Omtale fra forlaget
Vakker og gripende roman om en familie i oppløsning ? og ei ung jentes ønske om en bedre verden for seg selv og sine nærmeste.
15 år gamle Kambili og hennes bror, Jaja, lever privilegert i hjemlandet Nigeria. Deres far er en velstående og respektert forretningsmann, de bor herskapelig og de går på kostbar misjonsskole. Men tilværelsen er alt annet enn harmonisk. Faren, en fanatisk og dypt religiøs mann, styrer familien med jernhånd. Når deres kjærlige tante overtaler sin bror til å la barna komme på besøk, blir Kambili og Jaja for første gang introdusert for en annen verden. «En var og rørende historie om et barn som altfor tidlig utsettes for religiøs intoleranse og de mer uhyggelige sidene ved det nigerianske samfunnet.»J.M. Coetzee«Kolossalt sterk.»The TimesChimamanda Ngozi Adichie (f. 1977) vokste opp i Nigeria, men studerer i dag i USA. Dyprød hibiskus (norsk utg. 2006) var hennes debutroman. Ngozi Adichies andre roman, den knallsterke En halv gul sol (norsk utg. 2007), er blitt en internasjonal bestselger ? og har også figurert på bestselgerlistene i Skandinavia, bl.a. i Finland. Den ble også tildelt The Orange Prize for Fiction. Hennes tredje bok, Kvelningsfornemmelser, utkom på norsk i 2009.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788205397644
EAN 9788205397644
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 283
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
15 årige Kambili og broren Jaja vokser opp i en rik, men dypt religiøs familie i Nigeria. Faren har kontroll på alt de foretar seg og setter opp programmer for hva de får lov til å bruke tiden sin på. Selv den minste lille overtredelse anses som stor synd og straffes med vold og mishandling. Moren mister det ene ufødte barnet etter det andre grunnet ektmannens mishandling. Tross deres økonomiske velstand, har latter og spontanitet ingen plass i deres tilværelse. Barna og moren er knapt i stand til å treffe egne valg, tynget som de er under patriarkens despotiske kontroll.
Da Kambili og Jaja en dag blir invitert til sin livsbejaende tante Ifeoma, får de innblikk i en helt annen verden. Dette er en verden fylt av livglede og latter, en verden der kommunikasjonen er fri og hvor det er vel ansett å ha egne oppfatninger om ting. Selv om tanten er fattig, har hun og barna noe som Kambili og familien hennes aldri har hatt - nemlig noe så sjeldent som lykke. Møtet med tantens familie forandrer Kambili og Jajas liv for alltid.
Dette er en nydelig og sår roman med en gripende historie som blir sittende i kroppen lenge etter at siste side er vendt.
Da jeg gikk ut av bilen foran leiligheten, passerte ettermiddagen revy i hodet. Jeg hadde smilt, løpt, ledd. Brystet mitt var fylt av noe som lignet badeskum. Lett. Lettheten var så søt at jeg kjente smaken av den på tungen, søt som en overmoden, gul cashewfrukt.
Frykt, Frykt var noe jeg var godt kjent med, men likevel var den forskjellig hver gang, som om den hadde mange smaker og farger.
Han plukket opp vannflasken og tok noen lange slurker. Det bølget i halsen hans når han svelget. Jeg ønsket at jeg var vannet som rant ned i ham og fikk være i ham, ett med ham. Jeg hadde aldri misunt vann før.
Kanskje mor hadde kjønt at hun ikke ville trenge de små figurene mer; at da far kastet messeboken etter Jaja, var det ikke bare figurene som raste ned, det var alt.
Dette var noe vi ofte gjorde, å stille hverandre spørsmål vi allerede visste svaret på. Kanskje det var for ikke å stille de andre spørsmålene, dem vi ikke ville vite svaret på.
Ved nyttår satte jeg meg et lesemål for 2019, for å sikre litt variasjon i lesingen:
- En bok fra de ulike verdensdeler
- To romaner skrevet før min fødsel
- To nobelprisvinnere
- To prisvinnende romaner (unntatt Nobelpris)
- To 2019-romaner
- En diktsamling
Du har vel hørt uttrykket? Ting man ikke vet hvor kommer fra, eller kanskje heller ikke vet hvordan man endte opp med det… Disse bøkene har jeg fått, men reisen deres mellom forlaget og det at et familiemedlem sto med dem i en bærepose på trappa hos meg med andre fingeren på ringeklokka, nei, se det, vet jeg lite om… Altså, "datt av en lastebil", herved forklart.