Av måneskinn gror det ingenting
av Torborg Nedreaas (forfatter) og Gørild Mauseth (oppleser).
Lydbokforlaget 2008 CD
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken forteller historien om en ensom og umoden ung kvinnes forhold til en gift mann, og om hennes lengsel etter ømhet og kjærlighet. Hun blir gravid, men istedet for å la seg dra ned i fornedrelsen, reiser hun seg i opprør mot urettferdigheten og umenneskeligheten.
Omtale fra forlaget
"Av måneskinn gror det ingenting" kom ut i 1947, og var Torborg Nedreaas' første roman. Det er historien om en ung kvinnes forhold til en gift mann, om hennes lengsel etter kjærlighet og ømhet. Hun blir gravid, men istedenfor å la seg fornedre, vokser hun som menneske og gjør opprør mot umenneskeligheten i samfunnet. Boka er i utgangspunktet en lang monolog, historien om en kvinne som en hel natt forteller om livet sitt til en fremmed mann. Gradvis får vi del i et ubønnhørlig tragisk liv, livet til en ung jente som lar seg ydmyke og ødelegge for kjærlighetens skyld, ødelegge på kropp og sjel, som hun sier. Boken ble en brannfakkel for den ugifte kvinnes rett til å være mor, for det ønskede barns rett til å få livsmuligheter.
Bokdetaljer
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2008
Format CD
ISBN13 9788242145055
EAN 9788242145055
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
42 81 23 7 2 1Bokomtaler
Dette er uten tvil en av de beste bøkene jeg har lest. Torborg skriver helt fantastisk. Det et språk så rikt og levende, og hun setter ord på stemninger som nesten er umulig å sette ord på. Smerten, fortvilelsen og håpløsheten til jenta er til å ta og føle på. For meg er dette skrivekunst av ypperste klasse. Hun må ha visst mye om menneskesinnet for å klare å skrive slikt.
Denne er vanskelig å omtale, og det er den fordi den var vanskelig å lese og samtidig umulig ikke å la seg røre av for hele boka er som en lang emosjonell monolog med små avbrudd av bokas andre karakter, mannen. Mannen treffer bokas hovedperson en kveld, hun blir med ham hjem og der, i løpet av natta, forteller hun sin fortelling. Og det er en fortelling om veldig mye, om fattigdom, livet i en liten bygd, om kjønnsroller og diskriminering, om graviditet og abort, om forbudt kjærlighet og uønsket kjærlighet og om livet på sitt værste og til tider, men veldig sjelden, beste.
Boka er fra 1940-50-tallet en gang og temaene er nok ikke fullt så dagsaktuelle lenger, heldigvis! Likevel er det mye gjenkjennelig her hva angår å være menneske, å savne, lengte, behøve kjærlighet og samtidig være redd for å være sårbar.
Fortellingen er vond, og grusom til tider. Samtidig er boka rett og slett vakker og dette er en bok jeg føyer inn på "skal lese flere ganger"-lista, for det er så mange fine og kloke setninger her. Det er en kort bok, og jeg må si heldigvis til det, for ja, dette er til tider ordkunst og det treffer, men samtidig er det begrenset hvor lenge en kan lese en slik monologaktig bok uten å falle av, særlig når det er mye "tankekjør" og "rot" (hermetegn fordi jeg ikke finner rett ord, og fordi jeg skjønner at dette er bevisste virkemidler fra forfatterens siden og de fungerer godt!). Jeg vil si at boka er ganske perfekt i sin lengde, ikke er ord for mye, eller for lite.
Kort oppsummert: en skikkelig perle av en bok som fortjener å leses av flere! Nydelig språk, rørende historie, viktige tema (selv om de ikke lenger er like aktuelle , eller kanskje nettopp derfor, fordi vi bok trenger å minnes på at det vi tar for gitt ikke egentlig er gitt!)
