Agaat

av (forfatter) og Eve-Marie Lund (oversetter).

Forlaget Press 2013 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.52 (21 terningkast.)

67 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Året er 1996, vi er i Sør-Afrika. Apartheidstaten har falt, men det nye landet har knapt tatt form. Ute på farmen er den sytti år gamle enken Milla de Wet langsomt i ferd med å dø. Hun kan verken snakke eller bevege seg. Den eneste som forstår de ørsmå tegnene hennes, er Agaat. Den eneste som får pleie henne, er Agaat. Etter et helt liv sammen står ingen hverandre nærmere enn de to. Men historien de deler, bærer også i seg hemmeligheter. Hemmeligheter som går ut over det tradisjonelle forholdet mellom herre og tjener. Hemmeligheter som går inn til kjernen av en familie ? og inn til hjertet av en nasjon.

Bokdetaljer

Forlag Forlaget Press

Utgivelsesår 2013

Format Innbundet

ISBN13 9788275476454

EAN 9788275476454

Omtalt tid 1945-1999

Omtalt sted Sør-Afrika

Språk Bokmål

Sider 729

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Bastianprisen. Voksen 2013 Bastianprisen. Voksen 2014

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

13 6 2 0 0 0

Bokomtaler

A for Agaat, apartheid, allegori

Det startar i 1996. Milla de Wet som er eigar av garden Grootmoedersdrift er fullstendig lamma av ALS. Ho kan berre kommunisere med augene, og den som greier å tolke det ho formidlar er Agaat, ei farga tenestejente som har levd saman med henne i over 40 år.

Milla er forteljaren. Med ulike forteljarstemmer tilpassa ulike livs-situasjonar fortel ho om livet som ligg bak henne. Det blir meir og meir tydeleg at ho er og har vore både ondskapsfull og sjalu.

Milla gifta seg med sjarmerande, pene Jak i 1947. Men - det viser seg at dei ikkje fungerer godt saman, også fordi ho er så ulukkeleg; ho får ikkje barn som ho så sårt ynskjer seg.
Når ho då kjem over ei lita, svakeleg jente i 1953, adopterer ho henne på eit forunderleg vis –ei jente som vart fødd same år som apartheid blir innført i Sør-Afrika i 1948. Ho oppdreg henne med hard hand, ho vil gjere henne til ei dotter ho ikkje skal skjemmast over. Jak på si side er lite begeistra over å ha ei farga jente i heimen.

Så – sju år seinare blir Milla gravid. Agaat må flytte ut, ho vert tenestejente som må arbeide hardt – utan å kny- når vesle Jakkie vert fødd. Det viser seg snart at Jakkie vert svært sterkt knytt til Agaat, noko som er tungt å svelgje for dei dysfunksjonelle foreldra.

På variert vis er boka - etter mi meining - glimrande og originalt fortalt og komponert.
Dei to kvinnene førebur seg på døden – ein død som skjer parallelt med apartheidregimet sitt fall. Også på det personlege planet flyttar makta.

Romanen er tjukk, over 700 sider, og innhaldet er engasjerande, spennande, interessant. Terningkast: 6!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En historie om et liv og et land

I prologen til denne boka møter vi Jakkie som bor i Toronto i Canada. Han får telegram fra sin barnepike i Sør-Afrika, Agaat, som forteller at hans mor er døende. Han begynner å tenke på sin barndom og oppvekst i Sør-Afrika, alt han har rømt fra, og en strofe fra en sang dukker opp i minnet:
«Mitt land, du tar din død av ditt folk.»

I hoveddelen av boka er den hvite gårdeieren Milla de Wet fortelleren. Hun er 70 år, har vært lam og sengeliggende med ALS i tre år, og har bare dager igjen å leve. Hun har mistet taleevnen og kan kommunisere bare med Agaat. Dette skjer via øynene etter et eget kodesystem de har.

Agaat er den som pleier henne. Hun er farget, og ble tatt inn i husstanden som en datter da hun var fem år gammel. Da Milla etter flere år selv ble gravid og fikk en sønn, ble Agaats status endret til en slags hushjelp.

Historien fortelles i brokker – noe er Millas tanker og noe er Agaats høytlesning fra Millas dagbøker fra 1960 (like før sønnen Jakkie ble født) og framover. Som Milla tenker: «Tre års dødsleie. Dagbøker for et helt liv.»

Innimellom kommer Agaat og Millas mann, Jak, indirekte til orde gjennom Millas erindringer og tanker slik at vi får noe av historien også fra deres synsvinkel. Sønnen Jakkies versjon får vi i begynnelsen og helt på slutten. Det er ikke alltid lett å vite om Milla innbiller seg ting eller om det faktisk skjer. Enkelte historier fortelles i kursiv og uten punktum eller komma og med dramatiske bilder – som i en slags rus. Hun overhører at legen hennes sier til Agaat: «Dette er en person som ikke kan kommunisere, en som nå og da blir sinnsforvirret, kanskje oftere enn du tror. Du må tenke deg en endeløs tunnel full av biter og strimler av i går og i dag og tidligere tider.» (s. 225) Måten historien fortelles på illustrerer vel akkurat dette.

På overflaten virker Agaat som den perfekte og omsorgsfulle pleier, men vi ser etter hvert at det foregår, og alltid har vært, en mer eller mindre skjult maktkamp og hvor rollene nå på få år er endret. Den dramatiske historien til Milla og Agaat følger en parallell utvikling i Sør-Afrikas historie med apharteidsystemets fall. Milla gjør opp et slags regnskap underveis i boka, men forklaringene hennes varierer når hun stadig sirkler omkring «pakten» og sitt motiv for å ta over omsorgen for Agaat. Hun nærmer seg gradvis mens hun avdekker hjerteskjærende episoder fra Agaats og Jakkies oppvekst.

Gjennom over 700 sider får forfatteren på elegant vis fortalt mye om et forkvaklet system som ødelegger mennesker. Men boka beskriver også gjensidig avhengighet, et skjebnefellesskap og en felles kjærlighet til jorda og gården. Alt i alt en god leseopplevelse som gjør at jeg gjerne anbefaler boka videre!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Kan det være slik at jeg drømmer alt dette? Er dette tynne destillatet av gårdsstøy lydbildet fra en drøm? Dette gylne lyset i rommet, er det lyset fra en annen orden? Min sovende pleierske, kan søvnen hennes være et tegn på at jeg er fanget med henne i en glassklokke av glemsel?

Strimen av sollys trekker seg tilbake fra veggene, kryper ned over fotenden av sengen. Den fanger Agaats hette fra siden, bakfra og forfra. Jeg kan tydelig se broderiet. Bakfra blir det opplyst i mørk silhuett, og forfra framstår det i relieff. Negativ og positiv på samme tid.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Leste bøker fra Afrika og/eller med afrikansk forfatter.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Har forundret meg hvor mange det egentlig er. Dette er bare et utvalg av alle jeg har snublet over.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Andre utgaver