyrbøker, doktorromaner, og det meste av krimbøker)

Bøker som tar opp viktige temaer, berører generasjoner, nobel kandidater etc.

Har endret oppførslen til tekstfelt.

De skal nå vokse og krympe ved behov uten at man trenger å "trekke" i dem som tidligere.

Jeg ba om tips på bøker av makaber eller bestialsk karakter, og her er lista jeg skal fordype meg i framover. Lista er ikke i leseprioritert rekkefølge.

Bokelskere.no er et vennlig og åpent nettsted for folk som liker bøker.

Hensikten med nettstedet er å dele erfaringer med bøker.

I dag har vi endret litt av det som vises for dem som ikke er innloggede som bokelskere.

Nå må man være logget inn for å se egen eller andres boksamling.

Mange har bedt om nettopp denne endringen, fordi søkemotorer indekserer boksamlinger når disse er åpne.

Med dette har vi altså begrenset adgangen til søkemotorer og dem som ikke er medlemmer her.

Sider som nå er reservert for innloggede brukere er:

• profilsider, f.eks http://bokelskere.no/an
• boksamling, f.eks http://bokelskere.no/an/boksamling/
• enkeltbøker i boksamlinger, f.eks http://bokelskere.no/an/boksamling/191065/
• favorittsitater: http://bokelskere.no/an/favorittsitater/
• emneord fra enkeltperson: http://bokelskere.no/an/emneord/
• stjerner gitt: http://bokelskere.no/bokelskere/an/stjerner/gitt/
• stjerner mottatt: http://bokelskere.no/bokelskere/an/stjerner/mottatt/

Det er ikke ofte jeg syntes en bok er kjedelig.
Jeg prøver å være litt bevist på hvilken bok jeg velger å lese og er dermed også litt forberedt på boka.
Allikevel så skjer det at en bok ikke faller helt i smak og da prøver jeg så godt jeg kan og beskrive hvorfor i diskusjoner og omtaler.
Mine kriterier til en bok er at den må ha:
godt språk
gode personbeskrivelser
troverdig historie
gode sitater
noe til ettertanke
noe man kan dra lærdom av

Selvfølgelig har ikke en bok alle disse kriteriene, men kan være en fantastisk bok allikevel. I diskusjoner og omtaler så prøver jeg å forklare hvorfor jeg ikke ga boka toppkarakter. Jeg syntes det er viktig i en omtale å trekke frem det som er positivt med boka selv om den hos meg ikke gikk hjem. Nettopp med tanke på at andre har andre kriterier til en bok enn meg.

Det er ikke lett å anmelde en bok, men jeg har blitt mye flinkere etter å ha gjort det noen ganger her inne. Her inne finnes det enkelte som er helt rå på å anmelde bøker og jeg leser disse og lærer :)

Spør du meg er svaret på det ja. Og noen ganger er historien selve drivkraften, som driver leseren igjennom tross et elendig språk. Ei bok med både dårlig språk og dårligx historie tror jeg ikke fenger noen. Hva som er dårlig er selvsagt ikke gitt, men opp til subjektive vurderinger. Mener likevel det finnes noen objektive kriterier ihvertfall for dårlig språk, som f.eks at metaforbruk ikke gir mening for særlig menge fler enn forfatteren selv;)

Siden denne tråden er blitt svært lang (566 kommentarer pr. 27. februar 2011), har jeg laget en ny tråd med samme tema:

NYE "Hvor og når i (bøkenes) verden er du nå" (tråd nr. 2)

Det har du jammen rett i.

Dette sluttet å virke tidligere i uka, men nå har jeg funnet og fikset feilen.

Takk for at du sa fra!

Til kjell k: Dette er jo en så fin og populær tråd, men nå er den blitt så lang at det tar en liten evighet å åpne den. Derfor lurte jeg på om du kunne starte den samme tråden om igjen, men med et 2-tall etter i overskriften, og så lenke til denne i teksten? Jeg vet ikke, - kunne det være en løsning? Eller vil det ødelegge hele moroa?

Dette nettstedet er et funn, jeg føler jeg "bor" her inne og jeg er visst ikke aleine om det :) Det har nå blitt så mye enklere å velge ut bøker jeg ønsker å lese for her er så mange gode kommentarer og anmeldelser. Jeg har tatt mot til meg og har lest bøker jeg har utsatt i en årrekke og det er jeg så glad for at jeg har gjordt.

