Bokelskere.no

Dessverre blir ingen reise for øyeblikket, slik det er med veldig mange land som fortsatt har for strenge restriksjoner, orker jeg ikke å reise må jeg ærlig si. Men ja det å lese i påsken, det blir ofte en del krim i påsken ja, jeg har ikke planlagt noe direkte, men jeg ser en del tv krim på NRK og en del filmer. Men jeg får se hva krim som eventuelt dukker opp som bøker.

På tide med ny sesong-lese-tråd!
Påsken nærmer seg raskt. Leste et sted at mange fler planlegger å reise på påskeferie i år enn tidligere. Kanskje lengselen etter å komme seg litt vekk etter to år med covid?
Uansett om man blir hjemme, reiser utenlands eller er så heldig at man har ei hytte å dra til, så går jeg ut fra at dere her inne kommer til å lese noe!
Har du noen planer for hva du skal lese i påsken i år? Er det slik at du dras mot krim i påsken? Krim har jo blitt en påske-sjanger både innafor litteratur og film/serier. Skriv gjerne hvilke bøker du tenker du vil lese.

Selv leser jeg generelt lite krim, men når det nærmer seg påske så faller det seg naturlig å søke til den sjangeren. Jeg liker spesielt krimforfatteren Agatha Christie.
I år skal jeg lese en ny krimbok som heter Disippelen. Denne skal være på veg til meg nå fra forfatterne (obs, reklame) og jeg skal lese den for så å skrive om den i ulike medier. Jeg lurer også på om jeg skal lese Sort messeigjen. Da jeg leste denne som tenåring/ung voksen, måtte jeg sove med lyset på flere netter etterpå. Utrolig creepy. Hørte mange andre syntes det samme. Jeg leste den igjen som voksen for kanskje 5-6 år siden og kunne ikke skjønne at det var så skummelt. Nå tenker jeg å lese den igjen for å se hvordan jeg «tar den inn» denne gangen. Den har siden sist skifta eier fra mamma og pappa til meg, så den står klar i hylla. Jobber en del i påsken, men får jeg tid til flere enn disse to, så sjekker jeg nok ut noe av Agatha Christie.

Våren handler om at
alt som blekner
en dag kommer tilbake
i farger
Og alt som visner
kommer igjen
om i en helt annen form

Det finnes en vår
i deg også

Stein-Roger Olsen

«Beste bok» — ettertanker.

Det mest inspirerende med å komme fram til valget av beste bok var som Marit nevner den store mengden og bredden i forslagene som deltakerne bidro med. Denne nettsiden har en kjerne av lesere som følger godt med og lar seg begeistre av bøkene de leser. Å velge en kortliste med 5-6 bøker på grunnlag av over hundre kandidater, ble nødvendigvis pinefullt. Få kunne regne med å få sin egen favoritt på den endelige kortlista.

Likefullt viser den endelige lista betydelig bredde i tid og rom med to titler utenfra Europa. Interessant nok har vår liste bare én bok til felles med de fem beste fra New York Times' tilsvarende avstemning publisert 28.12.21: Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez.

Årets resultat skiller seg dessuten markant fra de Harry Potter-dominerte favorittlistene fra de tidlige årene til Bokelskere.no.

Elizabeth Strout er en mester i å beskrive dype, komplekse følelser og opplevelser med et enkelt, nakent og nøkternt språk. Hun makter å si utrolig mye med en setning, og mellom linjene. Boka handler om ei enke, Lucy, som reflekterer over livet sitt og kjærligheten. Hun har fremdeles en relasjon til eksmannen, William, og tittelen på boka henspiller på Lucy sin reaksjon på det William sier og gjør. Klokt og innsiktsfullt om ulike familieforhold, som forholdet mellom ektefeller, foreldre-barn, og svigerdatter-svigermor. Du har enda mer utbytte av boka dersom du har lest Strout sin bok «Jeg heter Lucy Barton», men boka kan også leses frittstående.

Når det gjelder Markens grøde har jeg faktisk lest fra den i en begravelse, etter ønske fra den avdøde. Han var kommunist, ateist og ville egentlig ikke ha en begravelse. Men for å tekkes familien gikk han med på at det skulle være en begravelse - men uten prest og med utdrag fra favorittboken Markens grøde som dagens tekst. En ellers bitter mann klarte å skille mellom en Hamsun som han foraktet og det mesterverket han skapte. Han var en krigshelt som takket nei til medaljer, et sammensatt og spennende menneske, jeg er stolt og beæret over å ha introdusert Isak til en fullsatt kirke (for det ble det!) til ære for ham.

Takk for en strålende innsats med å samle forslag og arrangere avstemning.

