Omtale fra forlaget
I Gøteborg forbereder man en stor retrospektiv utstilling av maleren Gustav Beckers verker fra 1980-tallet og fremover. Hvor enn psykologistudenten Rakel vender seg møter hun blikket til moren som forsvant sporløst for mange år siden. Ansiktet hennes pryder utstillingsplakatene som tapetserer byen. Samtidig kastes Rakels far, forleggeren Martin Berg som er Gustavs beste venn, inn i en brutal livskrise.
Samlede verker er en roman om dyp kjærlighet, gammelt vennskap og kunst. I tillegg er det en storslagen skildring av Gøteborg, med klassereisen og fremveksten av det moderne samfunnet som grunnmur.
For denne romanen ble Lydia Sandgren tildelt Augustprisen for skjønnlitteratur i 2020.
Forlag Bonnier norsk forlag
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788234711046
EAN 9788234711046
Språk Bokmål
Sider 709
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Martin Berg og Gustav Becker treffer hverandre på skolen, og de blir nesten som en enhet å regne. Gustav maler, Martin skriver. Ungdoms-og studentlivet deres preges av fester, fortvilelse over pensum og lærere, og en og annen jente.
Martin finner sin Cecilia, og får 2 barn; Rakel og Elis. Uten forvarsel reiser Cecilia fra familien, og ingen hører fra henne igjen. Hun er, og blir et mysterium, og spesielt for Rakel, som nå studerer psykologi.
I Gøteborg skal det være en retrospekt utstilling av Rakels gudfar, Gustav Beckers, kunst fra 80-tallet og mot nåtid. Plakater henges opp over hele byen, og på dem vises Cecilias ansikt. Rakel får ikke fred for den forsvunne morens åsyn, og Martin går inn i en livskrise av dimensjoner.
En koloss av en debutbok, som har fått stående ovasjoner i pressen. Den fikk også Augustprisen i 2020.
Velskrevet og interessant historie med en god del twister underveis.
Anbefales for de som likte Saabye Christensens Beatles.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMan velger uansett hva man gjør. Å ikke gjøre noe i det hele tatt er også å gjøre noe. Livet er en konstant framoverbevegelse gjennom en uendelig mengde veiskiller der man må ta den ene eller andre retningen.
Av og til blir man mørkredd når man ser hvordan unge mennesker kommuniserer med hverandre. De bruker ikke språket. De tror at man er utrivelig hvis man ikke skriver smileys og tre utropstegn. Av og til dropper de ordene helt og sender bare ubegripelige bilder til hverandre. Det virker som det pågår en slags infantilisering av det svenske skriftspråket som man virkelig ikke bare kan legge skylden på tenåringene for ........
Philip hadde oppdaget litteraturen ved trettenårsalderen, og det var tvilsomt hvordan han ville klart seg gjennom puberteten uten den. Han kunne fremdeles lure på hva folk som ikke leste, gjorde for å takle tilværelsen.