En beretning om blindhet
av José Saramago (forfatter).
Cappelen 1996 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En bilist stanser ved rødt lys. Da lyset skifter rikker han seg ikke. Han er blitt blind. Det første tilfellet i en ubegripelig epidemi som snart skal føre til kaos, redsel og uoverveid brutalitet. Romanen kan leses som en fabel med sterke politiske understrømmer. Det skremmende i boka setter i gang mekanismer som raskt flår vekk dannelsens tynne ferniss. Men det finnes noen som "ser", som samler på de gode kreftene.
Omtale fra forlaget
En bilist stanser ved rødt lys. Da lyset skifter rikker han seg ikke. Han er blitt blind. Det første tilfellet i en ubegripelig epidemi som snart skal føre til kaos, redsel og uoverveid brutalitet. Romanen kan leses som en fabel med sterke politiske understrømmer. Det skremmende i boka setter i gang mekanismer som raskt flår vekk dannelsens tynne ferniss. Men det finnes noen som "ser", som samler på de gode kreftene.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788202160401
EAN 9788202160401
Serie Pan
Genre Dystopier
Språk Bokmål
Sider 329
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
45 49 11 1 0 0Bokomtaler
I den ytre handlinga malar Saramago ut eit skræmande scenario om kva som kan skje dersom eit heilt samfunn blir råka av ein smittsam tilstand som gjer alle blinde. Det startar med ein bilist som mister synet medan han stend i eit lyskryss, lækjaren som undersøker han dagen etter blir også blind, deretter andre pasientar som var på lækjarkontoret same dagen, og så ballar det på seg.
Myndigheitene prøver å få kontroll på situasjonen ved å internere dei blinde i eit nedlagt mentalsjukehus. Forfattaren gjer ein kjempeprestasjon når han skildrar dei håplause forholda som utviklar seg når stadig fleire ny-blinde blir stua saman og overlatne til seg sjølve i denne bygninga. Lesaren blir sugd inn i den fortvila situasjonen. Det sparast ikkje på detaljar om vanskane med å halde dei sanitære forholda under kontroll, ein kan nærmast kjenne møkka på fingrane når ein blar seg igjennom dei mest horrible passasjane.
Like ille som dei sanitære forholda er samanbrotet av lov og orden i institusjonen. Det er forstemmende å få innblikk i kva for mekanismer som kan tre i kraft i eit slikt mikrosamfunn når medkjensla for medmenneska pulveriserast i kampen om ressursar, og den som har makta tek seg til rette på uhyrleg vis. Det er lett å lese denne delen av boka som eit bilete på verdssamfunnet, der dei med makt og kontroll kan ture fram på bekostning av mindre ressurssterke grupper.
Språket til Saramago er forholdsvis særprega. Det blir nytta ein presis og tidvis nærmast akademisk tone, men likevel med mange eufemismer, bilete, og poetiske vendingar. Det mest slåande ved stilen er likevel teiknsetjinga. Saramago nyttar komma der det skal vere komma, men også dei fleste stadar der det skal vere punktum. Etter slike «punktum-komma» kjem det ein stor forbokstav i neste ord, slik at når ein først har vent seg til denne stilen så gjeng det trass alt greit å halde orden på dei sidelange setningane. Effekten av dette er at dialogane blir ein kompakt, samanhengande flyt av informasjon. Eg likte det.
Dette er den første boka eg les av Saramago. Det blir nok fleire med tida.
Opprettet profilen min her nå, og ble oppfordret til å legge inn en bok i min samling. Den første jeg kom på var denne. Jeg leste den for 6-7 år siden, den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. En utrolig god bok. Om mennesker. Om mennesker i samfunnet vi lever i. Om hvor flortynt skillet er mellom forutsetninger for å opprettholde vårt «siviliserte» samfunn er og forutsetninger som vil kaste oss ut i barbari og anarki. Utrolig fint skildret i en samtidig spennende roman rent handlingsmessig. Samt gleden ved gode skildringer av at det alltid er håp når mennesker er involvert. Anbefales på det aller varmeste.
En epidemi av blidhet, blindesyke, rammer etter hvert hele byen (Lisboa?) med alle de følgene dette får. Jeg strevde litt med boken av to grunner.
