Etter først å ha lest "Søsterklokkene" var forventningene for denne boken meget høye. Lars Mytting innfrir absolutt disse forventningene i sin mikstur av fakta og fiksjon. I denne runden får vi også et innblikk i bygdenorges betraktninger på verdensomfattende eventer som verdenskrig og spanskesykeutbrudd. Man kommer godt under huden på hovedpersonene og det er vanskelig for leseren å ikke føle at man selv tar del i historien. Flott historie med mystikk, romanse og spenning, eventyrlig fortalt av forfatteren.

Du har ikke fått svar på forespørselen om beste bok fra de "bokløse" forfatterne, så langt jeg kan se. Jeg har forslag til noen, selv om det for et par av dem ble nesten umulig å prioritere:

• Britt Karin Larsen: Det vokser et tre i Mostamägg (Hele serien er fantastisk, men her skal det altså velges ei enkelt bok.)
• Lars Saabye Christensen: Beatles
• John Irving: Hotell New Hampshire (Jeg vaklet litt mellom denne og En bønn for Owen Meany.)
• Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor
• Bergljot Hobæk Haff: Sigbrits bålferd (Selv om Skammen er like god!)

Forslag til verdens beste bok siste 125 år

Over seksti forslag til «beste bok siste 125 år» kom inn løpet av noen dager. Ettehvert er listen utvidet med en rekke nye titler, 99 i alt. Forslagene omfatter mange forfattere, både etablerte klassikere og nyere litteratur, og representerer en stor geografisk og språklig spennvidde. Listen er ordnet alfabetisk etter tittel og geografisk tilhørighet. Dessverre har det ikke vært plass til de mange gode begrunnelsene.

I tråd med avstemningen blant leserne av New York Times Book Review, vil neste trinn gå ut på å velge bøker til en kortliste på 20-25 titler.

Norge

Beatles - Lars Saabye Christensen
«Christianus Sextus» av Johan Falkberget
Det vokser et tre i Mostamägg (del av serie) av Britt Karin Larsen
Du er så lys - Tore Renberg
En flyktning krysser sitt spor - Aksel Sandemose
Hellemyrsfolket - Amalie Skram
Kaptein Nemos bibliotek av P.O. Enquist
Innsirkling 1-3 av Carl Frode Tiller
Kilden av Gabriel Scott
«Kristin Lavransdatter» av Sigrid Undset
Markens grøde - Knut Hamsun
Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug
Nattens brød av Johan Falkberget
«Olav Audunssøn i Hestviken» av Sigrid Undset
Pan - Knut Hamsun
Skammen - Bergljot Hobæk Haff
Sigbrits bålferd - Bergljot Hobæk Haff
Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen
Vita brevis - Josten Gaarder

Norden utenom Norge: Danmark, Finland, Færøyane, Island, Sverige:

«Billedhuggerens datter» av Tove Jansson
Charlotte Löwensköld av Selma Lagerløf
De fortapte spillemenn av William Heinessen
Ditte menneskebarn av Martin Andersen Nexø
Ditt fravær er mørke av Jón Kalman Stefansson
Dvergen av Pär Lagerkvist
Farlig midtsommer av Tove Jansson
Keiseren av Portugalia - Selma Lagerløf
Løgneren av Martin A. Hansen
Mitt Afrika av Karen Blixen
Multelandet av Sara Lidman
Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø
«Salka Valka» - Halldór Kiljan Laxness
Sin egen herre av Halldór Kiljan Laxness
Sommerboken - Tove Jansson
Trollvinter av Tove Jansson
Vargskinnet av Kerstin Ekman
Vinterbarn av Dea Trier Mørch

Vest-Europa:

A Dance to the Music of Time av Anthony Powell
Animal farm / Kamerat Napoleon / Dyrenes gård - George Orwell
Austerlitz av W.G. Sebald
Buddenbrooks av Thomas Mann
Den siste rettferdige av André Schwarz-Bart
Der Weg zurück / Tider som fulgte - Erich Maria Remaque
Dublinere - James Joyce
Døden i Venedig av Thomas Mann
Engelen på det sjuende trinn av Frank McCourt
Et hus til Mr. Biswas av V.S. Naipaul
Martha Quest av Doris Lessing
Fluenes herre - William Golding
Monsignor Quijote av Graham Greene
Om forlatelse av Ian McEwan
To the Lighthouse / Til fyret - Virginia Woolf
Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Trolldomsfjellet av Thomas Mann

