Camille
av Pierre Lemaitre (forfatter) og Christina Revold (oversetter).
Aschehoug 2018 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Camille Verhoevens nye kjæreste er vitne til et ran i nærheten av Champs Elysees i Paris. Hun blir skutt, overlever ved et rent mirakel, men er skadet for livet. Saken blir en besettelse for kriminalførstebetjenten. Han vet at gjerningsmannen vil gjøre hva som helst for å spore opp kjæresten og kvitte seg med et brysomt vitne. De to mennene går inn i en kamp på liv og død, der kriminalførstebetjenten er villig til å ofre mange av sine prinsipper. Til slutt er man usikker på hvem som er jegeren og hvem som er offeret i dette spillet.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788203373329
EAN 9788203373329
Genre Politi og detektiver Krim Thrillere
Språk Bokmål
Sider 346
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 24 29 16 1 1Bokomtaler
Dette er den tredje og (foreløpig?) siste boka i serien om den stutte etterforskeren Camille Verhæven, som denne gongen opplever at hans nye kjærast, Anne Forestier, snubler uforvarande over eit par forbrytarar rett før dei skal utføre eit væpna ran av ein gullsmedforretning. Ho blir stygt mishandla, men overlever som ved eit mirakel. Camille forlanger å få ta saka, og set karriæren sin på spel for å få løyst den før ransmannen kjem tilbake for å ta livet av Anne.
Som alltid i bøkene om Camille er ikkje ting heilt det dei kan sjå ut som til å begynne med. Der det grepet i Irene kom til syne som ein ordentlig overraskelse, og i Alex heldt lesaren i ande gjennom heile boka, kjem det her til syne heilt mot slutten. Og då har historien gått på tomgang såpass lenge at eg hadde begynt å kjede meg, så det var ikkje på langt nær den forløysinga det sikkert var meint som.
Dette er ingen dårlig krimroman, plottet er kløktig uttenkt og forfattaren evner å halde lesaren i uvissa om løysinga på mysteriet til det blir avslørt mot slutten. Det er eit stort MEN - når plottet endelig begynner å bevege seg, har det i stor grad stått stille sidan begynnelsen av romanen. Politiet har ikkje komme nokon vei, og forbrytaren har ikkje gjort stort heller.
Kort sagt: "Camille" er ikkje direkte dårlig, men eg kjeda meg og såg fram til eg vart ferdig med den. Terningkast tre.
Franske Pierre Lemaitres tredje og foreløpig siste bok om politimannen Camille Verhoeven er en fremragende skrevet fortelling om hevn, bedrag, forfølgelse og menneskelig desperasjon. I tillegg er dette spenning på høyt nivå. Som i sin forrige bok, «Irène» gjør Pierre Lemaitre et grep mot slutten av historien som snur det meste på hodet, elsker det!
Utdrag av omtale på bloggen min:
Pierre Lemaitre forfører. Det er en klaustrofobisk spenning gjennom hele boka. Med sitt vakre, stilsikre og levende språk får han meg med, betingelsesløst. Og, som i de to foregående bøkene, er det et finurlig vendepunkt, en overraskelse der det hele plutselig blir snudd opp ned.
Her er min anmeldelse av "Camille" (ekstern lenke)
Denne boken må være skrevet som et bidrag i konkurransen "Minst troverdige plot noen gang".
Dessuten: Les om igjen første kapittel etter at du har lest slutten.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Turnuslegen er en alvorlig mann med indisk utseende, små briller og et navneskilt med et etternavn på minst seksti bokstaver.
Kontoret er ubeskrivelig rotete. Han er kirurg, man kan bare håpe det er større orden i hodet hans.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
152 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.
Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.
Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.
An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.
Min egen liste over leste bøker gjennom året
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.
Prøver på nytt med Leseutfordringen 2017. Hadde ikke tenkt å legge den ut i år, men jeg klarer på en eller annen måte og miste listen min hele tiden...
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
