Med dagens øyne forteller denne boka en opprivende historie om tvangsflytting av reindriftssamer fra historiske sommerbeiter i Norge til Sverige. I alt dreide det seg om bortvisning av 300 personer, voksne og barn, fra 1919 og til utpå tjuetallet. I Sverige opplevde mange samer at lappefogdene flyttet dem videre opptil flere ganger på 1930-tallet og seinere.
Styrken i framstillingen er vekten på de berørtes og etterkommernes egne ord. Labba får fram maktesløsheten og sorgen som de fleste følte ved tapet av tilknytningen til Senja og andre områder i Norge. Men vekten på å få med flest mulig enkelthistorier fører til oppstykking og gjentakelser som gjør teksten tung å komme seg gjennom. Til gjengjeld føyer de mange gode fotografiene seg perfekt til teksten.
En viktig bok om en lite kjent side av norsk-svensk samepolitikk. Se også omtalen min av Suenjel-folket, ved veis ende.
Sist sett