1) Hva er det forfatteren vil fortelle oss? Hvor galt det går når vi mister evnen til å se, i dobbelt forstand. Flere ganger ytres at ”vi er ikke blitt blinde, vi var allerede blinde i det øyeblikket vi ble blinde”. Hva er blindheten en metafor på? Hva er det vi ikke ser/forstår?
Jeg savnet referanser til når handlingen utspiller seg, men det er kanskje ikke meningen vi skal ha det. Avspeiler det som skjer, et universelt og tidløst fenomen, eller er handlingen knyttet til Portugal under Salazars diktatur frem til midten av 1970-tallet?
2) Boken beskriver detaljert, realistisk og grusomt hvor galt det går. Elendighet, nedverdigelse, vold, smerte; jeg måtte tidvis ta pauser. Mennesket på sitt verste – men også på sitt beste, samhold, oppofrelse og kjærlighet. Nettopp grusomheten gjorde meg så opptatt av å finne en mening; hvorfor forteller Saramago dette.
At jeg oppfattet boken som krevende, er ingen grunn til ikke å lese den. Dette er en god og viktig bok. Her er det så mye å hente, så mye til ettertanke. Saramago er en glimrende observatør og avkler oss som mennesker.Jeg ser at en bokelsker synes slutten er ”litt teit”; jeg synes den er den eneste logiske.
Jeg svært gjerne ha synspunkter på boken fra dere andre!
Saramago har selv sagt at han ”skrev denne boken for å minne leserne om at vi forvrenger fornuften når vi ydmyker livet, at menneskenes verdighet hver eneste dag fornærmes av verdens mektige, at den universale løgnen har erstattet de pluralistiske sannheter, at mennesket sluttet å respektere seg selv da det mistet respekten for sine medskapninger.”
Nå er det tid for å gjenlese oppfølgeren, En beretning om klarsyn (skjønt jeg må nok ha noe lett og muntert innimellom:)).
En forunderlig og storartet leseopplevelse
Blant de beste
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Kjetil Røse Høybråten
Stian B. HopeSitater fra dette verket
bEeMeF siterer En beretning om blindhet av José Saramago (side 195)
17:58, 22. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Ettersom ingen vitner, hvis det da fantes noen, er blitt innkalt til disse høringene for å fortelle oss hva som skjedde, er det fullt forståelig om en eller annen spør hvordan man kan vite at alt dette skjedde slik og ikke på en annen måte, svaret må bli at alle fortellinger er som beretningene om verdens skapelse, ingen var der, ingen så det, men alle mennesker vet hva som hendte.
Lillevi siterer En beretning om blindhet av José Saramago (side 178)
14:11, 22. juli 2012 2 har det som favoritt.
... la oss tie sammen, det er stunder da ordene ikke tjener til noen verdens ting,
Lillevi siterer En beretning om blindhet av José Saramago (side 156)
14:08, 22. juli 2012 2 har det som favoritt.
... Hvor skal du, som sannsynligvis er det spørsmålet menn oftest stiller sine kvinner, Hvor har du vært, følger hakk i hæl.
Bente Teigen Gundersen siterer En beretning om blindhet av José Saramago
15:31, 22. juni 2010 2 har det som favoritt.
"Me er blinde alle saman. Me er blinde som kan sjå, men som ikkje ser." (mi omsetting av den spanske versjonen av boka :"Pienso que todos estamos ciegos. Somos ciegos que pueden ver, pero que no miran.")
José Saramago, R.I.P.
Lillevi siterer En beretning om blindhet av José Saramago (side 135)
14:06, 22. juli 2012 2 har det som favoritt.
Frykten gjør blind, sa piken med solbrillene, Det er sant som det er sagt, vi var allerede blinde i det øyeblikket vi ble blinde, frykten blindet oss, frykten vil få oss til å fortsette å være blinde ...
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Verdensbiblioteket - interessant utvelgelse av verdens 100 beste!
av agoodtraveller . 100 bøker. Kommentarer: 3
Fra www.bokklubben.no:
"Noen bøker er bedre enn andre
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Titlene er ikke rangert. Bøkene er listet opp alfabetisk etter forfatteres navn. Jeg har skrevet hvilket land forfatterne er fra ved siden av hvert verk. Når det gjelder utgaver har jeg rett og slett valgt dem med flest eiere her på bokelskere.no.
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
- 7.