Sør-Europa:

Den fremmende / L’Etranger av Albert Camus
Den lille prinsen - Antoine de Saint-Exupéry
Det året Ricardo Reiss døde av José Saramago
Dødens uteblivelse av José Saramago
Elskeren av Marguerite Duras
En flåte av stein av José Saramago
Hett blod av Irène Némirovski
Historien av Elsa Morante
Kain av José Saramago
Klosterkrønike av José Saramago
Napolikvartetten av Elena Ferrante
Pinnsvinets eleganse - Muriel Barberry
På sporet av den tapte tid av Marcel Proust

Sentral- og Øst-Europa:

En fremmed i mitt sinn av Ohran Pamuk
Ferdydurke av Witold Gombrowicz
Kreftavdelingen av Aleksander Solzjenitsyn
Kvinnen med rødt hår - Ohran Pamuk
Prosessen av Franz Kafka
Tvillingenes dagbok av Agota Kristoff
Verden av i går av Stefan Zweig

Afrika og Midt-Østen:

Americanah - Chimamanda Ngozi Adichie
En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Hvetekorn av Ngugi Wa Thuingo
Kairo-trilogien av Naguib Mahfouz
Morgen i Jenin - Susan Abulhawa

Asia:

Dsjamilja av Tsjingiz Ajtmatov
Guden for små ting av Arundhati Roy
Hvitløksballadene - Yan Mo
Merkelig vær i Tokyo - Hiromi Kawakami
«Midnattsbarn» av Salman Rushdie
1Q84 - Haruki Murakami

Nord-Amerika:

Alle tiders torsdag av John Steinbeck
Anne fra Bjørkely - Lucy Maud Montgomery
Deptford Trilogy - Robertson Davis
«Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee
Fare, fare krigsmann av Marge Piercy
Hotell New Hampshire - John Irving
La meg synge deg stille sanger - Linda Olsson
Moon Palace av Paul Auster
Om mus og menn av John Steinbeck
Spør støvet av John Fante
Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap - Alice Munro
Veien av Cormac McCarthy
Vredens druer av John Steinbeck
Øst for Eden av John Steinbeck

Latin-Amerika:

Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Márquez
Åndenes hus - Isabel Allende

Oseania:

Margfolket av Keri Hulme

(Publisert 27.1.2022. Redigert 6.2.22).

Er man ikke pasifist fra før, så blir man det når denne boka er lest. Dette er oppfølgeren til Intet nytt fra vestfronten - hva skjedde med de tyske soldatene etter våpenhvilen i november 1918? Etter fire år i skyttergravene har de utviklet et kameratskap som er blitt sterkere etter hvert som flokken av overlevende blir mindre og mindre. Og så skal de hjem. Det første de opplever der, er at "hjem" ikke er det samme som da de dro. Ernst, som er fortelleren, kommer til et tomrom han ikke forstår. Kameratskap går i oppløsning på grunn av gamle klasse- og interesseforskjeller, myndighetene har ingen planer for hvordan "kompetansen" deres kan brukes og lar dem for det meste seile sin egen sjø.

I disse dager snakkes det mye om at unge mennesker har mista ungdomsåra sine på grunn av pandemirestriksjoner. Her blir vi kjent med unge menn som virkelig har mista ungdommen sin - og ikke på grunn av et uforklarlig virus, men på grunn av menneskelig maktbegjær. Sånt setter tankene i sving og vår egen tilværelse i perspektiv.

Jeg var i tvil om terningkast her og endte til slutt på en svak femmer. Etter lang tid med prøving og feiling, nederlag og tap av enda flere kamerater, skaper nemlig Ernst til slutt sin egen livsfilosofi, og den ble i overkant idyllisk-utopisk i mine øyne. Nå må jeg lese Tre kamerater enda en gang, skjønner jeg.

Denne boka har venta på meg i bokhylla i noen år. Nå er jeg 45, og regner med at det ikke er mange tiårene til jeg ligger nedsenka i lokalhistorie og slektsgransking.