Samfunnskritikken i denne boka kan være utdatert. Hvor mange forfattere har vel ikke tatt oppgjør med småbyens og bygdas sneversyn og fordommer? Likevel er det en svært engasjerende og åpenhjertig bok om en svært ung kvinnes komplekse forhold til kjærlighet og seksualitet. Et originalt trekk ved denne boka er at den har to "jeg"-stemmer, først og fremst en kvinnelig, men også en beskjeden, ikke-dømmende mannlig lytter.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Brit Honningsvåg
Anne Nelly GilsåmoSitater fra dette verket
Solfrid siterer Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas (side 27)
13:09, 10. oktober 2010 4 har det som favoritt.
Tenk deg en hekk. En lang rad med trær plantet ved siden av hverandre, av alle tresortene vi kjenner her hjemme, gran og furu og older og bjerk og alle de andre. Om hverandre. Men alle, alle sammen beskåret og beklipt aldeles ens, så de danner en sammenhengende flate bortover. Så blir det plutselig plantet et tre som ingen kjenner, en sort som ikke pleier vokse på de kantene. Og hagesaksen biter ikke plutselig, det treet der er ikke til å skjære samme fasong på som alle de andre i hekken. Så gir de seg til å file og hakke for å få treet ens. De ødelegger barken og ødelegger margen, men maken til de andre blir det ikke.
Stig T siterer Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas
11:11, 10. juni 2024 Ingen har det som favoritt.
Samfunnet er en domstol hvor alle er dommere og anklagere, og få er forsvarere.
Hedvig siterer Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas (side 10)
17:40, 11. november 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 1
En menneskesjel er en ting, som bare har betydning for den som selv har en sjel. En stor del av menneskeheten har ingen. Og de som har en, tar seg vel i vare for å utlevere den. Det er derfor opplevelsen er så voldsom, når en ved et førstegangs møte kjenner berøringen av det man kaller et menneskes sjel.
Marit Indgul siterer Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas (side 113)
06:19, 4. august 2014 Ingen har det som favoritt.
For vi vet jo ikke av noen annen Gud enn naturlovene, enn livet. Og vi krenker livet selv. Verden er blitt bygd skjevt, med noe slags innretning som gjør en mengde mennesker til jagete dyr i tilværelsen og et fåtall som har det svimlende godt og ikke kan skjønne at ikke alle de andre er glade for det og gjerne lot seg piske til døde for det. Og selve dette er vold mot livet synes jeg. Det er ikke naturens mening at det skal være slik. For naturen har nok til alle.
Marit Indgul siterer Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas (side 133)
06:24, 4. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Han sa, her henter de fattige sin rikdom, her henter de svake sin styrke. Hit går den redde og finner håp. Og må en ikke bøye sitt hode for en makt som kan gi menneskene en rikdom som ikke fins og en styrke som svekker dem i samholdet og et håp som fratar dem alt håp for dette liv?
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Noen titler griper fast i meg, gir ikke slipp. Dette er titler som lever sitt eget liv, nærmest fristillet fra boken som bærer dens navn. De er diktverk i seg selv - og skaper sine egne bilder.
Her var det vanskelig å begrense seg; mange sterke titler meldte seg på. Listen er klart subjektiv, avspeiler mine preferanser.
Venter spent på forslag og synespunkter fra dere! Noen jeg har glemt? Noen som ikke skulle ha vært her?
NB - det er tittelen, ikke boken, som har gjort seg fortjent til en plass på denne listen.
Her har jeg et problem, skal jeg kommentere bøkene eller titlene? Hva mener dere?
Dette er noen av de klassikerene som jeg har lest og som jeg gjerne anbefaler.
De er uforglemmelige, til ettertanke og rett og slett bare veldig gode : )
Favorittbøker kjøpt for 5 og 10 kroner stykket hos bruktforhandleren :)
Det trenger ikke være dyrt å være bokelsker :)
Jeg har fått tak i Torborg Nedreaas' bøker til halv pris av en allerede lav pris.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
- 8.
- 9.
- 10.