Omtale fra forlaget
Lundetrilogien er tre romanar i eitt. Den eine forteljinga handlar om Arvid Lunde som flyttar til Odda tidleg på 1980-talet og begynner som lærar på gymnaset. Han gjør ikkje mykje av seg, men så blir det kjent at han har blitt millionær på aksjehandel. Den andre forteljinga er lagt til 1994. Møbelhandlaren Harold Lunde, Arvids far, set seg i bilen for å kjøre til Sverige. Butikken hans er lagd ned og kona er blitt sjuk og hugsar ikkje lenger kva han heiter. I den tredje forteljinga møter vi Robby Lunde, Arvids son. Det er 2010 og dei ulevande som ingen kan sjå kjører rundt i grå tenestebilar i Oslos gater for å korrigere feil som har skjedd der sosialdemokratar er innblanda.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2011
Format Lydfil
ISBN13 9788242143341
EAN 9788242143341
Omtalt tid 1980-1989 1990-1999 2000-2009
Språk Nynorsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Når Frode Grytten kommer ut med en ny bok, er dette alltid forbundet med stor spenning! Og han skuffer ikke denne gangen heller. Å lese hans skarpe person- og miljøskildringer, først og fremst langt fra byens kjas og mas og dernest ikke overraskende også denne gangen (delvis) fra Odda, er en fryd! Bygdas nådeløse og kritiske syn på alt og alle som er bittelitt annerledes fra alt det andre, er alt annet enn inkluderende. Passer du ikke inn, er det over og ut med deg!
"Saganatt" eller Lundetriologien som den kalles, er delt i tre deler, og inneholder i realiteten tre nokså selvstendige romaner. Som i "Bikubesong" er det imidlertid en sammenheng mellom historiene, skal det vise seg etter hvert.
I den første delen "Kom søndag" introduseres vi for Arvid Lunde, som går i land i Odda på senhøsten i 1980. Med sine høyvannsbukser - eller springflobukser som de konsekvent omtales som - blir han umiddelbart lagt merke til - veiet og funnet for lett av dem som betrakter ham. Fortrinnsvis av gutta fra smelteverket, som frekventerer puben "Smeltaren".
Arvid Lunde har fått tilbud om jobb som lærer, og har forlatt sitt tidligere liv i Bergen for å starte på nytt i Odda. De første ukene må han bo på stedets eneste pensjonat, der resepsjonisten Blondie, som alltid legger seg etter nyankomne menn i håp om at de skal få henne vekk fra dette traurige stedet, jobber. Hun forsøker seg også på Arvid, og det forhold at han avviser henne får henne til aldri mer å snakke med ham. Arvid er overbegeistret for Odda, og han har en visjon om å delta aktivt i arbeiderbevegelsen. Men hans engasjement blir ikke helt trodd fordi han er så annerledes enn den typiske industriarbeider. Ikke passer han inn sammen med makteliten i bygda heller, og han forblir derfor en nokså ensom mann gjennom det meste av 1980-tallet. Det spekuleres mye rundt hans person. Er han kanskje homo siden han ikke har noen dame i livet sitt? Homoryktene skiftes etter hvert ut med rykter om at han står i med en 17 år gamle jente som han motvillig har gått med på å gi ekstratimer hjemme på hybelen. Han blir for alvor en utstøtt mann, men reiser ikke fra Odda av den grunn.
Bygdas motvilje mot Arvid Lunde får en ny vending da det viser seg at han har gått hen og blitt rik nærmest "i skjul" i de årene han har bodd i Odda. Bygdas folk liker ikke rikinger, samtidig som de ikke kan la være å beundre ham, en mann som har fått til det de alle egentlig går rundt og drømmer om: å komme raskt til mye penger! Etter hvert blir Arvid en ekte japp, en vellykket finansmann, og flytter til Oslo. Dame får han seg også. Til og med en sønn. Inntil finanskrisen gjør en brutal ende på det meste ...
I del to - "I morgon er det mondag" - møter vi møbelhandler Harold Lunde, tidligere en vellykket forretningsmann som i sin tid overtok møbelforretningen etter sin far. Harold Lundes butikk sto for kvalitet, og forretningsdriften var tuftet på at han kjente alle sine kunder, visste hvem som var gode og dårlige betalere. Og slik kunne det ha fortsatt, hadde det ikke vært for at IKEA kom til Åsane i Bergen, og konkurrerte ham fullstendig ut på sidelinjen med sine sjaske-møbler. Akkurat det kommer han faktisk ikke over.
Møbel-Lunde har to sønner - den tidligere omtalte Arvid Lunde samt Jan Lunde som er journalist og bor i Oslo. Ingen av sønnene liker ham og etter skandalen rundt Arvid snakker ikke Harold om ham lenger. Kona Marny har forsvunnet inn i demensens tåke og husker knapt hvem han er. Så der står han - uten levebrød, for lengst konkurs, med en kone som har glemt ham og med barn og barnebarn som ikke ønsker kontakt med ham. Han foretar en siste desperate handling idet han reiser til Sverige for å kidnappe IKEAs Ingvar Kamprad. Han vil ha hevn!