Pilt-Ola levde (på ekte!) i Rogaland på slutten av 1700-tallet og første del av 1800-tallet. Han het egentlig Ole Olsen Songesand, og kom fra Lysefjorden. Tilnavnet fikk han fordi han "piltet", som betyr å halte (en skade han fikk i militæret).

Jon Moes bok er et portrett av et eventyrlig liv i det førmoderne Norge. Her handler det om overtro, ulvejakt, sildefiske og reinsdyrdrift, alt med Pilt-Ola som drivkraft. I første del av boka framstår han som en blanding av Peer Gynt (minus tilbakekomst til sitt livs Solveig) og Idar Vollvik: Alltid på farten, alltid med nye ideer og ofte med en ustø landing.

Boka bremser tempoet og fokuset dreier i siste del av boka, når Pilt-Ola blir eldre og bruker mer tid på religiøse tankesprang og mindre tid på forretninger.

Denne boka passer for alle som har et forhold til indre Rogaland, sånn omtrent fra Agder-grensa til Suldal. Leser du med notatblokk ved siden av, kommer du kanskje til å plotte inn noen historiske Pilt-Ola-stoppesteder til din neste fjelltur. Det mest krevende med boka er språket. Den er skrevet på et muntlig nynorsk, men fordi boka for en stor del handler om en verden som er borte, kan en del ord være vanskelig å forstå. Den er også skrevet på et gammeldags dansk, og veksler gjerne fra nynorsk til gammeldansk flere ganger i samme setning. Jeg tror dansken er der for å markere at det som skrives er hentet fra historiske kilder.

Blir du vant til dette, og har en dragning mot fjell, historie og det indre Rogaland, kommer du til å kose deg med denne. Jeg skal i alle fall lete etter Pilt-Olas gravstein neste gang jeg er på Eiganes gravlund.

Nattens brød - på førsteplass hos meg!
(Jeg har tenkt :-))

Du har jo iallfall én klar favoritt blant de norske!

Da det ble klart at oppgava gjaldt uansett nasjonalitet, måtte jeg saumfare boksamlinga mi. Det resulterte i den lista jeg la ut i går, og la det være sagt med det samme: Dette er mine egne, helt personlige preferanser, bøker som har talt mer til hjertet enn til forstanden. De geografiske grensene jeg har trukket opp, er etter eget skjønn. Så har jeg brukt eliminasjonsmetoden og stått igjen med ett verk fra hvert område, som svar på spørsmålet: Hvilken vil jeg aller helst lese (enda) en gang til?

Norden:
Johan Falkberget: Nattens brød. Et hav av sterke konkurrenter, men sånn ble det.

Nord-Europa:
Graham Greene: Monsignor Quijote. De store britiske og tyske får ha meg unnskyldt, men dette var ønskereprisen.

Sør-Europa:
José Saramago: Klosterkrønike. Bortimot uten konkurranse.

Afrika:
Naguib Mahfouz: Kairo-trilogien. Saftig, sanselig familiekrønike med snev av feminisme.

Asia:
Tsjingiz Ajtmatov: Dsjamilja. Den mest betagende kjærlighetshistorie jeg har lest noen gang.

Nord-Amerika:
John Steinbeck: Vredens druer. Mange sterke konkurrenter, men Tom Joad og familien gikk av med seieren.

Latin-Amerika:
Gabriel Garcia Márquez: Hundre års ensomhet. Min første Márquez gjorde dypt inntrykk!

Oseania:
Keri Hulme: Margfolket. Helt uten konkurranse!

Og hvor ble det av russerne i alt mylderet? De "store" er for gamle i denne sammenhengen, og noen tilsvarende store har jeg ikke funnet - Solsjenitsyn, Sjolokhov og Pasternak får ha meg unnskyldt!

De åtte kandidatene jeg nå står igjen med, nekter jeg å rangere. Dette var en artig øvelse!

Det er vanskelig å trekke frem en bok. Men jeg ser at det er forfatterskap og bøker som ikke er nevnt, og som jeg mener fortjener å nevnes i denne forbindelse. Dette er ikke en systematisk gjennomgang, men jeg har grunnet litt på det de siste dagene.

