Dr. Jekyll og Mr. Hyde, kanskje?
Har dessverre ikke noe å tilføre, men min nysgjerrighet er vekket. Følger med videre. :)
Endelig en skikkelig slem bok med en ordentlig ufordragelig hovedperson. Etter å ha pløyd meg gjennom et hav av såkalte feelgood-bøker med rørende innhold og omsorgsfulle hovedpersoner med et vakkert indre, er det deilig å møte noe helt annet. Nå er det jo ikke slik at jeg ønsker å leve for nær mennesker som Mark Scholler i virkeligheten. (Bevare meg vel for å ha en slik fastlege!) I bøkenes verden derimot fungerer et uforpliktende møte med en slik gjennomført drittsekk rett og slett befriende!
Jeg måtte le da jeg leste hva du skrev, for meg er det omvendt.
Det finnes et ørlite antall bøker som er så gode at det ikke spiller noen rolle hva de handler om. Dette er en slik bok. Den har nok drama, kjærlighet, tragedie, klokskap - og indianere - til å rekke herfra til bokhimmelen.
"Født til å løpe" er sakprosa på sitt aller mest velskrevne og grenseoverskridende. Du ler deg skakk mens du blir klokere. Du tror du leser om løping, men får en solid dose livsvisdom. Som skriveprosjekt er denne boken rett og slett sensasjonelt vellykket. Den bør være obligatorisk pensum for enhver journalist og forfatterspire.
Kort sagt: Dette er ren og konsentrert lesefryd for alle bokelskere.
Hei! Jeg bare lurte på om noen visste om noen gode svartedauden bøker? Dette skal ikke være faktabøker, men heller en fortelling som flettes inn med selve svartedauden. Håper dere skjønte. (Kan være serie ogs) Vi skal nemlige lese en slik bok via skolen, men lærer kan jo ikke gi meg noen forslag til bøker.. Arrgh
Så jævla stor og bra. Ejersbo utfordrer min feige vegring overfor tykke bøker.
Dette var et godt svar. helt enig i at det er fasinerende at en bok oppfattes så forskjellig. Tror du er inne på noe i konklusjonen din. For meg ble dette dessverre kjedelig, men skal ikke ta fra deg din opplevelse.
Har ikke lest "Den fremmede", kanskje jeg burde det. "Macht und Rebel" er en av mine favoritter. Den slo meg skikkelig i mellomgulvet, og var ikke bare en behagelig lese opplevelse. Forgjengeren "The Cocka Hola Company" er også vel verdt å lese. Den siste i triologien "Unfun" holder etter min mening ikke samme nivå som de to første, men også her er det delte meninger.
Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk da denne boka dukka opp i heimen ved juletider. Men jeg er enig med deg, boka er både interessant og underholdende! At den inneholder en del overdrivelser og ser litt svart/hvitt på en del ting er til å leve med.
Jeg er ingen objektivist eller frelst "Ayn Randist" selv om jeg ble ganske så hypnotisert besnæret da jeg leste disse bøkene for mange år siden. Ikke så rart egentlig for filosofen Ayn Rand pøser på med heroisme og helter kontra veike og sleezy skurker pakket og presentert i populær-romanen eller underholdningslitteraturens form. Utopi er det fordi det skal mye til for virkelighetens mennesker å leve opp til Ayn Rands idealer! Dette tør jeg påstå uansett din, min eller andre leseres politiske plattform. Jeg anbefaler virkelig å lese disse romanene. De er rå og herlig politisk ukorrekte i vår litt vasne sosialdemokratiske grå norske hverdag. Bare titlene gir deg gåsehud! "Atlas Shrugged", uoversettelig til norsk, giganten, titanen, han som bærer jorden aksler seg, må liksom skifte grep på verden... Herlig!!!
