Hendelser ved vann
av Kerstin Ekman (forfatter) og Gunnel Malmström (oversetter).
Aschehoug 1995 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I begynnelsen av 1970-årene skjer et dobbeltmord i ei bygd i Nord-Sverige. En ung kvinne får et glimt av en mann som kan være morderen. Atten år senere ser hun ham igjen, og fortiden vender tilbake. Det uoppklarte drapet har virket sterkt inn på bygda. Først nå begynner de å ane sannheten.
Omtale fra forlaget
I begynnelsen av 1970-årene skjer et dobbeltmord i ei bygd i Nord-Sverige. En ung kvinne får et glimt av en mann som kan være morderen. Atten år senere ser hun ham igjen, og fortiden vender tilbake. Det uoppklarte drapet har virket sterkt inn på bygda. Først nå begynner de å ane sannheten.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1995
Format Innbundet
ISBN13 9788203201370
EAN 9788203201370
Serie Maxi-bok
Genre Krim
Omtalt tid 1970-1979 1990-1999
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 446
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 1994 Augustprisen. Skjønnlitteratur 1993
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
53 96 48 15 6 1Bokomtaler
Boka "Hendelser ved vann" er ansett som en av 1990-tallets ti beste bøker, og Kerstin Ekman mottok bl.a. Nordisk råds litteraturpris for den. Boka inngår dessuten blant de hundre bøkene som er valgt ut til Boklubbens "Århundrets bibliotek". Ekman har skrevet mer enn 25 bøker i løpet av sitt forfatterskap, og regnes som en av Sveriges mest sentrale forfattere.
I bokas første del befinner vi oss i en liten bygd i Nord-Sverige på begynnelsen av 1970-tallet. Til Svartvattnet ankommer Annie sammen med sin datter Mia for å arbeide som lærer i et kollektiv. Skepsisen som møter dem fra bygdas innvånere er til å ta og føle på.
Så skjer det et groteskt dobbeltmord. Et ungt par blir funnet drept ved et vann, og de første øyenvitnene på stedet er nettopp Annie og Mia. Hva har Annie egentlig sett? Uhyggen senker seg over det fra før av dystre stedet etter dette, og drapene forblir uoppklarte de neste tyve årene. Det hele kommer til å prege Annie resten av hennes liv ...
Mia var sammen med henne da det skjedde. Annie hadde prøvd å holde det hemmelig for henne, og hun kunne neppe huske noe av det. Men hun hadde naturligvis hørt snakk om det etterpå, til lede og vemmelse. Når hun sa at hun hadde vokst opp ved Svartvattnet, ropte folk opp. Der!
I begynnelsen av syttiårene hadde Svartvattnet vært en døende bygd blant mange andre. Regnet falt i ansiktene rundt valborgsmessebålet. Luften luktet dieselolje. De fylte kaffebokser med oljedynket sakflis og tente på. Veiene glimtet av disse lyktene noen timer en eneste kveld i året. Ellers ingenting.
Og siden hadde denne bygda blitt et svart smykke. Synlig. Fylt av kraft. (side 11)
Den dystre stemningen i bygda er satt, og dette forsterkes av at en av mennene i bygda, Johan, slepes til en brønn og senkes ned i denne av Björne og Pekka. Man skjønner at denne bygda ikke lenger er et blivende sted. I alle fall ikke for Johan ... Mange har litt av hvert å skjule, men hemmelighetene forties. Her snakker man ikke tide og utide!
I del to av boka har det gått tyve år. Mia har blitt en voksen kvinne, og Annie har hele livet levd i skyggen av det uoppklarte dobbeltdrapet som hun aldri har ønsket å snakke om. Til slutt skal det bli et nytt drap som fører til at dobbeltdrapet tyve år tidligere omsider blir oppklart.