I del tre - "Den åttande dagen" - befinner vi oss rundt i Oslo i 2010. I den grad denne siste delen henger sammen med de to foregående, skyldes det at vi møter Robby Lunde, sønnen til Arvid Lunde som har rukket å komme opp i 20 årene. Gerhardsen og Bratteli kjører rundt i Toyata Corollaer for å passe på at gode sosialdemokrater lever sine liv i pakt med partiboka. De er såkalt "ulevende" og ingen kan se dem. Ved jevne mellomrom forhindrer de at skandaler som folkevalgte er innblandet i, kommer offentligheten for øre. Det være seg han som har innkassert pensjonen for sin forlengst avdøde mor i over tredve år, mens moren har vært nedfrosset i fryseren ... og mange andre tilfeller som hvis de kom ut, ville ha skadet sosialdemokratiet og dets ånd ...
Del 1 og 2 av boka engasjerte meg 110 %. Historien om Arvid Lunde og hans brutale møte med bygde-Norge er på mange måter akkurat slik jeg forventer det når jeg står overfor en Grytten-bok! Selv om del 2 tar litt av på slutten, var det kanskje den delen av triologien som berørte meg aller mest. Historien om Harold og Marny som mister hverandre, fordi Marnys demens blir mer og mer fremskreden, til Harold til slutt ikke kan ha henne hjemme mer, er hjerteskjærende. Og enda mer hjerteskjærende var det å lese om begge ektefelles umyndiggjørelse i forhold til hverandre da Marny omsider havnet på sykehjem, og nesten ikke fikk tillatelse til å komme hjem - ikke av Harold, men av sykehjemmets ansatte. I siste del ramlet jeg i grunnen nokså mye av lasset, må jeg innrømme. I begynnelsen skjønte jeg ikke helt mål og mening med denne delen, og selv om brikkene etter hvert falt noe mer på plass, slet jeg fremdeles med helt å forstå sammenhengen. Jeg fikk ganske enkelt ikke så mye ut av denne tredje delen. Det påvirker min vurdering av boka, som skulle ha vært en sekser på terningen, men som i stedet "bare" blir en fem´er. For øvrig må jeg legge til at det særlig er del tre som rommer et lass av humor og vittige replikkvekslinger, som fikk meg til å skoggle mang en gang. Grytten er og blir en av de største nålevende norske forfatterne jeg vet om!
Jeg er overbevist om at dette er en bok jeg vil ha stor glede av å lese om igjen om noen år.
Denne boken gjorde meg usikker på sjanger, mest av alt minnet den meg om "Mengele Zoo" - en slags anti fantasy. Jeg oppfatter fantasy som om det er virkelige mennesker som settes i et ukjent univers, ofte en middelaldersetting, men også andre er mulig. Percy Jacson serien vil jeg helt klart kategorisere som fantasy. I Saganatt er på mange måter rammen eller universet som romanen utspiller seg i vårt eget samfunn. Selv i den siste romanen hvor det tydeligvis eksisterer et skygge AP hvor de gamle partimedlemmene ikke går over i det hinside, men fortsetter å jobbe for partiet i en tilstand av udødhet, er rammen på mange måter realistisk. Det er biler, snø og heiser. Ingen flygenede tepper, sandstormer og glassbobler under havet. Minner meg litt om de gamle Bing og Bringsvær jeg leste på ungdomsskolen. Men det som gjør at jeg sliter enda mer med lesingen er det urealistiske i karakterene, på samme måte som i "Mengele Zoo", så oppfatter jeg karakternee mer som en måte å fortelle noe på en som ekte mennesker. Som i en fabel. I "Mengele Zoo" er budskapet tydelig - miljøvern nå! I denne triologien er jeg mer usikker: At kapitalisme er dårlig, Arbeiderpartiet har forfalt og at man ikke blir lykkelig av penger?
Ho er på det stadium i livet då ting ikkje kan skje fort nok, og det kan ho ha rett i. Når du til dømes er død og har lagt store planar, har du venta litt for lenge.
Ein av landets viktigaste byar? spurte Blondie. Ja, sa Arvid Lunde, vi må aldri glømme at stader som Odda moderniserte Norge. Spør du meg, sa Blondie, er det eit godt hòl. Men om du vilforstå Norge, må du forstå Odda, protesterte Arvid Lunde. Om du forstår Odda, sa Blondie, er det noko jævlig alvorlig i vegen med hovudet ditt.
Lærarane røykte som skorsteinar den gongen, og dersom det låg skodde og fabrikkrøyk over dalen ein dag, sa folk: "No luftar dei faen meg på lærarrommet igjen !"
Det er ikkje meir enn et par dagar sidan eg irettesette min eigen soneson fordi han aldri ringer meg.Han svarte då at han hadde forsøkt å ringe meg. Eg sa til han: Forsøkte du å løfte opp røret og så svikta armane dine deg?
Folk sa om Lunde at han var så anonym at han skilte seg ut.
402 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketBøker jeg har bestemt meg for å lese etter et blikk på coveret. Det jeg faller for er farger, tegninger, foto og stemning på omslaget.
Bøker jeg har lest av forskjellige grunner i år. Alle hjerter gleder seg! :)
Oppdaget at det å lage liste her var en fin måte å holde oversikten over hvilke bøker jeg har lest. Lister er i grunnen sabla greit... Suksessen fra 2010 fortsetter, her kommer listen for 2011-bøkene
Her er ei liste over bøkene eg har planer om å lesa hausten 2011. Det kjem nok endringar på lista etterkvart som eg oppdagar nyheiter som må lesast. Ser heller ikkje vekk frå at eg er ein smule optimistisk når det gjeld antal bøker på lista.