Mange norske er trukket frem, men jeg tror hverken Jon Fosse, Cora Sandel, Olav Duun eller Olav H. Hauge er nevnt. Personlig liker jeg Fosses dramatikk best, men han har også gode romaner. Cora Sandels Alberte-triologi er det lenge siden jeg har lest, men jeg fornemmer at de hører hjemme på en norsk toppliste. Hauge skrev «bare» lyrikk, men er verdt å nevne.

Fra Storbritannia tenker jeg Virginia Woolf må trekkes frem. Min favoritt er To the lighthouse

Fra Sverige bør Selma Lagerløf nevnes, men jeg er ikke sikker på hvilket enkeltverk jeg vil nevne.

Fra det tyskspråklige området må både Thomas Mann og Stefan Zweig nevnes. Sistnevntes Verden av i går er fantastisk, mens når det gjelder Mann er det vanskelig å velge. Både Trolldomsfjellet, Buddenbrooks og Døden i Venedig er fantastiske bøker.

Fra det franskspråklige vil jeg trekke frem Albert Camus’ Den fremmende / L’Etranger som er en fabelaktig roman. Jeg har også en forkjærlighet fra Marguarite Duras’ forfatterskap og hennes bestselger Elskeren.

Jeg tror heller ikke at jeg har sett Kafka nevnt, ei heller James Joyce. Det er ikke uten grunn at Prosessen og Dublinere er regnet som klassikere. På hvert sitt vis er det gode leseropplevelser.

Jeg ser at jeg er ganske konvensjonell og at de fleste jeg nevner er kanoniserte (men med god grunn). Hvis jeg skal nevne en nyere roman jeg mener fortjener å stå på en slik oversikt er det Agota Kristoff og hennes Tvillingenes dagbok. Jeg ser at min liste er veldig eurosentrisk og vil til sist nevne noen forfattere som allerede er nevnt for å balansere det litt. Gabriel Garcia Marquez, Ohran Pamuk og Ngugi Wa Thuingo representerer tre sterke forfatterskap fra hvert sitt kontinent.

Personen du avviste, fordi det må ha ha blitt oppfattet slik er ungdom ca. 16 år. Er det slik du snakker til din evt. datter uten omtanke.

Denne tråden er rene gefundenes Fressen. Så mange ypperlige bøker; gamle kjenninger og nye fristelser. Å kåre den beste, er, som flere har sagt, både umulig og meningsløst.

Mitt første innlegg var spontant og norsk tenkt. Går vi utover landegrensene dukker flere favoritter opp: portugisiske José Saramago (med Det året Ricardo Reiss døde, En flåte av stein, Kain og Dødens uteblivelse som noen av høydepunktene), finske Tove Jansson (Trollvinter, Farlig midtsommer, Billedhuggerens datter for å nevne noen), tyske Erich Maria Remaque (Der weg zurück, Drei kameraden), amerikanske John Steinbeck (Alle tiders torsdag, Om mus og menn, Vredens druer), islandske William Heinessen, De fortapte spillemenn, Sara Lidman, Pär Lagerkvist - og så videre. Og selvfølgelig Harper Lees gripende «Drep ikke en sangfugl».

Tilbake i Norge ruver Johan Falkberget og Sigrid Undset. Også Britt Karin Larsen er en god kandidat med sine historiske romaner fra Finnskogen.

Veldig morsomt og inspirerende å snuse rundt blant egne og andres gamle favoritter!

Som flere har vært inne på, så føles det umulig å kåre bare én vinner. Ser at det har kommet mange gode forslag her allerede, og jeg kan i alle fall være enig i at Falkbergets «Nattens brød» og Hamsuns August-trilogi er gode kandidater. Foruten disse, så prøver jeg meg på en ti på topp-liste i urangert rekkefølge, hvor jeg også ser bort fra helt nye bøker. Det kan gjerne være lurt å vente noen år og se om det som begeistrer i dag holder seg over tid.

Veien av Cormac McCarthy
Dvergen av Pär Lagerkvist
De fortapte spillemenn av William Heinesen
Guden for små ting av Arundhati Roy
Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen
En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Historien av Elsa Morante
Løgneren av Martin A. Hansen
Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Kilden av Gabriel Scott

Og det er fremdeles mange gode bøker som ikke fikk plass her ...

