Omtale fra forlaget
Med romanen Plattform har Michel Houellebecq nok en gang klart å skape storm. Ikke bare i hjemlandet Frankrike, men også internasjonalt har hans nye skandaleroman vakt enorm oppsikt.
Bokas hovedperson, Michel, er en desillusjonert byråkrat i kulturdepartementet. Ingenting ser ut til å kunne rokke ved hans resignerte livsholdning, inntil han treffer Valérie, som jobber for en av landets største reiseoperatører. Sammen finner de løsningen på det moderne menneskets grunnleggende ensomhet: sexturisme. Det vestlige mennesket har blitt kaldt, rasjonelt og ekstremt individorientert, seksualiteten klinisk og steril. For å kunne bryte dette mønsteret, gjenoppdage kroppens gleder og lære å hengi seg til noe større enn seg selv, er nytelsesreiser til Thailand svaret. Reiser vi ikke alle på ferie for å få et lite eventyr?, spør Michel.
Igjen har Houellebecq skrevet en roman det ikke er mulig å forholde seg likegyldig til. Karakterenes høyst kontroversielle oppfatninger om seksualitet, religion og moral sjokkerer. Men bak de sensasjonspregete ytringene møter vi mennesker som også evner å vekke sympati. Det er noe ubehagelig aktuelt ved denne romanen - både ved Michels usminkede refleksjoner om seg selv og samtiden, og ved den desperasjonen som kommer til uttrykk gjennom hans ekstreme løsninger.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788202501990
EAN 9788202501990
Språk Bokmål
Sider 316
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er kanskje den beste boken jeg har lest av Houellebecq. Satire av ypperste klasse!
Samme stil som første boken. Liker hvordan Michel får til å skrive på en provoserende måte. Samtidig er både denne boken, og den forrige, dyster.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAlt kan skje i livet - framfor alt ingenting.
så langt jeg hadde nådd å tenke over saken, forekom kultur meg bare å være en nødvendig kompensasjon for et ulykkelig liv. Man kunne kanskje forestille seg en annen slags kultur, forbundet med fest og overstrømmende glede, en kultur som oppstår fra en tilstand av lykke.
Jeg kunne ikke fatte og begripe at aktivitetslederne torde håpe på at vi skulle kaste oss entusiastisk ut i kontaktkvelder eller trestemt allsang.
Pattaya, det er endestasjonen, en slags kloakk, søppelplassen som tar imot alle slags slaggprodukter av Vestens nevrose. Og om man er homoseksuell, heteroseksuell eller begge deler, så er Pattaya det alle siste toget. Etter Pattaya kan man bare glemme at det en gang fantes et begjær».
Jeg har bare middelmådige drømmer. Som alle vesteuropeere ønsker jeg å reise. Men det er ikke problemfritt: språkbarrierer, generelt dårlig organisering av transport, faren for tyveri eller bedrageri - for å si det rett ut: det jeg innerst ønsker meg, er å være turist.