Omtale fra forlaget
Slik innledes Babettes gjestebud av Karen Blixen. Handlingen er lagt til et nordnorsk bygdesamfunn mot slutten av 1800-tallet. To søstre, døtrene etter den avdøde presten, lever her et ærbart liv i forsakelse sammen med en aldrende menighet. Inn i den stillferdige tilværelsen kommer en fargerik, fremmed fugl; den franske flyktningen Babette. Rundt disse personlighetene utfolder det seg en vakker, underfundig historie om blant annet hva et måltid kan bety. Babettes gjestebud er kanskje Karen Blixens mest kjente enkeltfortelling, og bærer preg av hennes sikre, egenartede fortellerklo. På den ene siden er beretningen underholdende og lettlest, men den inneholder også dyperegående refleksjoner over temaer som religion og kunst. Filmen basert på Babettes gjestebud, regissert av Gabriel Axel i 1987, ble en kritiker- og publikumssuksess. Den vant blant annet Oscar for beste utenlandske film. Fortellingen settes opp på Nationaltheatret høsten 2011. Om Karen Blixen på wikipedia Karen Blixen-museet Internasjonal nettside om Karen Blixen
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2009
Format Lydfil
ISBN13 9788242129079
EAN 9788242129079
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Babetts gjestebud. Karen Blixen
Jeg skulle ha noen gjester, og ville lage Coq au vin, som er en fransk nytelse, og tenkte at å høre Babettes gjestebud kunne være en fin forberedelse.
Historia om disse overklassesøstrene er lagt til Berlevåg, og jeg husker at jeg likte filmen som i 1988 fikk Oscar for beste fremmedspråklige film.
Vel; film er film; lydbok er lydbok.
Jeg sovnet fra hele greia, men med gjentatte forsøk kom jeg meg gjennom. Mulig jeg ser filmen igjen, om jeg kommer over den.
Jeg fikk forresten laga en god Coq au vin, men jeg brukte økologisk kalkun fra Hardanger. Kjempegodt.
To søstre lever et puritansk liv i "Berlevåg by" sammen med en liten menighet. Babette er deres franske husholderske som er en kunstner med mat. Kulturkollisjon. Noen år siden jeg leste den, men mener å huske at det ble litt humoristisk når disse små prektige damene ble servert alkohol.
Og generalen drakk fort ut glasset. For hva skal en fornuftig mann gripe til når han ikke kan stole på sin fornuft lenger? Det er bedre å være full enn gal.
Her kan ikke sies noe bestemt om hva som hendte senere på kvelden. Ingen av de som var til stede, har noen særlig klar erindring om det etterpå. De husker bare at rommet hadde vært fylt med himmelsk lys, som om mange små glorier var smeltet sammen til en stor stråleglans. Fåmælte gamle mennesker tok imot tungetalens gave, tunghørtes ører ble opplatt. Tiden selv rant sammen til en evighet. Det strålte fra vinduene i huset til over midnatt, og sang strømmet ut i vinternatten.
Den gamle prostens menighet var ydmyke mennesker. Når de senere tenkte tilbake på den kvelden, falt det dem ikke noen av dem inn at de kanskje var blitt opphøyet av en egen fortjeneste. Men de hadde en sterk følelse av at de hadde fått del i den uendelige nåde sm general Löwenhielm hadde talt om. De undret seg heller ikke over det som var hendt. Alt dette var jo bare oppfyllelsen av et håp som bestandig var til stede. Denne jords blendeverk hadde løst seg opp i røyk for øynene på dem, og de hadde sett verden som den virkelig var. En enkelt time av tusenårsriket var blitt sjenket dem.
"Hva er det i denne flasken, Babette?" spurte hun usikkert. "Det er vel ikke vin?"
"Vin, Madame?" ropte Babette. "Nei, Madame! Det er en Clos Vougeut 1846!" Etter en pause la hun til: "Fra Philippe i Rue Mont Orgueil!"
Martine hadde aldri hørt at viner kunne ha navn, hun tidde.
Det var som de virkelig hadde fått sine synder vasket hvite som ull og hoppet og danset omkring som lam i sine nye skinn.
887 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketNoen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Liste over gode bøker under 100 sider. For deg som gremmest over å lese mykje men som så verkeleg vil.
Kommenter og legg gjerne ut dine bøker med like snevert sidetal..
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Det finnes en del bøker som har et spesielt fokus på mat og drikke.
Kulinarisk litteratur, rett og slett.
Ikke kokebøker - selv om mange av bøkene inneholder også matoppskrifter.
Her er det altså snakk om skjønnlitteratur som leses med vann i munnen og en anelse av deilige dufter i nesen...
Helst vil jeg ha bøker på norsk på denne listen, men unntak kan taes til vurdering.
Bon appétit! Enjoy! Vel bekomme! Hyvää ruokahalua! ¡Buen provecho!
Bom apetite! Vælgagnist! Jó étvágyat! Verði þér að góðu!
Dobrú chuť !
Ith gu leòir! Bonum appetitionem! Selamat makan! Kia mākona!