Bokelskere.no

Nattens brød - på førsteplass hos meg!
(Jeg har tenkt :-))

Du har jo iallfall én klar favoritt blant de norske!

Da det ble klart at oppgava gjaldt uansett nasjonalitet, måtte jeg saumfare boksamlinga mi. Det resulterte i den lista jeg la ut i går, og la det være sagt med det samme: Dette er mine egne, helt personlige preferanser, bøker som har talt mer til hjertet enn til forstanden. De geografiske grensene jeg har trukket opp, er etter eget skjønn. Så har jeg brukt eliminasjonsmetoden og stått igjen med ett verk fra hvert område, som svar på spørsmålet: Hvilken vil jeg aller helst lese (enda) en gang til?

Norden:
Johan Falkberget: Nattens brød. Et hav av sterke konkurrenter, men sånn ble det.

Nord-Europa:
Graham Greene: Monsignor Quijote. De store britiske og tyske får ha meg unnskyldt, men dette var ønskereprisen.

Sør-Europa:
José Saramago: Klosterkrønike. Bortimot uten konkurranse.

Afrika:
Naguib Mahfouz: Kairo-trilogien. Saftig, sanselig familiekrønike med snev av feminisme.

Asia:
Tsjingiz Ajtmatov: Dsjamilja. Den mest betagende kjærlighetshistorie jeg har lest noen gang.

Nord-Amerika:
John Steinbeck: Vredens druer. Mange sterke konkurrenter, men Tom Joad og familien gikk av med seieren.

Latin-Amerika:
Gabriel Garcia Márquez: Hundre års ensomhet. Min første Márquez gjorde dypt inntrykk!

Oseania:
Keri Hulme: Margfolket. Helt uten konkurranse!

Og hvor ble det av russerne i alt mylderet? De "store" er for gamle i denne sammenhengen, og noen tilsvarende store har jeg ikke funnet - Solsjenitsyn, Sjolokhov og Pasternak får ha meg unnskyldt!

De åtte kandidatene jeg nå står igjen med, nekter jeg å rangere. Dette var en artig øvelse!

Det er vanskelig å trekke frem en bok. Men jeg ser at det er forfatterskap og bøker som ikke er nevnt, og som jeg mener fortjener å nevnes i denne forbindelse. Dette er ikke en systematisk gjennomgang, men jeg har grunnet litt på det de siste dagene.

Mange norske er trukket frem, men jeg tror hverken Jon Fosse, Cora Sandel, Olav Duun eller Olav H. Hauge er nevnt. Personlig liker jeg Fosses dramatikk best, men han har også gode romaner. Cora Sandels Alberte-triologi er det lenge siden jeg har lest, men jeg fornemmer at de hører hjemme på en norsk toppliste. Hauge skrev «bare» lyrikk, men er verdt å nevne.

Fra Storbritannia tenker jeg Virginia Woolf må trekkes frem. Min favoritt er To the lighthouse

Fra Sverige bør Selma Lagerløf nevnes, men jeg er ikke sikker på hvilket enkeltverk jeg vil nevne.

Fra det tyskspråklige området må både Thomas Mann og Stefan Zweig nevnes. Sistnevntes Verden av i går er fantastisk, mens når det gjelder Mann er det vanskelig å velge. Både Trolldomsfjellet, Buddenbrooks og Døden i Venedig er fantastiske bøker.

Fra det franskspråklige vil jeg trekke frem Albert Camus’ Den fremmende / L’Etranger som er en fabelaktig roman. Jeg har også en forkjærlighet fra Marguarite Duras’ forfatterskap og hennes bestselger Elskeren.

Jeg tror heller ikke at jeg har sett Kafka nevnt, ei heller James Joyce. Det er ikke uten grunn at Prosessen og Dublinere er regnet som klassikere. På hvert sitt vis er det gode leseropplevelser.

Jeg ser at jeg er ganske konvensjonell og at de fleste jeg nevner er kanoniserte (men med god grunn). Hvis jeg skal nevne en nyere roman jeg mener fortjener å stå på en slik oversikt er det Agota Kristoff og hennes Tvillingenes dagbok. Jeg ser at min liste er veldig eurosentrisk og vil til sist nevne noen forfattere som allerede er nevnt for å balansere det litt. Gabriel Garcia Marquez, Ohran Pamuk og Ngugi Wa Thuingo representerer tre sterke forfatterskap fra hvert sitt kontinent.