Det er en verdig «vinner», selv om en litt rar tidsgrense gjør at Hamsuns beste roman - etter min mening - Sult falt utenfor tidsinndelingen. Det at vi norske «bokelskere» velger en norsk bok av verdensklasse synes jeg er fint. Vi skal ikke alltid ha husmannsholdingen!

Men det viktigste vi fikk ut av denne prosessen er en liste med mange gode bøker. For min del er det flere jeg ikke har lest, og som jeg har satt på listen over bøker jeg vil lese. Både på kortlisten, seierspallen og på den opprinnelige listen.

Når det gjelder «sølvpallen» utgjør det en ganske bred knippe bøker (og jeg har ikke lest alle), og det er jo interessant. Jeg ser for eksempel at det er svært blandede oppfatninger av Mengele Zoo (som jeg ikke har lest og som for å være ærlig har gått meg hus forbi), og som sannsynligvis ikke vil finnes på så mange litterære kanoner. Mens andre, som Virginia Woolf allerede - fortjent - har en solid plass på universitetenes pensumlister.

Takk for god ledelse av en lang prosess! Synd at vi ikke fikk med oss flere dedikerte bokelskere på dette eksperimentet helt fra starten av - med i overkant av 60 avgitte stemmer kan vi gå ut fra at det er et tjuetalls medlemmer som har stemt fram dette resultatet. Neppe særlig representativt?

Gullmedaljen er fortjent, men lista over sølvvinnere viser et generasjonsskille, synes jeg. Og så har jo vinnerlista ei påfallende norsk slagside, men det var vel ikke uventa?

Et interessant og til dels overraskende resultat. Skjønt «Markenes grøde» og «Hundre års ensomhet» var vel forventet å komme høyt opp. At kun én av mine favoritter kom på listen, er så, men at for eksempel «Drep ikke en sangfugl» ikke nådde opp, ikke engang til annen avstemningsrunde, forundrer meg. Den lå så vidt jeg husker på topp på den listen som startet det hele (finner den ikke igjen). Å begi seg inn på noen tolkning av resultatet, er vel fåfengt. Men kan det ha noe med den store spredningen i alder blant oss?

Det har vært morsomt og interessant å følge hele prosessen - nye boktips og påminnelser om bøker jeg vil lese på nytt. Spennende hvordan jeg vil oppleve «Hundre års ensomhet» etter alle disse årene siden første gang!

Hjertelig takk for innsatsen, Harald!

Og vinnerne var:

Beste bok-avstemningen ble avsluttet 15. mars 2022 ved midnatt.
Flest stemmer og klar vinner:
Markens grøde (1917) — Knut Hamsun

På delt annen plass kom:
1Q84 (2009-10) — Haruki Murakami
Hundre års ensomhet (1967) — Gabriel Garcia Márquez
Mengele zoo (1989) — Gert Nygårdshaug
Nattens brød (1940-59) — Johan Falkberget
To the Lighthouse / Til fyret (1927) — Virginia Woolf
Verden av i går (1941) — Stefan Zweig

(Utgivelsesdato for originalutgave; norsk oversettelse kan ha kommet ut flere år seinere).

En varm takk til alle som foreslo bøker og stemte over kandidater til beste bok siste 125 år.

Stemmer avgitt :)

Stemmer avgitt :)

"«Til tross for at jeg bodde i Chelsea — det vil si, jeg hadde leiet møblert her i tre måneder — følte jeg meg fullstendig som fremmed. Jeg skulle skrive en bok om gammel indisk arkitektur og kunne for den saks skyld like gjerne ha søkt tilflukt i Hampstead eller Bloomsbury eller Streatham som i Chelsea. Omgivelsene var meg ganske likegyldig, jeg levde i min egen verden.
Men akkurat denne kvelden var jeg blitt grepet av akutt —sky for mitt skrivearbeid, en erfaring visstnok alle forfattere Rundom gjør.»

I romanen Den fjerde rytter utgitt i 1961 har Agatha Christie flyttet seg til mer urbane strøk og verken Poirot eller Miss Marple har rolle i fortellingen. Fortellerstemmen er gitt til forfatteren Mark Easterbrook, og vi møter han første gang på en kaffebar i Chelsea:

