Ingen hylle
2014
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
1968, Pennsylvania, USA. Martha bor alene, og en kveld banker to fremmede på døren. Hun lar dem komme inn, og oppdager at de har med seg et nyfødt spedbarn. Det viser seg at paret er på flukt, og når vaktene kommer gjemmer paret barnet i huset og ber Martha om å holde det skjult.
Omtale fra forlaget
1968, Pennsylvania, USA Regnet pøser ned og vinden uler gjennom trekronene, dadet plutselig banker på døren til Marthas hus. Hun bor alene, og tvilende bestemmer hun seg for å åpne. Utenfor står to fremmede. De sier ikke et ord, men skjelver av kulde og utmattelse, og deter noe ved dem som er annerledes.Martha tar mot til seg og lar den vakre jenta og den mørkhudede mannen komme inn, og det er først da hun oppdager at kvinnen holder rundt et nyfødt spedbarn.Martha vet ikke at både kvinnen og mannen har rømt fra en institusjon i nærheten og blir forfulgt. Da vaktene kommer til huset, gjemmer paret barnet. Mannen klarer å flykte og forsvinner i stormen, mens den unge moren føres brutalt bort. Før hun slepes av sted, rekker hun å hviske én ting til Martha: "Hold henne skjult..."
Forlag Silke
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788282700214
EAN 9788282700214
Omtalt tid 1960-1969
Omtalt sted Pennsylvania
Språk Bokmål
Sider 351
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fin bok men til tider litt kjedelig, og litt lite troverdig. Tok seg opp mot slutten.
nydelig, trist og hjerteskjærende tragisk historie. fin bok!
Dette er en meget sterk historie, som rørte meg og ga refleksjon. Det er helt klart en fordel at vi skal tilstrebe å ha et samfunn med færrest mulig institusjoner. Jeg synes dette er en veldig vakker bok.
Dette var en bok som rørte meg dypt. Mennesker på institusjon som lever under kummerlige forhold, men som ikke gir opp håpet om et bedre liv. Om kjærlighet og lengsler...
En natt i 1968, Pennsylvania i USA: Det banker på døren til Marthas hus og utenfor står en mann og en kvinne – de sier ikke et ord, men Martha bestemmer seg for å ta mot til seg og inviterer dem inn. Da først oppdager hun at kvinnen holder et nyfødt spebarn. Det Martha ikke vet er at disse to har rømt fra en institusjon i nærheten og at de blir forfulgt. Da vaktene finner dem, gjemmer paret barnet, mannen rømmer og idet kvinnen blir ført bort, hvisker hun til Martha: «Hold henne skjult…»
Og så følger vi disse fires skjebner opp gjennom årene. Vi får lese om uverdige forhold på institusjoner, om en døv mann på rømmen – som blir misforstått og tatt for å være en tomsing fordi han ikke klarer å gjøre seg forstått. Og vi følger Martha og den lille jenta mens de holder seg skjult og jenta vokser opp.
Dette skulle være en fantastisk flott og vakker bok – men den falt ikke i smak hos meg. Tiden fra jenta ble plassert hos den gamle damen og til slutten av boka var til tider utrolig kjedelig å lese seg gjennom, og det ble endel skumlesing. Handlingsmønsteret var veldig forutsigbart, og selvfølgelig var slutten akkurat slik jeg hadde sett for meg idet jeg leste de aller første sidene i boken.
Av andre har jeg forstått at noe av det som gjorde inntrykk med boken, var innsikten man fikk ved å lese om behandlingen man fikk på institusjoner på denne tiden – men i lys av min interesser for saken, var dette noe jeg allerede visste. Kanskje det var noe av grunnen til at den ikke satte sine spor i meg – så nei, dessverre ingen stor leseropplevelse for min del…
Les flere bokanmeldelser på ritaleser.com
Kom aldri ordentlig igang med denne. Mulig jeg prøver igjen en annen gang.
En regnfull kveld i 1968 banker det på døren hos den pensjonerte lærerinnen Martha. Utenfor står to fremmede med gjennomvåte tepper tullet rundt seg. Hun slipper dem inn, og til sin overraskelse ser Martha at de har med seg et nyfødt barn. En stund etter banker det på døren igjen. Det er menn som jobber ved institusjonen hvor de to fremmede har rømt fra. Mannen klarer å rømme, mens kvinnen blir ført bort, men hun klarer å formidle til Martha at hun må ta vare på barnet.
En gripende historie!
På landsbygda i Pennsylvania, USA i 1968 bankar eit ungt par på døra til Martha, som bur aleine. Ho kjenner dei ikkje, men sidan det plaskregnar ute, let ho dei kome inn. Ho legg merke til at dei har eit lite spedbarn med seg. Ikkje lenge etter kjem vaktene frå ein institusjon som ligg i nærleiken på Marthas dør, og tek med seg den unge kvinna. Mannen klarer å rømme ut av eit vindauge. I det kvinna vert dregen ut av huset, kviskrar ho til Martha: ”Ta vare på henne!”
Dette er ei sterk historie med rot i verkeleg, amerikansk samtidshistorie. Vi får følgje Martha og korleis ho tek vare på barnet, samstundes som vi også følgjer korleis den unge kvinna og den unge mannen får det vidare.
Nei å nei, for en tragedie! Og da mener jeg ikke historien, skjønt den er tragisk nok. Jeg snakker om dårlig språk, springende komposisjon, gjentakelser, langtekkelige skildringer, overtydelige detaljer. Det språklige kan til dels skyldes oversetteren - hun bommer ofte på da/når, de/dem og liknende grammatikkregler, men originalteksten kan heller ikke ha vært noe språklig mesterverk.
Historien kunne ha blitt både spennende og rørende, men jeg ble så distrahert at jeg gikk glipp av en bra leseopplevelse. Dette var bare trist.
En regnværsdag kan faktisk være en veldig viktig dag. Og et lite håp er ikke så lite, for det kan få et fortapt håp til å føles mindre trist.
Martha la hånden under det lille hodet og strøk over det tynne håret. Barnets ansikt virket mer uttrykksfullt for hver gang Martha så på det, slik bøker avslører nye dybder når man leser dem om igjen.
Himmelen gråt utenfor, og hun tenkte : En regnværsdag kan faktisk være en veldig viktig dag. Og et lite håp er ikke så lite, for det kan få et fortapt håp til å føles mindre trist.
Senere i dag vil hun se ut av vinduet og få øye på en kvinne og en gutt nede på stranden. De vil gå mot fyret, og solen vil få krøllene deres til å glitre. De vil ringe på døren. Men foreløpig er denne dagen som alle andre dager.
Men tankene hennes akselerte videre, så langt at de traff en sving, ble kastet tilbake og suste bakover i tid.
Eg er redd for å døy med uleste bøker på hylla; det kunne eg ikkje levd med, sjølv ikkje somedaude. Her er ei oversikt over det som blei lest i 2015.
Sortert etter rekkefølgjen dei blei lese
Bøker hvor handlingen i en og samme bok er plassert i flere tidsrammer. Utstilte bøker i biblioteklokalene februar 2016.
Spennende å se hvor mange av disse bøkene jeg kommer til å lese.