Herrene sendte oss hit
om tvangsflyttingen av samene
av Elin Anna Labba (forfatter) og Trude Marstein (oversetter).
Pax 2021 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.
De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinsflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år.
Labba levendegjør sorgen over tapet av det norske havslandet og ikke minst den dype respekten overfor og kjærligheten til naturen.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788253042480
EAN 9788253042480
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 202
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Augustprisen. Sakprosa 2020
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 11 6 1 0 0Bokomtaler
Med dagens øyne forteller denne boka en opprivende historie om tvangsflytting av reindriftssamer fra historiske sommerbeiter i Norge til Sverige. I alt dreide det seg om bortvisning av 300 personer, voksne og barn, fra 1919 og til utpå tjuetallet. I Sverige opplevde mange samer at lappefogdene flyttet dem videre opptil flere ganger på 1930-tallet og seinere.
Styrken i framstillingen er vekten på de berørtes og etterkommernes egne ord. Labba får fram maktesløsheten og sorgen som de fleste følte ved tapet av tilknytningen til Senja og andre områder i Norge. Men vekten på å få med flest mulig enkelthistorier fører til oppstykking og gjentakelser som gjør teksten tung å komme seg gjennom. Til gjengjeld føyer de mange gode fotografiene seg perfekt til teksten.
En viktig bok om en lite kjent side av norsk-svensk samepolitikk. Se også omtalen min av Suenjel-folket, ved veis ende.
Boken tar for seg tvangsflyttingen av samene fra Norge til Sverige, som startet i 1919. Nå var Norge blitt selvstendig, og alt skulle være norsk; språk, kultur, klesdrakt, og mennesker. Reindriften ble sett ned på, og man regnet med at den snart kom til å dø ut. Utmarka samene brukte som sommerbeite for reinen, skulle nå huse nordmenn. Myndigheten kalte det hele dislokasjon, mens samene mente det var tvangsflytting,
Samene bodde i Sverige på vinteren, og hadde faste plasser i Norge om sommeren. Mange av dem tenkte på Norge som hjemlandet sitt, men nå fikk de ikke lov til å komme hjem i det hele tatt.
Forfatterens familie ble tvangsflyttet på 1920-tallet. Historien hun forteller er basert på intervjuer av tvangsflyttede samer, og leseren ser det hele gjennom deres øyne.
En viktig og sår bok om et skamfullt kapittel i norsk-svensk historie. Boka fikk Augustprisen i 2020 for beste svenske sakprosabok.
Leses i forbindelse med #sakprosaseptember under "sakprosa om rasisme/antirasisme".
Boken gir et innblikk i opplevelsen rundt tvangsflyttingen, men til tross for at historien er utrolig i seg selv lever boken kun på at det er reelle historier. Jeg føler ikke historiene får den dramaturgien de fortjener, men det er kanskje forfatterens intensjon å holde det spartansk og direkte.
God bok som belyser tvangsflyttingen av samer på 20-tallet (1919) og fremover på en "usminket" og nøktern måte. Vel verdt å lese, men vær obs på at det ikke er en "typisk" sakprosabok, men snarere en kronologisk samling historier om noen av familiene som ble ofre for tvangsflytting. Personlig hadde jeg satt pris på om boken var enda litt mer "skjønnlitterær" i stilen mtp. dramaturgi og driv, men samtidig vil nok bokens tidligere nevnte nøkternhet være noe av appellen for andre lesere enn meg.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Harald K siterer Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba (side 91)
22:02, 26. april 2023* Ingen har det som favoritt.
Det de mistet kan ikke erstattes av penger (Olle Omna om sine tvangsforflyttede foreldre fra Norge til Sverige 1926).
Harald K siterer Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba (side 126)
22:38, 27. april 2023* Ingen har det som favoritt.
Det er grensen som er skyld i alt sammen, det er den som har skåret landene våre i stykker. (Om statsgrensen mellom Norge og Sverige).
Steffen S. Kystad siterer Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba
08:53, 27. september 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg har måttet akseptere at tekstens form, ufrivillig er som hele den samiske historien, som et skobånd noen har hugget over med øks. Trådene er ikke engang fliset opp, de tar bare plutselig slutt, og mønsteret vårt er så vanskelig å gjenoppta.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Målet er minst 75 bøker
Andre utgaver
-
1.
-
2.