«Kaffebaren var sparsomt opplyst, men så vidt jeg kunne se var nesten alle gjestene helt unge mennesker, mer eller mindre verdige betegnelsen beatnik. Pikene så ustelte ut — som alle unge piker nå til dags, tenkte jeg — og måtte være altfor varmt kledd. Jeg mintes den tyve år gamle piken jeg hadde hatt til bords da jeg var ute med noen venner et par uker tidligere. Det var riktig varmt i restauranten, men hun hadde hatt på seg en tykk, gul ullgenser, sort skjørt og sorte ullstrømper, og svetten rant nedover ansiktet hennes under hele måltidet. Lukten av svettedampende ull hadde nesten utkonkurrert lukten av det uvaskede håret. Ifølge mine venner vasset hun i lengtende tilbedere. Ufattelig. Hos meg hadde hun iallfall ikke vekket annet enn en jevnt voksende lengsel etter å hive henne i et varmt bad eller aller helst en vaskemaskin. Men dette viste antagelig bare i hvilken grad jeg var uten kontakt med tiden. Det kom kanskje av at jeg hadde bodd så meget i utlandet. Jeg tenkte med vemod på kvinnene i India med sitt vakkert oppsatte, kullsorte hår, sarier i kraftige farger og svøpt i grasiøse folder, rytmen i kroppen når de gikk .»*

Romanen Den fjerde rytter er den niende av ti bøker mitt Agatha Christie-prosjekt. Jeg synes boken er god og forskjellig fra andre bøker jeg har lest av Agatha Christie.
Janet Morgan skriver dette i sin biografi om Agatha Christie:

«I august 1961 opplyste UNESCO at Agatha var den mestselgende engelsk-språklige forfatter i verden. Hennes bøker ble solgt i 102 land, dobbelt så mange som for nestemann, Graham Greene. Den uavbrutte flommen av brev til hennes agenter Hughes Massie og Harold Ober Associates gjorde dette lett å forstå. Beundrere var skuffet over ikke å kunne bli mottatt av Agatha, over at hun ikke fortsatte lange brevvekslinger med dem, 0g over at hun ikke ville redigere manuskripter for dem og gi dem råd om skriving. De tenkte ikke på at hun var travelt opptatt med sitt eget liv og arbeid, og at slike henvendelser nå løp opp i flere dusin hver uke. En afrikaner som hadde valgt Agatha som sin mor foreslo at han skulle komme og hente henne. En italiener spurte om hvor han kunne få tak i Lapsang Souchong. Et fransk magasin ville ha artikler om «les grands sujets féminins» («lntet jeg hatet mer!»). Hun ble bedt om å bidra til å redde templene i Nubia (hun sendte en sjekk) og en sololieprodusent anla injuriesak fordi hun hadde nevnt merket i Death in the Air (Døden i luften). «Det var bare en spøk blant folk, ikke noen hentydning til et bestemt merke!» forklarte hun Cork i desperasjon: «Ta deg av det vedlagte ved å si at jeg er i utlandet!"
Skiermet på Winterbrook slet Agatha med boken CoIlins skulle utgi i 1961, en bisarr beretning der hun mintes farmasøyten som hadde gitt henne den første praktiske opplæringen. Tittelen var hentet fra Johannes' åpenbaring: «Og jeg så, og se, en gul hest, og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham.» The Pale Horse (Den fjerde rytter) kombinerte to ideer. Den første, med arbeidstittelen «Thallium-mysteriet», tenkte hun å «starte på en eller annen måte med en navneliste. alle døde». Den andre trakk inn igjen Agathas tidligere tanker om «voodoo etc., hvite haner, arsenikk? Barnslige greier — virker på sinnet og hva kan loven gjøre med deg? Elskovsdrikker og dødsdrikker — afrodisiakum og koppen med gift. I dag vet vi bedre — suggesion.»

Det er laget TV-serie av boken som ble vist som påskekrim på TV2 i 2020, filmen omtales her på VG.no. Filmatiseringen, som jeg ikke kan huske å ha sett, avviker mye med handlingen i boken. Det kan jeg lese ut ifra VG-anmeldelsen og traileren. Det synes jeg er synd.

På kaffebaren er Mark Easterbrook vitne til en slåsskamp mellom to jenter. Etter at jentene har forlatt kaffebaren beskriver Luigi, mannen bak disken, en av jentene slik:

«Jøss ja, hu vanker jo her nesten hver kveld. Tuckerton heter’a, Thomasina Tuckerton, for å være korrekt. Men alle her kaller henne bare Tommy Tucker. Svømmer i gryn, gjør hu også. Gammer'n etterlot henne en formue, men hva tru'ru hu gjorde? Slo seg ned her i Chelsea, på et møkkete rom i ei rønne oppe ved Wandsworth Bridge, og driver dank med en gjeng andre av samma sorten. Det er'ke til å forstå, men halv gjengen er rikinger. Kunne ha fått alt de pekte på, og gjerne bodd på Ritz. Men de liker det visst best sånn som de har det nå. Nei, det er'ke til å forstå.»
Jeg spurte hva krangelen hadde dreiet seg om.
«A, Tommy hadde lurka til seg kjærsten til den andre. Jeg kan bare ikke skjønne at han er noe å slåss om.»
Jeg reiste meg for å gå. «Forbitrelsen hos den frastjålne var visst ekte nok.»
«Ja, Lou stakkar, hu er jo så romantisk av seg, hu,» sa Luigi tolerant.
Jeg hadde en annen oppfatning av ordet romantisk, men det sa jeg ikke.