Min "skal lese hylle" blir nok aldri tom, den fylles stadig opp med nye bøker. Jeg har blitt kjent med mange for meg nye bøker og forfattere og I tillegg synest jeg det er hyggelig når jeg kan tipse dere andre om bøker jeg synest er bra.
Jeg hadde bl.a. aldri lest Ibsens skuespill hadde jeg ikke vært på Bokelskere.no

I dag mens jeg ventet på at tiden skulle gå og det skulle bli min tur hos frisøren tok jeg meg en tur innom nærmeste bokhandel. Mammuttsalget er visstnok på hell, men jeg tok nå meg en titt. Merker at jeg ser etter annen type litteratur nå enn før. Og der lå Amalie Skrams Forrådt, som jeg lenge har ønsker å lese, og ventet på meg. En ny runde rundt bordet resulterte i Gert Nygårdshaugs Mengele Zoo.. Ja, tenkte jeg, den har jeg hørt mye om på bokelskere.no, og bakpå boken stod det Norges beste bok...Da må jeg ihvertfall gi den en tjangs. Etter å ha betalt vandrer jeg litt lykkeligere mot frisørsalongen, fra før av rustet med Hamsun i vesken og nå to nye investeringer i pose fra Beyer, var jeg klar for en lang økt hos trekk-en -kølapp frisøren.

Fant ut etter en liten stund at lesing kombinert med hårstell er søvndyssende, men har nå begynt å få et bedre innblikk i Nagels skikkelse, selv om jeg synes det er vel mye prating om ditt og datt.

Poenget med dette innlegget er vel egentlig å si at innkjøpene mine nok er preget av mitt medlemsskap her på BE. For bare ett år siden ville nok impulskjøp som dette vært av en lettere art, såkalt "chick lit" "feel good" og nyere populære utgivelser. Litt sånn "minste motstands vei" Ikke at jeg ikke har lest seriøs litteratur tidligere, men vektskålen har vel hellet mot det litt enklere. Nå er det mer jevnt fordelt.

Er det så noen andre medbokelskere som er så lettpåvirkelige som meg, som har sett "litteratur"lyset og endret sine lesevaner, eller muligens funnet noen "skatter" etter tips fra andre bokelskere?

Mulig det, hvorfor?

Det er flere som har festet seg hos meg, men en av dem som har gjort størst inntrykk er Anne Frank. Jeg leste Anne Franks dagbok første gang ganske ung. Jeg kjente meg igjen i hennes ungpikedrømmer, forelskelse, irritasjon over familiemedlemmer, følelse over å være annerledes og at ingen forsto akkurat meg.

Det er sårt å bli kjent med hennes drømmer og planer for framtiden når man vet hvilken skjebne hun møtte. Jeg lærte at livet kan være skjørt og at vi mennesker nok er ganske like, uavhengig av rase, tro og hvor vi bor.

Ok, så jeg lette, og kunne ikke finne en diskusjon om dette så jeg tenkte jeg prøver å rulle snøballen litt og se om jeg treffer en bakke.

Favorittkarakterer, alle har dem, (tror jeg), en sånn karakter som virkelig virkelig treffer noe i deg, kanskje fordi du kjenner deg igjen, kanskje nettopp fordi du absolutt ikke gjør det, en karakter du tar deg selv i å tenke på i ettertid, noen du assosierer sterkt med visse trekk, eller noen du hater, men som fortsatt er favoritten?

Hva er din og deres favorittkarakter, og er det en grunn?

Fins det noen som fortsatt henger i tankene deres fra tid til annen?

Kansje noe ukonvensjonelt; Døden i Boktyven av Markus Zusak, ikke bare var det Døden som forfatterstemme, men Døden som karakter som krøp under skinnet på meg.

Eliza eller "Forfatterinnen" fra Den glemte hagen av Kate Morton, noe ved vesenet, pågangsmotet og den utemmelige nysjerrigheten og viljen gjorde henne til en klassisk god, men minneverdig karakter for meg.

Christopher Boone fra The Curious Incident of the Dog In the Night-time, av Mark Haddon. Den autistiske tenåringsgutten Christopher har en uendelig rekke spesielle regler og ritualer og et tankemønster som har satt seg til den grad fast i meg at jeg noen ganger tar meg selv i å tenke hva i all verden han ville tenkt eller gjort i den eller den situasjonen.

Og Oskar fra Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer. Ble ekstremt glad i den karakteren.

Og noen flere til, men nå, hva er deres?