Omtale fra forlaget
Ingrid Winter sitter fast. I huset hun ikke får solgt, i FAU-møter, i jobbkonflikter, i frykten for dørselgere, i et ekteskap som har mistet gnisten, i sin egen hverdagsangst. Bedre blir det ikke når hun ufrivillig blir plukket ut som representant i en jobbdelegasjon til St. Petersburg. Det skal være starten på forskningssamarbeid over landegrensene, men med Ingrid Winters deltagelse utarter det raskt til kaos, trusler om å bli sendt til Sibir og hostesaft som ikke er hva den utgir seg for å være. Men kanskje er en dose kaos akkurat det som trengs når alt har stivnet i et liv?
I sin andre roman viser Janne Stigen Drangsholt (f. 1974) frem et stort komisk talent, kombinert med en sjelden evne til å ta hverdagslige situasjoner på kornet.
«Det morsomste og såreste jeg har lest på lenge!»
Henriette Stenstrup
«En fest av en bok!»
Heidi Linde
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9788210055270
EAN 9788210055270
Serie Ingrid Winter (1)
Genre Humor
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg visste ikke så mye om boken før jeg plukket den ut av bokhylla på jobben. Omslaget er prydet med ordene «det morsomste og såreste jeg har lest på lenge». Andre har kalt den «hysterisk morsom!». Så hva kan gå galt? Jo, følgende: Boken var ikke morsom. At jeg ikke deler samme humor som forfatteren er greit nok, det kan jeg se forbi. Problemet er at jeg ikke kan se hvor denne humoren skal ligge. Dette er absolutt lett sommerlektyre. Det er en bok du kommer til å glemme i det øyeblikket du legger den fra deg. For en fullstendig omtale, se: edgeofaword: Ingrid Winters makeløse mismot
Jeg ble bare stressa og irritert av denne boka. Nå må jeg snart lære meg å styre unna bøker som beskrives som hysterisk morsomme på bokomslaget, for de fenger bare ikke meg.
Jeg digger den i starten. Sliten småbarnsmor på husjakt, kjenner meg igjen. Alt styret på jobbseminar i Russland blir litt teit. Språket flyter godt, men lite variasjon.
Endeleg ei morosam bok! Mykje tatt på kornet ndg. barn som skal hit og dit, FAU. Satirisk frå universitetsmiljøet og heilt crazy frå St. Petersburg. Og forfattaren skriv godt, meir av dette!
Norske bøker har en tendens til å være fylt av alvor. Det var ikke Ingrid Winters makeløse mismot selv om det for hovedpersonen neppe ville ha likt at jeg satt og humret av henne. For henne er livet litt av et slit for tiden. Det er ikke til å komme fra: en av grunnene til at jeg ble sjarmert og humret meg gjennom romanen var gjenkjennelse; både av meg selv og andre. Jeg synes at forfatteren på en humoristisk måte har fanget inn hverdagslivets små og store begivenheter. Jeg ble en fan av Ingrid Winter. ..Utdrag fra et innlegg på bloggen - mer kan leses her
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg hatet møter. Jeg hatet de poengløse diskusjonene, den blasse forutsigbare humoren, de uendelige digresjonene som ble forlenget ut i uendeligheten, og den vanvittige trangen til å ta opp hver minste ting under punktet "eventuelt".
I dag brøt jeg reglene og satt musestille og holdt pusten mens jeg ventet på at desperantene skulle fjerne seg. Det var kanskje dårlig gjort, men i dag orket jeg verken mørket eller kulden deres.
[...] den snart førti år gamle kvinnen som var ikledd sine beste sorte klær og som også hadde satt opp håret og tatt på seg maskara og leppestift. Hvorfor? Ikke fordi hun ville være fin, men fordi hun trengte en rustning.
... instituttlederen begynte raskt å liste opp de gode grunnene til omleggingen. Hun fremsto som ganske nøytral, men det var ingen hemmelighet at hun, sammen med mange andre i ledelsen, godt kunne tenke seg et universitet uten faglig ansatte.
Alle visste at "internasjonalisering" er for universitetet det "økumenisk" er for kirken. Dermed var det slik at den som kom trekkende med dette konseptet, automatisk fikk poeng for å ta diskusjonen på alvor uansett hva det dreide seg om, mens den som svarte, fikk tilsvarende uttelling for å ha kjennskap til institusjonens satsingsområder.
Fleirbindsverk eg har starta på, men ikkje fullført enno.
Tel ikkje med krim-seriar o.l.
Lista er meint som ei hugseliste for eigen del.
Sortert etter kor truleg det er at eg kjem til å lese fleire bøker i verket.
Kvart punkt i lista er den første boka eg las av det aktuelle verket.
Verk som er sjekka ut av lista:
- Napoli-kvartetten av Elena Ferrante
- Slåttekar i himmelen og dei tre påfølgande bøkene i Edvard Hoem sin slektskrønike.
- Nattens brød av Johan Falkberget
I løpet av 2015 har jeg lest disse bøkene som jeg har plukket ut fra kriterier i en liste jeg fant her på bokelskere.no.
Disse punktene rakk jeg ikke å hake av: En bok på bunnen av leselisten din, en bok som utkom det året du ble født, en bok med dårlige kritikker, en bok fra din barndom, en bok som foregår i din hjemby.
Denne listen inneholder bøker jeg har lest i 2016. Inkluderer også bøker jeg har startet på tidligere, men som fullføres i løpet av dette året.
Målet er å lese minst en bok i uka!