Hei
Jeg er så enig med deg! Akkurat slik oppfattet også jeg denne boken.
Det er ikke ofte jeg skumleser bøker, men det gjorde jeg altså i dette tilfellet.
Jeg kunne lett lagt den fra meg, men valgte å lese den ut, mest fordi jeg syns det var interessant å lese om denne delen av verdenshistorien, fra dette geografiske og politiske området.
Jeg syns egentlig ikke at den fortjener en firer på terningen litterært sett, men pga ovenfor nevnte, så landet jeg der.

INGENTING

Freden er som ein tankestrek
mellom to setningar,

Ingenting er som fred.

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

Jeg har sett den, jeg også. Enig i dine og Lailas vurderinger. En absolutt severdig film.

Så denne i går, faktisk :) Veldig bra! Morsom og lett ironisk/karikert.

Kornlandet

Javisst kan far alt.
Far kan følge bokstav-veiene dypt inn i bøker
til land langt borte
- solland, gode kornland
- og løfte dem hit.
Hvis bjørner kommer, jager han dem vekk.
Han er svær som et tre.

Alt er hjemme hos ham -
den fine kniven på søndagsturene
og hammeren når han slår lokket på kasser.

Alt kan far.
Men når mørket tier om natten
bøyer han seg mot din søvns
lek i kornlandet -
lik en som er altfor liten
til å få være med.

- Kolbein Falkeid
Diktet er hentet fra Samlede Dikt utgitt på Cappelen Damm i 2016

Kjempegod bok, her lærte jeg mye om 1600- tallet som ikke er så lett å lese andre steder. Både det som stod om Island, Danmark og Norge var spennende. Birgisson har nok en gang gjort en kjempejobb

ÅKE AXELSSON F. 1947

Det ska jag tala om för dig
att mitt liv har varit som Värmland.

Berg och dalar.

Det har gått upp och ner.

Fra Osebol av Marit Kapla

Tusen takk for interessant informasjon. Jeg leste Söderbergs «Doktor Glas» på grunnlag av forslaget i lesesirkelen (som jeg ikke lenger er med i). Nøyer meg i denne omgang med å si at det er en velskrevet, tankevekkende og god bok, som ga mersmak på Söderberg. Har derfor ført «Den alvorlige leken» til ønskelisten. Jeg har nettopp begynt på kolossen «Balansekunst» av Rohington Mistry. Liker den godt, men vurderer å slippe noen av dine forslag foran, samt se Anja Breiens film basert på För Lydia.

Når morskjærligheten tar overhånd.

Det amerikanske humorbladet Spy laget en gang en reportasje om mødre som vitnet i retten om sønner som var tiltalt for alvorlige forbrytelser. Hver av dem forsikret dommeren at «sønnen min er god på bunnen». Det sier også Agathe Rideau om sin Philippe i denne romanen. Uansett hva offisersønnen finner på av nedrigheter, er hun rask til å tilgi ham. Den yngre sønnen, Joseph, som satser på en kunstnerkarriere, har hun derimot vanskelig for å forstå, selv som det er han som hjelper henne i alle ting til hverdags. Denne forskjellsbehandlingen er da også bokas hovedtema.

Balzacs engasjerte forfatterstemme skygger vel mye for karakterene; han lar ikke leseren trekke sine egne slutninger. Portrettet av moren er likevel så nyansert og innsiktsfullt at det framstår med stor psykologisk troverdighet.

Strid om penger og arv utgjør ellers den røde tråden i romanen. Balzac går til verks som en annen bokholder i å redegjøre for hver eneste franc som tjenes, underslås, stjeles, spilles bort, investeres eller arves. (Oversetteren har gjort en god jobb i holde seg til én enkelt myntenhet og ikke det mylder som ellers finnes i Balzacs romaner).

Tid og sted
Første del av boka foregår i Paris rundt 1820 før handlingen brått forflytter seg til Issoudon, en bakevje som framskrittet har dratt forbi. Balzac bruker mange sider på å forklare byens tilbakegang, som i følge Wikepedia har vedvart i det 21. århundre.

I Issoudon trekker Balzac inn en rekke nye karakterer som får viktige roller når Agathe og Joseph, og seinere Philippe, dukker opp for å sikre seg familiearven. Småbyens intriger blir godt karakterisert og spennende fortalt.

Tiden etter Napoleon
Romanen gir også innblikk i hvordan Napoleons slagne soldater ble behandlet av bourbonerne. De fikk generøse tilbud om å slutte seg til den kongelige hæren eller gå av med pensjon med halv lønn. Dette forhindret likevel ikke noen av de ivrigste bonapartistene, som Philippe Rideau, i å danne sitt eget «liberale» parti og intrigere mot regimet.

Den engelske oversettelsen flyter bra. Oversetteren har sørget for en fyldig innledning. The Black Sheep finnes dessverre ikke på norsk.

Veldig hyggelig å høre fra deg, Lillevi. Ja, forlagene er et trangt nåløye, og de aller fleste (inkludert meg selv) må jobbe lenge og hardt for å komme seg gjennom, om de i det hele tatt får det til. Og noen presser seg kanskje til det ugjenkjennelige og husker ikke hva de satte ut for å skrive. Mye av grunnen til at jeg for en liten evighet siden lagde en bruker her, var fordi jeg ønsket å skrive, og skrev mye, og likte å dele erfaringer om litteratur og med likesinnede. Det var altså over 11 år siden, og først nå debuterer jeg.