Det bergenske adjektivet freidig dukket opp i hodet mitt da jeg leste denne franske romanen fra 1954.

Freidig betyr ifølge ordboka "altfor ubekymret, lettsindig, uvøren, dristig". Hovedpersonen og fortelleren i Sagans roman, Cécile, er alt dette. Hun er 17 år gammel og på ferie ved Rivieraen sammen med faren sin, som hun er tett knyttet til. Der finnes også Elsa, farens solbrente elskerinne, og Cyril, hovedpersonens sommerflørt. Etter hver dukker farens gamle venninne Anne opp, og alle relasjonene kommer i bevegelse.

Boka ble utgitt i 1954, og skapte sterke reaksjoner i et Frankrike hvor generasjonsopprøret fortsatt var noen år unna. Cécile er kynisk og selvopptatt, og spiller et sosialt spill for å få ting som hun vil. Men boka vil ikke sjokkere noen i 2022.

Forfatteren var bare 18 år da hun skrev Bonjour tristesse, og det er fristende å si at den ikke kunne ha vært skrevet av en person nærmere 40 enn 20. Teksten har en slags gjennomsiktighet og spinkelhet som er vanskelig å beskrive. Det står ikke så mye mellom linjene, men veldig mye på dem. Romanen er handlingsmettet, og det er tett mellom spissformuleringene. Det er nok av sitater å lage memes av i denne boka, for å si det sånn.

Boka kom på norsk igjen i 2021.

Dette begynner å bli spennende!

Jeg regner med at det er norske bøker du spør etter. Men oppgaven er helt umulig. Først Falkberget, så Undset, så Hamsun - og etter hvert kommer man i tanker om både Skram, Sandemose, Hobæk Haff ... Å plassere den ene boka øverst på pallen blir litt meningsløst for en enkeltperson. Men om vi alle foreslo våre favoritter og etterpå tok ei avstemning, så kanskje vi greide å kåre en vinner?

To av de allerede nevnte forfatterne på topp hos meg også.
Johan Falkbergets «Nattens brød» med «Christianus Sextus» på en god andreplass.
Sigrid Undset: «Kristin Lavransdatter». En her inne, lurer på om det var deg Ellen, sa en gang at «Olav Audunssønn i Hestviken» var nesten enda bedre. Nå har jeg begynt på den – og må si den lover svært godt.

Vi har forresten hatt en fin felleslesing av Nattens brød.

Umulig oppgave! Hos meg står nok Hellemyrsfolket av Amalie Skram og Nattens brød av Johan Falkberget øverst. Men hvis jeg leser Landstryker-triologien på nytt kommer kanskje den på toppen av pallen.

Avisa New York Times har spurt leserne om hvilken bok utgitt de siste 125 årene de regner som den beste. To Kill a Mocking Bird (Drep ikke en sangfugl) av Harper Lee kom på førsteplass i avstemningen. What's the best book of the past 125 years?

Hvilke bøker vil toppe en tilsvarende liste laget av norske bokelskere?

En flott og mystisk historie som virkelig tar leseren med på en reise til 1800-tallets bygdenorge. Beskrivelsen av dette samfunnet, og hendelsene i det er beskrevet på en altomfattende, men ikke prangende måte, og skillet mellom fakta og fiksjon er syltynn. Selv om historiens røde tråd i seg selv ikke er så superfengende, klarer forfatteren gjennom språk og sidefortelliånger å fenge leseren hele veien gjennom boken. Flott bok!

Det er lenge siden jeg har grått av en bok, men lesingen av denne nydelige boken fikk meg til å ta til tårene flere ganger. Den ga meg også gåsehud innimellom. Språket er så perfekt presist og følelsene så intense. Nå er jeg riktignok litt lettrørt rundt juletider, men altså jeg kan ikke forstå noe annet enn at alle må bli rørt av denne. Boken handler om to jenter på Tøyen som bor sammen med sin far som ikke fungerer så godt. Historien er vond, men allikevel så full av håp og kjærlighet. Denne boken kommer jeg til å ta frem hver eneste jul❤️