Jeg kan se i mørket
av Karin Fossum (forfatter) og Kim Haugen (oppleser).
Cappelen Damm 2011 CD
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
"Etter samtalen gikk jeg ned i bårerommet. Det var Løkkas lille kapell for de døde, med en båre, et lite bord og et lys. En duk med blonder, en bibel og et kors høyt oppe på veggen. Ofte lå det noen der, som ventet på å bli hentet av byrået, og jeg likte den spesielle følelsen, å være i selskap med døden. Studere de innsunkne øynene og de blåfargete leppene. Hendene, som raskt fikk sorte flekker, munnen som gled åpen. Jeg hadde noen ganger for moro skyld, lent meg over den døde med noen fryktelige grimaser. Tomlene inn i ørene, tungen ut av kjeften, simpelthen fordi jeg ikke greide å la være." Den ensomme Riktor har i mange år vært ansatt på Løkkas sykehjem. Tilsynelatende en vanlig mann, stillfarende og høflig. Men når sjansen byr seg, lugger han pasientene i håret og heller medisinen deres i do; han er “sykepleieren fra helvete”. Riktor blir venn med den sterkt alkoholiserte Arnfinn, men en dag ser han Arnfinn forsyne seg av lommeboken sin, og slår ham resolutt i hjel med en hammer. Romanen skildrer en mann som uten skrupler følger sine laveste instinkter, en mann som føler seg ufeilbarlig. Hans vei fra hovmod til stor fornedrelse viser Fossums styrke som krimforfatter; et litterært språk kombinert med stor psykologisk innsikt.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format CD
ISBN13 9788202364649
EAN 9788202364649
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
14 49 71 17 4 2Bokomtaler
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Uhyggelig bok! akkurat slik jeg liker det :) og spesielt uhyggelig siden jeg også jobber på sykehjem :s ufattelig å beskrive et menneske som kan gjøre så igjennom onde grusomme handlinger mot hjelpesløse mennesker!
Ikke alle er til å stole på ...
Mange her til lands føler seg nok ensomme til tider, og det gjør også Riktor, som er bokas hovedperson. Han bor alene, og har aldri hatt en kvinne i sitt liv, skjønt at han skulle ønske han hadde det. Men samtidig trives han også å være enslig og helt alene. Nærmest ikke-eksisterende. Han har hverken slekt eller venner. Han trives med å være i parken og observere menneskene som oppholder seg der, og han trives i jobben. Han jobber på Løkkas sykehjem hvor han tar seg av gamle og syke mennesker. Kollegene hans syns han er en stille fyr, men trivelig og pliktoppfyllende. De aner ikke noe om hans mørke side, og han er vel en moderne versjon av Dr. Jekyll & Mr Hyde. To i en og samme person. En god personlighet og en ond, og av og til kan den onde personligheten ta over. Det er et interessant konsept, og jeg tror vi alle har en lys og mørk side. Ikke i like alvorlig grad som Riktor, men vi har som kjent både en positiv og en negativ utgave av oss selv.
Jeg har lest mange bøker av Karin Fossum. Det gjorde jeg spesielt mye gjennom videregående. Jeg har lest nesten alle bøkene med politietterforskeren, Konrad Sejer og jeg liker ham veldig godt. Han fremstår som en lun, rolig og omsorgsfull etterforsker, noe vi sjeldent møter i litteraturens verden. Men i denne boka er han utelatt, og Fossum presenterer oss for en ny politietterforsker; etterforskeren Randers. Helt ærlig så vet jeg ikke helt hva jeg syns om ham ennå. Grunnen til det er at han dukket sjeldent opp i boka og det var for lite til at jeg i det hele tatt fikk tak på ham. Jeg fikk ikke tid til å gjøre meg et inntrykk av ham i det hele tatt. Han bare valset inn og ut av boka i korte stunder. Så han ble jeg dessverre ikke helt klok på.
Som kjent er Karin Fossum en mester til å gå i dybden av outsidere. Der har hun noe til felles med Ingvar Ambjørnsen, bare at Fossum beskriver ofte outsidere med mørke og svært dystre tanker, mens Ambjørnsens outsidere er lystigere og mer eller mindre misforståtte.
Konseptet i boka er god. Hvor lenge kan denne sykepleieren holde maska uten å bli avslørt? Kommer den snille eller den onde personligheten til å vinne? Hvorfor er han som han er? Riktor var ingen tvil en interessant karakter å lese om, men dessverre var ikke resten av persongalleriet like spennende. Følte ikke jeg ble godt nok kjent med noen av de og det fremsto som litt kjedelige generelt. Selve boka er på 223 sider og har veldig korte kapitler. Siden boka ikke har så mange antall sider og selve handlingen er litt i det tynneste laget, syns jeg personlig at boka ville ha passet bedre som novelle for å stramme opp konseptet litt. Det ville ha gitt handlingen mer driv.
Jeg kan se i mørket er en frittstående og enkel bok å komme seg gjennom. Konseptet var interessant i seg selv, samt hovedpersonen, og jeg skjønte "ironien " i selve historien, men ellers var ikke boka mye å skryte av. Syns den til tider ble litt tam til tross for det spake sideantallet, og ønsket å få et større innblikk i diverse andre personer enn bare Riktor også. Alt i alt en god og mørk psykologisk drama, men ikke noe spesielt, dessverre.
Mine favorittbøker av Karin Fossum så langt er Djevelen holder lyset, og Elskede Poona. Leste de for mange, mange år siden, men husker de fremdeles godt den dag i dag. Det er virkelig dystre krimbøker på sitt beste!
Langt fra den beste boka til Fossum. Hovedpersonen er bare merkelig og virker oppkonstruert.
En god og spennende fortelling som ikke utbroderer i detalj hvor ondt et menneske kan bli, men som gir innblikk i et forstyrret sinn. God lydbokversjon av Kim Haugen, en av mine favorittinnlesere.
Denne boken kommer jeg til å huske. Den vekker forferdelige følelser inni meg. Får fysisk vondt i kroppen av å lese om hovedkarakterens tanker og handlinger. Kommer ikke til å anbefale den til noen.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Brit
Astrid
Geir Bjerkestrand
AlexanderSupertrampSitater fra dette verket
Martin Bull Gudmundsen siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 135)
23:47, 15. august 2011 Ingen har det som favoritt.
Hva slags forhold har du til døden, da, Riktor. Kan du si litt om det?
Jeg er smertelig klar over den, sa jeg, og jeg ser at det hender med andre. Men jeg håper det ikke hender med meg.
Ingeborg siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 59)
21:04, 14. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Å drømme er gratis.
Men sett at noen kommer inn nettopp nå, tenkte jeg, der jeg lå med foldede hender, og spilte sten død
Eivind Vaksvik siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 90)
23:33, 15. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Det er jo rart med menneskenes blikk, hvor mye de kan uttrykke, den fargete irisen på hvit bunn, og den sorte pupillen som står og pulserer. De fine linjene i øyekroken. Et sett av finstilte meldinger, der misnøye, skepsis eller glede kan komme og gå på et tidels sekund
Ingeborg siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 11)
21:03, 14. juni 2012 2 har det som favoritt.
Det finnes råtne individer.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
522 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Samlet inn på Biblioteknorge-lista av:
Hege Bjørkeli, Spesialbibliotekar barn og unge, Elverum bibliotek
Liste over bøkar eg les i 2011 og ein kortkort meining om dei.
Alle bøker lest i 2012 ^^,
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
