Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Etter nesten 50 år som kone og mor, er Enid Lambert klar for litt moro. Uheldigvis lider mannen hennes av Parkinsons, og barna har forlatt hjemmet for lenge siden. Den eldste, Gary, forsøker å overbevise både kona si og seg selv om at han ikke er deprimert. Den mellomste, Chip, har mistet sin tilsynelatende trygge akademiske stilling, og mislykkes med sine nye prosjekter. Og Denise, den yngste, har forlatt et ødeleggende ekteskap bare for å kaste bort sin ungdom på en affære med en gift mann. Det er i hvertfall det Enid frykter. Desperat etter å få noe hyggelig å se fram til, bestemmer Enid seg for å samle hele familien til en siste jul hjemme.
Omtale fra forlaget
Etter nesten 50 år som kone og mor, er Enid Lambert klar for litt moro. Uheldigvis lider mannen hennes av Parkinsons, og barna har forlatt hjemmet for lenge siden. Den eldste, Gary, forsøker å overbevise både kona si og seg selv om at han ikke er deprimert. Den mellomste, Chip, har mistet sin tilsynelatende trygge akademiske stilling, og mislykkes med sine nye prosjekter. Og Denise, den yngste, har forlatt et ødeleggende ekteskap bare for å kaste bort sin ungdom på en affære med en gift mann. Det er i hvertfall det Enid frykter. Desperat etter å få noe hyggelig å se fram til, bestemmer Enid seg for å samle hele familien til en siste jul hjemme.
Forlag Fourth Estate
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9781841157894
EAN 9781841157894
Omtalt sted USA
Språk Engelsk
Sider 567
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Årets beste utenlandske bok 2002
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den gangen Enid giftet seg med Alfred Lambert, tenkte hun følgende om denne kjekke mannen:
"Hva skulle man tro om Al Lambert? Man hadde de gammelmodige tingene han sa om seg selv, og den ungdommelige måten han så ut på. Enid hadde valgt å tro på de løftene utseendet gav. Livet ble så et spørsmål om å vente på at personligheten han skulle endres.
Mens hun ventet, strøk hun tyve skjorter i uken ..."
Etter som årene gikk og de fikk sine tre barn - Chip, Denise og Gary - har Enid måttet svelge i seg skuffelse på skuffelse. Hennes mann har ikke akkurat vært av den amorøse typen, og mang en gang har hun grått seg i søvn bak ryggen hans i ektesengen, mens kroppen hennes verket etter kjærlige berøringer som aldri kom. For mannen hennes var og ble følelsesmessig avstumpet, noe også barna har lidd under. Alt som betydde noe for Alfred var nemlig karrieren og oppfinnelsene som han styrte med i ensom majestet i kjelleren, avsondret fra resten av familien i den lille fritiden han tross alt hadde.
Nå er Alfred pensjonert, og har fremskreden Parkinson, demens og depresjon. Enid lider under å ha det fulle og hele ansvaret for mannen sin, som ikke har blitt noe mindre sta med årene. Enid har ett brennende ønske: å samle hele familien til en siste julefeiring i St. Jude! Det skal vise seg å bli alt annet enn enkelt. For å sitere baksideteksten på boka: "Men Gary, Chip og Denise har sine egne miserable liv å leve. De vil ikke hjem til Enids krampekos og Alfreds stadig mer fraværende og forvirrede skikkelse."
Gary er kanskje den mest vellykkede av søsknene tross alt. Han har i det minste en ektefelle og barn - i motsetning til sine søsken. Men ekteskapet knirker i sine sammenføyninger, og med en kone som har forlest seg på populærpsykologi og som feller den ene diagnostiske dommen etter den andre over ham når hun har behov for å manipulere seg frem til et større handlingsrom, så blomstrer ikke akkurat den ekteskapelige lykken. Etter en hel høst med stillingskrig angående hvor julen skal feires, gir Gary opp og bestemmer seg for å reise hjem til foreldrene sine alene. Hvorpå han umiddelbart blir gjenstand for sin kones kjærlige omsorg igjen ...