Denne boka krever virkelig sin leser! Jeg opplevde den som nokså tung å komme gjennom, rett og slett. Jeg kjenner meg derfor ikke helt igjen i beskrivelsen av page-turner-karakter som mange har gitt denne boka. Når det er sagt er jeg imponert både over språket og forfatterens evne til å tegne en uhyggestemning som får selv den lyseste sommerdag til å fortone seg som november-dyster. Uhyggen ligger der hele tiden, og vi skjønner at morderen kan være hvem som helst. I denne 425 siders dystre romanen, som et stykke på vei har en del likhetstrekk med krimgenren, tegner forfatteren et sterkt samfunnskritisk bilde av en bygdekultur som er preget av lukkethet og manglende involvering av nykommere. Flere har ting de ønsker å skjule, og dermed kastes mistanken på flere. På grunn av bokas litterære kvaliteter synes jeg den fortjener terningkast fem!
Helt til slutt har jeg lyst til å sitere fra Bokklubbens presentasjon av boka:
.... handlingen i Hendelser ved vann, en samfunnskritisk roman som tematiserer vold og død, og som kan leses på mange forskjellige måter og plan: Den kan leses som en spennende kriminalroman, en psykologisk roman om menneskets nattsider, et familiedrama om flere generasjoner, men også som en dannelsesroman eller en kjærlighetsroman.
Dette var en helt annen bok nå enn den jeg husker jeg leste på 90-tallet! Det er gøy. Jeg husker en mer fortetta, skummel stemning. Kollektivet hadde jeg helt glemt! Så jeg fikk en rikere, men mindre dramatisk opplevelse enn jeg var forberedt på. Men like god. Og det er jo det viktigste når en tar sjansen på å lese gamle favoritter om igjen.
Dette er en kriminalroman, men med et innhold som strekker seg langt utover det rent tradisjonelle. Handlingen foregår i grensetraktene mellom Sverige og Norge, øde strøk der det bor relativt lite folk.
Siden hovedhandlingen kretser rundt sankthansaften, er også tilreisende til stede her, bl.a. et nederlandsk par som blir funnet drept, stukket ned kniv i teltet de har slått opp. Den første som oppdager dem er lærerinnen Annie. Hun kommer fra storbyen som hun har brutt opp fra, for å slå seg ned her oppe i skogene hos kjæresten Dan, som før har vært elev hos henne. Annie har med seg den 6 år gamle dattera si, Mia. I nærheten av åstedet får Annie øye på en mørkhåret ung gutt som haster av sted. Hun er overbevist om at dette er drapsmannen.
Men den travle mørke unggutten er ingen andre enn Johan (bokas andre hovedperson). Han bor sammen med foreldrene og fire eldre halvbrødre. Skolelyset Johan føler seg helt annerledes enn de noe brutale brødrene. Ofte blir han mobbet og havner i slåsskamp med dem. Denne dagen har de senket ham ned i en uttørket brønn og så gått sin vei. Det varer lenge før Johan finner en måte å komme opp av brønnen på. Nå er han fast bestemt på å komme seg bort fra hjemmet der moren Gudrun er den eneste som støtter ham. Johan får haik med en middelaldrende kvinne som har en finlandssvensk dialekt. Hun tar ham med langt inn i Norge. Her blir Johan anbrakt i et lite hus bortenfor et større, men folkene som holder til der, bør han ikke vise seg for. Om natten kommer kvinnen som kaller seg Ylja til ham, og den 16 årige gutten får sine første seksuelle opplevelser. Trangen til å komme bort herfra vokser i ham. Han prøver å ta seg ut av vinduet, men skader den ene foten sterkt. Skaden ser bare ut til å bli verre, og til slutt er det Ylja som sender ham bort. (Johan drar videre til byen for å studere og så jobbe, og det skal ta mangfoldige år før han igjen er på hjemtraktene). Omsider finner Annie fram til stedet der hun og Mia skal bli boende. Det er et lite alternativt samfunn der noen folk lever sammen i et slags kollektiv.
