Jeg er oversetter, og vi oversettere synes ofte at vi blir litt - ja, oversett. Ikke sjelden ser vi kritikere rose en forfatters språk opp i skyene, uten tanke for at hver eneste setning er formet av en norsk oversetter. Men det var ikke dette som fikk meg til å starte Oversetterblogg. Foranledningen var en helt annen oversettererfaring - nemlig at man kan sitte i månedsvis og arbeide med en fantastisk bok man kommer til å elske, og når den endelig kommer ut, skjer det - ingenting. Ingen anmeldere skriver om den, bokhandlerne plasserer den i en mørk krok, den risikerer med andre ord å dø ulest. Derfor inviterte jeg kolleger til å skrive på bloggen om hjertebarn som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. Også andre oversettelsesrelaterte temaer er velkomne på bloggen. Og kommentarer fra leserne! Nå blir bloggen redigert av en oversetterkollega, med støtte fra Norsk Oversetterforening og Kulturrådet, som et profileringstiltak. Dette er altså en blogg der oversettere ønsker å henvende seg til boklesere, nemlig dere! Velkommen til bloggen! http://oversetterblogg.blogspot.com/
Det er salg på cdon.com. Både norske og svenske tekster.
Helt ned i 19 kroner. Mye spennende.
Når man er i ferd med å fjerne en stjerne på et diskusjonesinnlegg, en liste eller et sitat, blir man nå bedt om å bekrefte dette før den faktisk fjernes.
I tillegg blir lenken som sender inn stjernen deaktivert i tre sekunder før den virker igjen. Dette er for å forhindre at det skjer uønskede ting når man dobbelklikker på "godt sagt".
Helt ærlig burde du hatt en aldri så liten provisjon av alle bøkene du anbefaler og anmelder så varmt og ekte som du gjør. Men ser at det da kan oppstå et aldri så lite dilemma. Jeg kjenner deg ikke, men får en følelse av at nettopp du ikke lar deg kjøpe. I likhet med mange, så setter jeg i hvert fall stor pris på dine betraktninger, vurderinger, anbefalinger, anmeldelser og så videre, og så videre.
Jeg kunne ikke la være å kjøpe "Og dagen varer lenger enn et århundre..." av Tsjingiz Ajtmatov da jeg fant den på loppemarked, ble nysgjerrig med en gang.
Jeg hadde det sånn med Dave Eggers "Et forbløffende, talentfullt, dypt rystende verk". Boka var forbløffende - det skal være sikkert! Jeg elsket den boka!
Nå kjente jeg en trang til å lese den først og fremst på grunn av forfatteren, men jeg synes Vredens druer / The Grapes of Wrath er en god tittel.
Det har vært flere diskusjoner her om både gode og dårlige titler på bøker. Men finnes det bøker du umiddelbart kjenner en trang til å lese, utelukkende ut fra tittelen? Mitt bidrag er Kim Hjorthøys "Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig".
For et anslag!
For å komme tilbake til det som antagelig var en av trådstarters meninger (?), hvilken type bøker/fagbøker har du ønske om å diskutere? All sorts eller en smal nisje?
Jeg leser faglitteratur, mest det som jeg er utdannet i, men jeg leser også bil/mekanikk i små doser riktignok, og jeg har en stor interesse for historie,politikk, filosofi, språk og litteratur, historisk og "vanlig". I den forstand mener jeg at tiden for læring pågår hele tiden. Man lærer faktisk noe av det meste man leser på en eller annen måte, mer eller mindre.
Nei, nå må du gi deg! Det er ingen som jages på dør her nå. Kanskje trådstarter har gått lei fordi tråden uttartet seg anderledes enn hans intensjoner var og ikke lenger er relevant for hans motiver, og derfor ikke gidder å delta, noe jeg har full forståelse for, men vi andre må da få lov til å diskutere oss i mellom selv om det blir litt digresjoner og tråden har skiftet fokus.
Hvis man trekker en sak frem i offentligheten så må en tolerere å få offentlig tilsvar. Og særlig hvis en retter mistanke mot en sak, så må en tåle å stilles til ansvar for hva en sier. Jeg tror ikke å ta opp sånn på private meldinger fører særlig frem heller. Det trengs å komme ut i lyset og ikke gjemmes bort. Det er sånn jeg akter å forholde meg til slike saker ihvertfall. Så hvis du ikke liker å få offentlig tilsvar på "ubhagelige" ting, så ikke se på meg! ;)
"Kranglingen", hvis vi skal kalle det det, hadde skjedd i en åpen tråd, så jeg synes det var greit å bruke muligheten til å ta forsoning i en åpen tråd også jeg. Hvorfor skal bare det negative være offentlig, mens det positive skal holdes privat?