Denise har etter mange år med hardt arbeid skapt seg et navn innen restaurantbransjen. Men etter å ha innledet et lesbisk forhold med sjefens kone ... og som om ikke det var nok også et forhold med sjefen, får hun sparken. Plutselig står hun på bar bakke økonomisk. Og Chip, den yngste og mest ansvarsløse i søskenflokken, har rotet seg bort i den litauiske mafiaen etter at han fikk sparken som lærer ved universitetet pga. et usømmelig forhold med en av sine studenter. Men som han lakonisk konstaterer etter hvert: han er faktisk den som har minst problemer av dem alle!
Så spørs det da om Enid får oppfylt sitt ønske om en familiegjenforening av det virkelig koselige slaget ...
I denne bitende, satiriske boka kritiserer forfatteren det amerikanske samfunnet og ikke minst den amerikanske drømmen. Ingen av medlemmene i familien Lambert har lykkes i å nå sine drømmer, og er nokså desillusjonerte og skuffede. Tidvis fremsto de nesten som karikaturer. Med en mor som hele deres liv har dekket over alt som ikke var som det skulle være med et smil, og som har latt som alt var greit likevel, er det kanskje ikke så rart at barna har endt opp uten noen egentlig retning i livene sine. For øvrig var det interessant å merke seg Enids misnøye med alt og alle så lenge mannen hennes var i nærheten, mens hun faktisk sluttet å ergre seg så mye når han ikke var der lenger. Som om alle ergrelsene for stort og smått var en slags overlevelsesstrategi slik at hun skulle slippe å tenke for mye på sitt eget begredelige liv, som faktisk var til å grine av.
Oppi alt det tragikomiske er dette like fullt en varm roman, og jeg ble veldig glad i familien Lambert underveis.
Jeg har endt opp med å gi boka et sterkt terningkast fem. Når boka ikke når helt opp i toppsjiktet er dette fordi jeg opplevde at boka innimellom hadde noen dødpunkter som med fordel kunne ha vært strammet litt opp. Det er selvfølgelig ikke til å komme forbi at jeg sammenligner boka med forfatterens ferskeste roman "Frihet", som jeg synes var hakket bedre enn denne. Grunntonen i begge disse bøkene er for øvrig nokså lik, og det er godt mulig at en som leser "Korrigeringer" først vil like denne boka bedre enn "Frihet". Alt i alt en meget lesverdig bok som det absolutt er vel verdt å få med seg i mylderet av mange gode bøker!
Sterk 5er. Litt for "wordy" i visse partier, men forfatteren briljerer med menneskelig innsikt, humor, tragedie og skyhøy gjenkjennelsesfaktor for alle med familie :-)
Under forutsetning om at de fleste mennesker ønsker å være del av en lykkelig familie, er dette egentlig ganske trist lesning.
På sitt beste er «Korrigeringer» en fryd. Tidvis blir den dessverre veldig omstendelig.
"What's life for?"
"I don't know."
"I don't either. But I don't think it's about winning."
"Norway has produced outstanding Alpine skiers - I mention the name Kjetil Andre Aamodt with some confidence that it will 'ring a bell'" (...)
"Norwegians are fantastically boring," Mr. Söderblad said hoarsely in Enid's ear.
Elective ignorance was a great survival skill, perhaps the greatest.
Som han hatet og elsket klangen i stemmen hennes, spretten i ganglaget og det avklarende i egenkjærligheten! Hun fikk være seg selv, men det fikk ikke han. Og han innså at han var ødelagt - at han ikke likte henne, men ville savne henne katastrofalt.
Hva skulle man tro om Al Lambert? Man hadde de gammelmodige tingene han sa om seg selv, og den ungdommelige måten han så ut på. Enid hadde valgt å tro på de løftene utseendet gav. Livet ble så et spørsmål om å vente på at personligheten han skulle endres.
Mens hun ventet, strøk hun tyve skjorter i uken ...
813 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketIngenting er som å jobbe seg gjennom en bok på 6-7-800 sider og bare håpe at det aldri tar slutt....
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.