Da vi møter hovedpersonene igjen, har det gått 18 år. Annie bor nå for seg selv, og Mia holder til inne i byen. En natt våkner Annie av stemmer utenfor huset. Hun kikker ut og ser Mia sammen med en mann. Annie gjenkjenner ham umiddelbart som den mørkhårede gutten fra mangfoldige år tilbake (drapsmannen?) Hun føler en sterk skrekk, men sier likevel ikke noe til dattera. Neste dag har Annie forsvunnet, også haglegeværet som hun alltid hadde liggende bak sengen er borte. Det blir satt i gang manngard. I spissen for letingen står Johan og Mia, som nå venter barn sammen, og legen Birger som i lengre tid har vært kjæreste med Annie. De finner henne under vann, truffet av skudd fra haglegevær. Det er uvisst om det skyldes en ulykke, at hun hadde falt og geværet gått av eller om det var drap utført av en annen.
Det blir Johan og Birger som tar opp etterforskningen av både den gamle og den nye hendelsen. De oppsporer Ylja som egentlig er høyskolelærer i Finland, samtidig komme de over Dan som nå driver en slags bokhandel. Det blir slått fast at ingen av disse var den skyldige. Og da de endelig finner fram til løsningen, ser de at denne er langt nærmere enn hva de hadde kunnet forestille seg.
En av de beste bøker jeg har lest, klarte nesten ikke å legge den fra meg. Og løsningen på krimgåten var like enkel som genial. Flott persongalleri
En bok som har vunnet sine priser og fått gode omtaler av omtrent alle både her og der. Jeg ble dessverre ikke like bergatt som flertallet. Jeg kan fullstendig forstå at den er godt likt med sitt fantastiske språk og at den gir motstand og muligheter for å tenke mellom linjene. Men for meg bød den rett og slett på for mye motstand jeg fikk ikke helt flyten og intensiteten som jeg ønsket.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
HildeE .
Ane Marthe
Karin Balchen HabbestadSitater fra dette verket
Astrid Marte siterer Hendelser ved vann av Kerstin Ekman
19:14, 21. juli 2010 1 har det som favoritt.
Sterke følelser gjør oss bevegelige.
Øystein L siterer Hendelser ved vann av Kerstin Ekman (side 260)
21:56, 14. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Hun fikk ikke opp noen tone å snakke om. Da gjorde hun noen øvelser og kjente at den begynte å svulme. Hun sang. Det var en sterk følelse, og den var som før. Tonen hadde ikke skrumpet inn, ikke følelsen heller.
tuhamre siterer Hendelser ved vann av Kerstin Ekman (side 416)
22:55, 27. juni 2021 Ingen har det som favoritt.
Det hadde vært et åpent spørsmål mellom dem om man kan se inn i sitt eget mørke og om det simpelthen er ens plikt å gjøre det. Eller om man fremkaller mørket og gjør det til sitt eget ved å kjæle med det.
Martin Aasbrenn siterer Hendelser ved vann av Kerstin Ekman (side 406)
21:25, 8. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Skjorten var stiv av elgblod og motorolje.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
892 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Ingenting er som å jobbe seg gjennom en bok på 6-7-800 sider og bare håpe at det aldri tar slutt....
Jeg ble inspirert til å lage denne lista da jeg leste Kerstin Ekmans Hendelser ved vann - lite visste jeg at hovedpersonen på et tidspunkt skulle ta veien til min hjemby! Dette fikk meg på tanker om andre bøker som har Namsos som "bi-person".. Lista er temmelig mager ennå, men jeg håper flere kan trå til og hjelpe meg ;)
Alle disse bøker som kom inn i mit hjem, lite visste jeg at de skulle forbli uleste... Men i år, dere. I år skal jeg komme meg igjennom en liten brøkdel!
Ingen umulighet, langt i fra, samtlige bøker ØNSKER jeg å lese. Det er et bra utgangspunkt!
Vel. Utenom Silmarillion. Den gir meg akutt angst.
Harvest Magazine ba sine lesere om tips til gode naturbøker. "Noen foreslo et helt forfatterskap, andre en enkelt bok. Her er romaner og sakprosa, dikt og reiseskildringer. Alle handler nok ikke like mye om naturen, men kanskje husker dere en bestemt passasje som gjør det?
Her er svarene, i en ikke-alfabetisk og sjanger- og kvalitetsmessig ikke-rangert rekkefølge:"
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
- 9.