Det er vel FrP selv som har linket den til seg. Siv Jensen har vel oppgitt denne som sin favorittbok. Og i ny og ne spørres politikere om å nevne bøker. Frpere velger ofte Rand. Etter litt googling ser jeg at de også har hatt/har samarbeid med Ayn Rand Institute som var blant tenketankene bak George Bush. At Rand linkes til politikk er vel rett og slett fordi det hun skrev var politisk.
Ayn Rand er de høyre-ekstremes "intellektuelle" alibi. Det er laget en spilefilm om henne. Der fikk man innblikk i hennes sinn, og den var nokså skremmende synes jeg.
Du må huske på at jeg er snart 64 år gammel, og disse bøkene tilhørte mine foreldre som var født i henholdsvis 1892 og 1909. Men unger var akkurat likedan selv i gamle dager, fulle av spillopper og fanteri. Og med det samme syn på den eldre generasjon, som denne linjen fra "Babbens Dagbok" viser: "Hun er 28 år, jeg skjønner ikke at hun kan ha noen glede av å danse så gammel som hun er!" (Babben var vel omkring 10 år gammel.)
Selv om jeg ikke har lest hele boka, så synes jeg din kommentar var veldig god og reflektert!!!
og bok nmr 2 er vel så bra helst bedre ,så du har noe å glede deg til .ellers takk får en bra bok omtale :-)
Akkurat ferdig med boken. Det ble lesning til sent på natten her, pga spenningen. Meget bra krim.
Jeg har ikke lest de to første bøkene, noe jeg kanskje burde gjort. Selv om boken, som i så mange andre slike krim-serier fungerer godt alene (med Jo Nesbøs Harry Hole som et godt eksempel), følger gjerne hovedpersonens "historie" med gjennom serien, som paralellhistorie. Særlig tydelig blir dette på slutten av boken.
Jeg vil nok anbefale å lese bøkene etter hverandre.
Som en digresjon, synes jeg ellers er det spennende å se at forfatteren kommer inn på temaet PTSD (posttraumatisk stresslidelse) og hvordan minner fra tidligere traumer kan lagres og og glemmes, for så å dukke opp igjen som fysiske fornemmelser og bilder. Jeg lurer på om det kan ha sammenheng med det Benum & Jakobsen skriver om i sin bok "Dissosiasjoner og relasjonstraumer". Dette er et "fenomen" som det de siste årene har vært forsket mye på og skrevet om, og som det dermed er oppnådd større aksept og forståelse for. Et interessant emne innen psykiatrien.
Gratulerer med flere medlemmer. Sjekket nå og antallet har vokst til 17050 leseglade medlemmer i alle aldre.
Takk for en oversiktelig og detaljert forklaring (jeg har behov for teskje-metoden!).
N'te POST
Savnet meg?
Jeg også.
Jeg TROR jeg kommer i mål med det to historiene jeg har planlagt. Men alt går mye tregere enn forventet.
Min far har vært lettere utilregnelig i en periode fordi han har skullet inn til en større operasjon, og han ble ikke akkurat mer tilregnelig når operasjonen var gjennomført.
Min mor bestemmer seg for å toppe dette helt på egenhånd, og brekker lårhalsen. Ambulanse og operasjon. Selvfølgelig på et helt annet sykehus enn der min far er.
Så jeg kjører bil om dagen. Frem og tilbake, og videre.
Det eneste som holder liv i meg er denne ideen om at jeg skal klare dette skriveprosjektet allikevel. Til tross for alt, liksom.
Foreløpig kjennes det greit, men jeg begynner virkelig å lure på hva som skjer om det glipper. At jeg ikke klarer å lever NOE SOM HELST.
Jeg kjenner for å kalle det "angst", men er redd for at årsaken ligger mer på det familiemessige plan enn noe annet.
Interessant og oversiktlig forklart - det hjalp! Jeg fikk en Kindle som gave, og har egentlig ikke orientert meg noe særlig. Men jeg er allerede veldig fornøyd med å ha et lesebrett som et supplement - særlig siden jeg liker lange bøker...