Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Landstrykere er første bok i August-trilogien, og er en roman med humor og overskudd. Her skildres møtet mellom den lille nordlandsbygda Polden og den nye tid, i Augusts skikkelse. Vi opplever brytninger mellom omstreiferen og den fastboende, mellom ønske om forandring og trang til stabilitet. Over mengden rager August, en sjarmerende fantast og skrønemaker.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2008
Format CD
ISBN13 9788242119766
EAN 9788242119766
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Se for deg en fyr som er så rastløs at han får duracellkaninen til å virke som en sofagris. Møt August, hovedpersonen i Hamsuns klassiske roman Landstrykere. Han er som den nordnorske versjonen av en eventyrlysten backpacker, minus Instagram-kontoen og selfiestangen. August, denne karismatiske landstryker-kongen, tar oss med på en reise gjennom Norges rurale landskap på slutten av 1800-tallet. Han er konstant på jakt etter det neste store eventyret eller den neste gale forretningsidéen. Sammen med sin lojale, men akk så lett påvirkelige venn Edevart, kaster August seg ut i de mest usannsynlige prosjektene. Det er som en episode av Skaperen, eller Shark Tank der ingen får noen investeringer, og alle ender opp med å lure på hva de egentlig driver med. Hvis du noen gang har lurt på hvordan det var å være en del av overgangen fra hest og kjerre til industri og jernbane, så gir boka deg et fascinerende (og til tider komisk) innblikk. Hvis du er ute etter en roman som kombinerer eventyrlyst, humor og en dose norsk historie, er Landstrykere et perfekt valg. Romanen som fortsatt er relevant i dag, med sine universelle temaer om søken etter mening, identitet og tilhørighet.
Artig gjensyn med Edvart og August i voksen alder.
Det var med svært store forventninger jeg tok fatt på denne boka, som av mange er beskrevet som den ypperste av alle Hamsuns bøker.
Handlingen foregår for det meste i nordlandsbygda Polden i 1860- og 1870-årene. August, en nokså mystisk skikkelse i den forstand at ingen vet noe særlig om ham, ankommer Polden med brask og bram. Bare det at han har gulltenner i munnen er oppsiktsvekkende. Og med ett skjer det faktisk noe i den stillestående bygda!
August forteller de utroligste historier, og man kan aldri vite hva som er rent oppspinn og hva som er sant. Plutselig kan han selv dementere det han selv har sagt. Han er litt av en sjarlatan; han lyver, snyter og setter i gang de utroligste prosjekter. Selv når ting går galt, har han alltid noen penger i bakhånd. Kanskje det er sant når han forteller om alt det godset han eier og som står i ulike fremmede havner i verden?
Edevart er svært fascinert av August, og sammen reiser de land og strand rundt for å selge diverse rariteter. Av og til må de flykte fra en og annen bygd fordi folkene der har oppdaget at de er lurt, og det er ikke verdt å utsette seg for å bli banket opp og det som verre er. August har ingen god innflytelse på Edevart, som er mer trygghetssøkende enn August, som søker risiko og elsker å drive med spekulasjoner.
Joda, denne boka er både nydelig skrevet og faktisk ganske interessant. Når jeg likevel opplevde å bli nokså skuffet (vel og merke i forhold til de forventningene jeg hadde), så tror jeg dette har noe med oppleseren å gjøre. Arne Thomas Olsen leste så utrolig tregt at jeg holdt på å gi opp flere ganger. Det er faktisk ganske utrolig at det går an å bruke 21 1/2 time på å lese en bok som ikke er tykkere enn om lag 350 sider!!! De neste bøkene i triologien vurderer jeg derfor å lese selv.
I det dette skrives, skal den nye vinden bygge vindturbiner på Fosen, fiskeriforvaltninga strides med små lokale og store sentrale aktører. Maktstrukturer langs kysten trues er i endring. Gode ideer blir slått ned, andre blir realisert. Sjarmører, handelsreisende, eventyrere, kvakksalvere og sjarlantaler kommer og går. Vakre kvinner er vakre, andre er det ikke, men hvem som kan stole på hvem, og hvilke som får et lykkelig liv, er det fortsatt vanskelig å spå på forhånd - nå 90 år etter at boka kom ut.
Det er vel desse faktorene som gjør at enkelte bøker blir klassikere. I tillegg til et godt persongalleri, god komposisjon og språkføring naturligvis.
I denne boka var Edevart den jeg sto nærmest, og Lovise Margrethe skulle jeg så gjerne blitt bedre kjent med - selv om det nok er August som blir huska best. Dette er den første boka i det som kalles August trilogien. Skal nok lese de to neste også, må bare ha noen andre bøker inn i mellom. Hamsun, den moderne romans opphavsmann, holder seg godt han, men det har jo vært skrevet mange gode bøker etter denne også som det er vel verdt å få med seg.
En virkelig god og underholdende roman av Hamsun. Denne synes jeg er på høyde med min favorittbok av Hamsun, Markens grøde, selv om dette er en helt annerledes bok. Den rastløse eventyreren August og hans venn Edvard tar oss med på reiser rundt om i landet, med deres stadige nye prosjekter om å skape store penger. Det er langt i mellom kjedelige øyeblikk i denne boka, det skjer noe hele tiden,og det er ikke langt i mellom at jeg må humre og le av Augusts stadige nye påfunn.
Har hørt boka som lydbok på fabel. Tror dette må være en gammel lydbokversjon, med innlesing på kassett med treigt bånd. Måtte skru opp lesehastigheten for å få normal lesehastighet.
God klassiker av Hamsun.
De pratet og pratet det over i sit forunderlige nordlandssprog, det var med mange påfallende ord, uventede ord, det var ravgalt indtil kunst, men det uttrykte deres meninger.
August var en storartet kramkar på denne tur, ham kom til byen med så godt som tom sæk og hadde store penger i lommen. På sin vandring hadde han ofte søkt til de gårder og steder hvor han tidligere hadde hat arbeide, folkene kjendte ham igjen og gjenså han gjerne, han var aldrig blit avskediget, men hadde forlatt hvert sted av egen fri vilje, hadde bare hver gang git efter for sin vandrelyst og sin ustadighet og sagt farvel.
Han August er også en av dokker som seiler og seiler og ingen steder er ifra, og når han engang dør så legges han vel i fremmed jord.
Grågåsa kom i mars, denne underfulle plog av vinger og fugleprat under himmelen som hans mor og far hadde lært ham å ta av luen og stå stille for.
Norge er ikke lite, Norge er meget langt.
Da skipper Skåro ble borte i en myr nordpå hadde det ingen større følger sørover end en notis i bladene.
Grænden derimot er liten, grænden er trang.
Når en mand der går tilbunds i en myr så mindes grænden det længe og taler om det og skyr myren og fylder børn og voksne med rædsel.
Det går, visst går det. Alting går, men noget går jo – under. Det kan ikke være anderledes.
Lykkelige mennesker! Det er også noget å være næsten intet.
De manglet litt søvn, ellers intet
Hvad var iveien med Edevart? Hans hænder var store, hans sener i orden, men hans sind var splittet. Her seilte han væk tom og hjemløs, han var litt isenn blit fra intet sted, hvorhelst han flakket om drog han røtterne efter sig.
De stængte dørene og rodde bort, stedet var utdød igjen, ingen så efter dem, bare suset fra fossen fulgte dem utover viken
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.
God norsk og internasjonal litteratur som handler om havet og/eller skipskultur, uansett sjanger (innen det skjønnlitterære).
Begynner med romaner jeg selv har/har lest, men kom gjerne med forslag.
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Det han skrev
Det han skrev
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!