Det siste jeg skriver er ikke ment som en kritikk. Bokelskere var nok et langt mer friskt og levende sted i begynnelsen, fordi det var så mange brukere og en jevn tilførsel av ferskt blod. Nå fins det kanskje mange alternativer og andre arenaer, men det var ikke bevisst å slutte her, det bare ble sånn og jeg husker det gikk langsomt. Jeg er selv aktiv nå på Instagram og deler leseopplevelser der, og til en viss grad gjør jeg dermed det samme. Og det er kanskje sånn det ligger an for meg. Jeg skriver også anmeldelser for BLA (Bokvennen litterær avis), en virkelig perle av en avis!, mer som tidsskrift å regne.

Jeg har nå redigert innlegget mitt og (på din oppfordring) vært freidig nok til å legge ved link til bøkene her på Bokelskere. Forlagene selv har også en liten presentasjon.

Kjære Eirik,
Først og fremst – gratulerer så mye med bokutgivelsene din! Både med dine egne dikt og med gjendiktingen av T. S. Eliot. Det er litt av en bragd å komme igjennom nåløyet i forlagsverdenen, og du skal ha all ære. Legg gjerne inn en lenke til boken din; den høres spennende.

Jeg har også vært lenge her på bokelskere og husker deg godt.
Jeg vet ikke om det ligger en implisitt kritikk eller et savn i ditt siste avsnitt, der du skriver om hva bokelskere betød for deg, i fortid. Mens du nå bare bruker nettstedet til å registrere og huske bøker. I så fall kjenner jeg på noe av det samme, selv om jeg fortsatt er delvis aktiv. Men når jeg av og til ser tilbake, var det noen fantastiske diskusjoner vi hadde. Jeg savner de lange diskusjonstrådene med interessante og lærerike synspunkter, med uenigheter og utfylling av hverandres argumenter. Så berikende og morsomt!

Nok en gang – lykke til med boklansering og salg!
Og kom gjerne innom oss igjen med dine synspunkter og sitater.

Beste hilsener,
Lillevi

Kjære alle dere på Bokelskere,

Jeg var en gang i tida svært aktiv her inne, både i diskusjoner og ved å dele sitater. Jeg var faktisk innom hver bidige dag, og kanskje er det et par av dere som husker meg, selv om det er gått mange år. Nå bruker jeg imidlertid nettstedet bare til å registrere og huske bøker jeg har lest.

Jeg vet ikke om det er innafor eller brudd på retningslinjer, men uansett: jeg tipser i alle fall, og håper noen av dere kanskje er nysgjerrige? Jeg debuterte nylig med en diktbok på Flamme Forlag. Denne heter Kaskader av okser og aske og er på vei fra lager til butikk akkurat nå. I sommer ga jeg også ut en gjendiktning av T.S. Eliots veldige dikt The Waste Land, men jeg har kalt den Det øde landet. Denne boka ble gitt ut på lille og herlige TransFe:r Forlag og er nettopp ankommet biblioteker rundt omkring i landet.

Jeg følte meg svært hjemme her for en del år siden. Jeg er takknemlig for at dette stedet fantes, hvor det gikk an å diskutere bøker og dele leseglede.

Beste hilsen
Eirik

Lenker til bøkene:
Kaskader av okser og aske
Det øde landet

Eg likte boka godt, eg! Var så glad då eg fekk låne den av ein ven, og glad for at eg fekk bruke god tid på den, slik at eg kunne legge den bort innimellom!
For meg var var romanen nesten som ein litterær konfekt - sjokolade som smakte godt, men som måtte nytast i små porsjonar!
Men - slik er det med all litteratur: Vi opplever den forskjellig - og godt er det! :)

Denne ga jeg opp ganske kjapt, litt fordi det var kort lånetid på biblioteket, men mest fordi den var kjedelig. Noen må lære seg å korte ned på det som kunne blitt en interessant historie. Jeg skulle gjerne lest mer om for eksempel Georgia og eksilmiljøer.

Jeg tror ikke jeg leser den likevel.

:-)))

PS: Det var da utrolig mange som hadde noe å si om denne boken. Og jeg har ikke hørt om den en gang, før nå ....

Hva innebærer det egentlig å gi en stjerne, markere «Godt sagt», til en bokomtale? Jeg vil tro mange tolker det som en støtte innholdet i omtalen. Du gir en stjerne fordi du er enig i at boken er god – eller dårlig, eller fordi omtalen inspirerer deg til å lese boken.

Jeg har ikke lest «Det åttende livet» og kan således ikke ta stilling til den. Ikke er omtalen spesielt inspirerende heller, snarere tvert imot. Men omtalen din, Ellen er en balansert og velbegrunnet motvekt mot alle de rosende ordene denne boken har fått. Den gir dermed et bredere bilde av boken, og det synes jeg er godt sagt!

Ingen grunn til å skamme seg (jf. første linje i omtalen din) :-)

STILLHETEN

Stillheten har også sin stemme,
Du hører den hviske
i grankronene om høsten
eller en havnatt under månen
når tidevannet møter nakne strender.
Jeg er her nok, sier stillheten,
bare så du vet det,
jeg er her nok.

Stig Holmås, DIKT: Innom, 2019

Selv så vondt det er å savne noen du elsker
så er det også
en stor skjønnhet over det;
Det er den reneste og mest sårbare
formen for sorg,

en sår ømhet som faller og faller
som mykt regn
over alt det du tenker og drømmer om

Stein-Roger Olsen

Hvis du vil

Har du varme
nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.

Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
om du vil.

• Rolf Jacobsen
  Diktet er hentet fra Alle mine dikt - utgitt på Gyldendal 1990