En uke senere finner Mark Easterbrook dødsannonsen til Thomasine Tuckerton i The Times.
Navnet Tuckerton dukker opp på en liste med navn som Fader Gorman skrev etter å snakket med Mrs. Davis på dødsleiet, hun stønner ut av seg om ondskap hun har vært delaktig i. På vei hjem blir presten drept og listen som legen finner i skoen til presten overleveres til politiet. Tilsynelatende er det ikke noe mistenkelig med dødsfallet til Tuckerton eller andre på listen. Men det er når den tidligere puben Den Gule Hest og kvinnene som bor der og som driver med okkultisme blir et tema, at Mark Easterbrook begynner å stille spørsmål ved dødsfallene.

Lite lesing denne uka. Det vil si fram til onsdag. Da bytta jeg emne igjen. Nå har jeg kommet godt forbi halvveis i boka Solvokteren av Maja Lunde - med de fantastiske bildene Lisa Aisato er verdensmester for. Så langt er det ei lettlest bok, kanskje ment for litt store barn, men dette er like fullt voksenlitteratur. Emnet i boka er noe Maja Lunde har "holdt på med" gjennom sine voksenbøker; verden som vi kjenner den, endringene til det verre - og kanskje gir hun sin egne vurderinger og spådommer i den siste tredjedelen...?

Men nå må jeg begynne på en appell til kvinnedagen 8. mars. Mitt emne blir kvinners utsatte situasjon i krigs- og andre kampsituasjoner. Vil da trekke fram eksempler på hvor jævlige menn(?) kan være om de tror uhyrlighetene forblir ukjente.

Møt gjerne opp på de lokale arrangementene tirsdag :-) Ellers, ha ei flott uke, alle sammen!

Og dermed er to av mine absolutt favoritt-forfattere ute av leken, Sigrid Undset og Jose Saramago. Etter nå å ha lest "Olav Audunssønn i Hestviken" skulle jeg gjerne ha stemt på han også :-)
Men jeg kan dels takke meg selv. Jeg trakk "Kristin Lavransdatter" til fordel for "Og dagen varer lengre enn et århundre" (vet ikke om den går videre). Og Marit H og jeg holdt på hver vår Saramago (de eneste som hadde han).
Vel, vel, får satse på at Johan Falkberget kommer høyt opp.

Enig med det du sier om at de foreslåtte bøkene er bøker som har gjort inntrykk på oss, og gjerne i yngre år. Derfor ikke så rart at mange er norske.

Beste bok?
Dette er en liste over personlige favoritter blant norske bokelskere. Listen til New York Times er preget av engelskspråklig litteratur. Egentlig er jeg overrasket over den store bredden også blant bøkene på kortlisten vår. Ny avstemning om de fem beste bøkene er underveis.

Enig. Angrer på at jeg trakk Kristin i siste liten. Hun burde absolutt ha vært med videre. Men hvem kunne ha ant dette utfallet 😪

Det var kanskje noen som har romanen blant sine favoritter, men som likevel ikke stemte på den. 🤦‍♂️

Beste bok-avstemingen.

Førsterunden i denne uhøytidelige rangeringen av favorittbøker viste som kjent en stor bredde. Bare et fåtall bøker fikk nok stemmer, minst to, til å få plass på kortlisten til neste avstemningsrunde.

Kortlisten består av:
1Q84 - Haruki Murakami
Beatles - Lars Saabye Christensen
Den fremmende / L’Etranger av Albert Camus
Dvergen av Pär Lagerkvist
Elskeren av Marguerite Duras
Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Márquez
Kairo-trilogien av Naguib Mahfouz
Kilden av Gabriel Scott
Markens grøde - Knut Hamsun
Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug
Napolikvartetten av Elena Ferrante
Nattens brød av Johan Falkberget
Og dagen varer lenger enn et århundre av Tsjingiz Ajtmatow
På sporet av den tapte tid av Marcel Proust
To the Lighthouse / Til fyret - Virginia Woolf
Trolldomsfjellet av Thomas Mann
Verden av i går av Stefan Zweig
Øst for Eden av John Steinbeck

Før vi går til en ny avstemningsrunde for å få utpekt beste bok,vil jeg bare at vi forsikrer oss om at alle bøker med minst to stemmer er kommet med på lista. Er det noen titler som mangler? (Publisert 2.3.2022. Rettet 3.3.22).

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

• Du må ikke sove! Du må ikke sove!
  Du må ikke tro, at du bare har drømt!
  Igår blev jeg dømt.
  I natt har de reist skafottet i gården.
  De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland, -1937-