Personen du avviste, fordi det må ha ha blitt oppfattet slik er ungdom ca. 16 år. Er det slik du snakker til din evt. datter uten omtanke.

Denne tråden er rene gefundenes Fressen. Så mange ypperlige bøker; gamle kjenninger og nye fristelser. Å kåre den beste, er, som flere har sagt, både umulig og meningsløst.

Mitt første innlegg var spontant og norsk tenkt. Går vi utover landegrensene dukker flere favoritter opp: portugisiske José Saramago (med Det året Ricardo Reiss døde, En flåte av stein, Kain og Dødens uteblivelse som noen av høydepunktene), finske Tove Jansson (Trollvinter, Farlig midtsommer, Billedhuggerens datter for å nevne noen), tyske Erich Maria Remaque (Der weg zurück, Drei kameraden), amerikanske John Steinbeck (Alle tiders torsdag, Om mus og menn, Vredens druer), islandske William Heinessen, De fortapte spillemenn, Sara Lidman, Pär Lagerkvist - og så videre. Og selvfølgelig Harper Lees gripende «Drep ikke en sangfugl».

Tilbake i Norge ruver Johan Falkberget og Sigrid Undset. Også Britt Karin Larsen er en god kandidat med sine historiske romaner fra Finnskogen.

Veldig morsomt og inspirerende å snuse rundt blant egne og andres gamle favoritter!

Som flere har vært inne på, så føles det umulig å kåre bare én vinner. Ser at det har kommet mange gode forslag her allerede, og jeg kan i alle fall være enig i at Falkbergets «Nattens brød» og Hamsuns August-trilogi er gode kandidater. Foruten disse, så prøver jeg meg på en ti på topp-liste i urangert rekkefølge, hvor jeg også ser bort fra helt nye bøker. Det kan gjerne være lurt å vente noen år og se om det som begeistrer i dag holder seg over tid.

Veien av Cormac McCarthy
Dvergen av Pär Lagerkvist
De fortapte spillemenn av William Heinesen
Guden for små ting av Arundhati Roy
Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen
En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Historien av Elsa Morante
Løgneren av Martin A. Hansen
Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Kilden av Gabriel Scott

Og det er fremdeles mange gode bøker som ikke fikk plass her ...

Det bergenske adjektivet freidig dukket opp i hodet mitt da jeg leste denne franske romanen fra 1954.

Freidig betyr ifølge ordboka "altfor ubekymret, lettsindig, uvøren, dristig". Hovedpersonen og fortelleren i Sagans roman, Cécile, er alt dette. Hun er 17 år gammel og på ferie ved Rivieraen sammen med faren sin, som hun er tett knyttet til. Der finnes også Elsa, farens solbrente elskerinne, og Cyril, hovedpersonens sommerflørt. Etter hver dukker farens gamle venninne Anne opp, og alle relasjonene kommer i bevegelse.

Boka ble utgitt i 1954, og skapte sterke reaksjoner i et Frankrike hvor generasjonsopprøret fortsatt var noen år unna. Cécile er kynisk og selvopptatt, og spiller et sosialt spill for å få ting som hun vil. Men boka vil ikke sjokkere noen i 2022.

Forfatteren var bare 18 år da hun skrev Bonjour tristesse, og det er fristende å si at den ikke kunne ha vært skrevet av en person nærmere 40 enn 20. Teksten har en slags gjennomsiktighet og spinkelhet som er vanskelig å beskrive. Det står ikke så mye mellom linjene, men veldig mye på dem. Romanen er handlingsmettet, og det er tett mellom spissformuleringene. Det er nok av sitater å lage memes av i denne boka, for å si det sånn.

Boka kom på norsk igjen i 2021.

Dette begynner å bli spennende!

Jeg regner med at det er norske bøker du spør etter. Men oppgaven er helt umulig. Først Falkberget, så Undset, så Hamsun - og etter hvert kommer man i tanker om både Skram, Sandemose, Hobæk Haff ... Å plassere den ene boka øverst på pallen blir litt meningsløst for en enkeltperson. Men om vi alle foreslo våre favoritter og etterpå tok ei avstemning, så kanskje vi greide å kåre en vinner?