Jeg tror ikke å blande politikk inn i dette vil være særlig ryddig, i hvertfall hvis du har tenkt å følge i Marsdal sine sko. ;)
Vi er kanskje litt følsomme i slike spørsmål, men vi har jo blitt oppdratt til å tenke at alle skal behandles likt og det er egentlig ikke noe galt i det.
Jeg tror nok at spørsmålet til Tralte var uskyldig nok i utgangspunktet, og har allerede skrevet at jeg skiller mellom Tralte og spørsmålet hans. Jeg er kanskje og den som er ansvarlig for at spørsmålet hans "mistet uskylden", men jeg tror at noen andre hadde før eller siden stilt seg skeptisk til denne tråden uansett. Problemstillingen har ligget ladet i spørsmålet hans fra begynnelsen av, uansett hvor uskyldig hensikten med det var.
Jeg tror jeg står på trygg grunn når jeg skriver at jeg hadde reagert på samme måte, jeg er såpass ny selv at jeg kjenner ikke alle "traverne" her inne ennå, og jeg tok meg heller ikke bryet med å sjekke hvor mange bøker Tralte har i samlingen sin.
Tralte har forøvrig etter min mening like stor rett til å bli tatt alvorlig som noen annen her, og det føler jeg han har blitt selv om han kanskje ikke har fått den responsen fra meg og andre han har forestilt seg.
Ja, det er akademikarar her. Men eg seier som Paulus: Her er det ikkje spørsmål om jøde eller grekar. mann eller kvinne, træl eller fri - for vi (og her følgjer eg opp sjølv) er alle eitt i Bokelskere.no. Mor mi var fabrikkarbeidar før ho gifte seg. For den fyrste lønninga si, kanskje i siste halvdelen av 1940-åra, kjøpte ho ein serie med bøker av Jules Verne. Å vere bokelskar har ingenting - eller i alle fall: lite - med utdanning å gjere. Eg tenkjer ikkje over kva bakgrunn andre bokelskarar måtte ha - at eg har mest felles med dei som har den same bakgrunnen som eg sjølv, er greitt nok, men det store ved denne nettstaden er at vi er forskjellige, og at det vi har felles, er gleda over å lese.
KALONIKE
…Om vin gir visdom,
så tar visst altfor mye altfor mye vekk.
Det var sikkert ikke intensjonen til Tralte å bidra til stigmatisering, men spørsmålet hans kan bidra til det.
Hvorfor? Fordi det er med på å bevisstgjøre at det finnes folk med utdannelse her, og folk uten, og at det bidrar til et skille som er unødvendig og uønsket, noe reaksjonene på spørsmålet hans skulle være nok til å underbygge. Så spørsmålet er ikke uskyldig, ikke nå lenger i hvert fall.
Du er prippen og du skyr følelser! Hadde jeg brukt slike smileygreier så måtte jeg nå tydd til en stor en av den blunketypen, så det er sagt, hehe. Men det er ingen normer som bare er, og noen må leve med tilbøyeligheter som kommer i konflikt med det selvsamme samfunnet som har skapt det i dem. Klart det er vanskelig, og klart det er viktig at man forsøker å forstå. Det er ikke det samme som å tolerere. Ikke et forsvar av Knausgård-boka på et kvalitativt plan dette, men synes kanskje den kategoriske avisningen av den på grunn av tematikken var litt brysk.
Skal vi ikke legge denne ballen død nå? Nærmer seg det parodiske, dette. Blir bare dårligere stemning for hvert innlegg, og kanskje kan man bare holde seg unna denne tråden hvis man ikke liker dens premiss.
Nei, tror ikke det,men det var heller ikke poenget mitt. Trodde jeg hadde hadde uttrykt meg klart om hva jeg mener om ordlyden i startinnlegget ditt. Forøvrig har jeg ingenting i mot fagdiskusjoner,tvert i mot, men sikkert greit å velge tema før en velger hvem som skal delta:)