To av de allerede nevnte forfatterne på topp hos meg også.
Johan Falkbergets «Nattens brød» med «Christianus Sextus» på en god andreplass.
Sigrid Undset: «Kristin Lavransdatter». En her inne, lurer på om det var deg Ellen, sa en gang at «Olav Audunssønn i Hestviken» var nesten enda bedre. Nå har jeg begynt på den – og må si den lover svært godt.

Vi har forresten hatt en fin felleslesing av Nattens brød.

Umulig oppgave! Hos meg står nok Hellemyrsfolket av Amalie Skram og Nattens brød av Johan Falkberget øverst. Men hvis jeg leser Landstryker-triologien på nytt kommer kanskje den på toppen av pallen.

Avisa New York Times har spurt leserne om hvilken bok utgitt de siste 125 årene de regner som den beste. To Kill a Mocking Bird (Drep ikke en sangfugl) av Harper Lee kom på førsteplass i avstemningen. What's the best book of the past 125 years?

Hvilke bøker vil toppe en tilsvarende liste laget av norske bokelskere?

En flott og mystisk historie som virkelig tar leseren med på en reise til 1800-tallets bygdenorge. Beskrivelsen av dette samfunnet, og hendelsene i det er beskrevet på en altomfattende, men ikke prangende måte, og skillet mellom fakta og fiksjon er syltynn. Selv om historiens røde tråd i seg selv ikke er så superfengende, klarer forfatteren gjennom språk og sidefortelliånger å fenge leseren hele veien gjennom boken. Flott bok!

Som ved mors bryst

Kva reddast vi for?
Kvifor ikkje likegodt
vere lykkelege
vi som ikkje kjenner
dagen i morgon,

Henta frå Anna Sandes si diktsamling Andlet i vatn

Jeg gikk løs på denne boka med all mulig velvilje: En kritikerrost sakprosabok med ny viten om vikingene, jeg luktet en innertier. Det er for så vidt ikke noe feil med denne boka, men entusiasmen min var mer avmålt da jeg var ferdig.

Journalisten i meg blir alltid litt irritert når bøker bruker lang tid på å komme til poenget, og denne tar seg virkelig god tid med å komme i gang. Men etter hvert sjøsettes historien om skandinavenes reiser østover, og hvilke funn vi har etter dem i Øst-Europa, Tyrkia og Midtøsten. Cat Jarman er arkeolog, og forklarer hvordan ny teknologi kan dra mer og mer informasjon ut av selv de minste levninger.

Problemet er rett og slett at boka er litt kjedelig fortalt. Cat Jarman er ingen Øystein Morten, en historiker som kan skape faglig betinget dramatikk av selv de minste historiske spor. Men med denne boka bak seg er det lov å håpe at den neste boka til Cat Jarman får litt mer luft under vingene.

Om jeg kommer over julebøker i løpet av året så legger jeg de til sides i en liste som jeg tar fram rundt jul. Dette året er det kun to bøker i lista, en roman og en med noveller. Tre menn til Vima er en bok som stadig dukket opp som forslag, så jeg har bestemt meg for å gi den en sjanse. Greit med noe lettlest å slappe av med innimellom. I tillegg er jeg veldig gla i bøkene til Levi Henriksen og ofte leser jeg bøkene hans rundt jul. Derfor passet det bra i år at jeg ikke har lest Når plutselig en natt enda. Julenovellene hans griper tak i meg og jeg gleder meg til å besøke Skogli en snartur på julaften.

Do Not Go Gentle Into That Good Night

Do not go gentle into that good night,
old age should burn and rave at close of day;
rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is
right,
because their words had forked no lightning
they
do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
their frail deeds might have danced in a green
bay,
rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in
flight,
and learn, too late, they grieved it on its way,
do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see blinding
sight
blind eyes could blaze like meteors and be gay,
rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on sad height,
curse, bless, me now with your fierce tears, I
pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

- Dylan Thomas (1914 - 1953)
Diktet er hentet fra The Giant Book of Poetry, Edited by William H. Roetzheim,
Level Four Press, San Diego, CA, 2006

Spennede det du skriver om terninger. Tusen takk for anbefalingene og bare kjekt at du hiver deg på tråden uansett. Ha en god rest uke :)

Og det syns jeg faktisk er betenkelig!